Tålmodighet ga gull

– Jeg har måttet jobbe mye med meg selv og ha trua på det jeg holder på med, forteller Hanne Sofie.

Les også

Leo Bøe norgesmester igjen

Leo Bøe og Sunniva Øvre-Eide ble norgesmestere i ledklatring i helgen. Årets NM i Bergen hadde flere litt eksotiske navn på startlista.

Klønete og dårlig dybdesyn

Det var moren til Hanne Sofie som i 2021 kontaktet Grønhaug, etter å ha lest hans bok Sterk og skadefri. Hanne Sofie ville bli landets beste klatrer, men hadde et godt stykke igjen til å nå målet. Eller for å si det med trener Grønhaugs egne ord:

– Sant å si så var hun ganske klønete. Det er feil å si at hun er et stort klatretalent.

Han legger til at han så noe annet i Hanne Sofie som gjorde at han gjerne ville trene henne:

– Hun har er en fantastisk standhaftighet. Hanne Sofie ville bli best, og var veldig klar på at hun var villig til å gjøre det som trengtes for å nå målet. Evnen hennes til å holde ut de kjedelige treningene er formidabel.

Les også

Norsk gullbonanza

Med fem medaljer av den edleste typen ble Norge mestvinnende nasjon i helgens Nordisk i Gøteborg.

Klatret siden seksårsalderen

Hanne Sofie begynte å klatre da hun gikk i første klasse på barneskolen. Da hadde hun holdt på med terrengsykling i et par år.

– At jeg begynte med klatring var nok litt tilfeldig. Kanskje var det fordi mamma hadde klatret i studietiden. i starten holdt jeg på én gang i uka innendørs. Samtidig har jeg drevet med terrengsykling helt frem til for et par år siden, da jeg deltok i min siste konkurranse. Jeg likte både klatringen og syklingen, men etter hvert ble det mer og mer klatring.

Lysten til å konkurrere har vært der hele tiden. Som niåring deltok hun i Østlandscup og da hun var 13 begynte hun å stille i norgescup. I årene som kom ble det flere finaler og noen pallplasser, men hun kom seg ikke helt til topps.

– Mamma har alltid vært den som har kjørt meg på konkurranser og hjulpet meg med alt mulig. Men jeg tror hun skjønte hun ikke hadde så mye mer å bidra med når det gjaldt treningsopplegg. Så hun sendte Gudmund en e-post og spurte om han ville trene meg, forteller Hanne Sofie.

Samarbeidet skulle gi frukter. Men det skulle ta tid. Og nettopp tid, tålmodighet og langsiktig tenkning er viktige ingredienser i trenerfilosofien til Gudmund Grønhaug, som tilbyr treningsprogram gjennom firmaet klatretrening.no.

Den mørke siden

– Det er ikke hver konkurranse eller hver treningsøkt i seg selv som er viktig. For å si det med Star Wars-terminologi, så er de kjappe løsningene «the dark side». Det kan handle om å velge de rutene som passer deg på trening. Men det kan også dreie seg om å tro at det er vektreduksjon som skal få deg til topps.

Les også

Åtte år uten landslagstrener

Det norske seniorlandslaget har ikke hatt en egen trener på over åtte år. Landslagsutøvere etterspør mer treningstilbud og helseoppfølging.

Trener Grønhaug er spesielt opptatt av å ivareta de unge utøverne når det gjelder skoleprestasjoner, et trygt forhold til mat og sosialt liv. Dette krever i følge Grønhaug et godt samarbeid med utøvernes foreldre.

– Samarbeidet med foreldrene gjør at vi kan justere treningen opp mot skolearbeidet. Jeg har sagt til Hanne Sofie at hvis hun går ned i vekt eller at satsningen på klatringen går ut over skolearbeidet eller hennes sosiale liv, så trekker jeg meg. Vi må sørge for at ungdommene er friske og opplagte. Det krever at de spiser nok og at de sover nok, fastslår Grønhaug, som opplyser at han har sagt nei til å trene utøvere som ikke ønsker å inkludere foreldrene.

Kjølebag med mat

Hanne Sofie er også selv opptatt av å få i seg nok mat.

– Noe av nøkkelen er å lage seg gode matpakker. Noen dager drar jeg hjemmefra halv åtte om morgenen og kommer hjem halv ni på kvelden. Da må jeg planlegge og ha med mat til tre måltider. Jeg synes brødskiver er litt kjedelig, så det går mye i pasta og salater, som jeg tar med i kjølebag. Stort sett lager jeg maten selv, men ofte har jeg også med rester fordi mamma og pappa har laget i overkant mye mat til middag dagen før, opplyser 18-åringen, som går idrettslinja på Otto Treider videregående skole i Oslo.

– Jeg tror at om du skal bli god og samtidig ta en utdanning så må du gå på idrettshøyskole slik at du får godkjent fravær til konkurranser. Jeg ville i alle fall ikke ha klart det på en annen type skole, sier hun.

Les også

Talentfabrikken på Kolsås

Satsningen på en gruppe talenter i Kolsås Klatreklubb ga så gode resultater at satsningsgruppa og landslaget på et tidspunkt besto av samme gjeng. - Vi står ved et veiskille nå, sier trener Tina Johnsen Hafsaas.

Investerte langsiktig

– Når innså du at du kunne bli virkelig god?

– Jeg ble tatt ut på utviklingslandslaget i 2021 og 2022. Da jeg kvalifiserte meg til nordisk finale i led på første forsøk, så skjønte jeg kunne gjøre det bra i denne disiplinen. Egentlig har jeg alltid hatt fremgang. Jeg fikk en boost da jeg kuttet ut syklingen, og kunne konsentrere meg mer om klatring. Og så ble som sagt mye endret da jeg skjønte at jeg måtte investere i langsiktige resultater i stedet for å være opptatt av prestasjoner her og nå.

– Kan du si litt mer om akkurat det?

– Det handler om at det tar tid å bygge seg opp til for eksempel å tåle en større treningsbelastning. Jeg har treningsøkter jeg tror andre ikke har. Det har vært mye kapasitetstrening der jeg har ligget under pumpegrensa i 45 minutter i strekk for å få opp volum. Så har det vært mye fingerstyrke og generell styrketrening uten klatresko på. Dette har gjort at jeg nå tåler mye hardtrening. Nå kan jeg ha en hard økt mandag og tirsdag, en lettere økt på onsdag, og så en ny hard økt på torsdag, forklarer 18-åringen.

Mentalt krevende

Hun legger til at et viktig aspekt har vært å tåle å ikke være god i alle konkurransene hun har deltatt i.

– Det kan være krevende mentalt å delta i konkurranser der du vet du ikke er i form, fordi du prioriterer en viktige konkurranse kanskje to måneder senere. Så deltar du likevel for treningens skyld.

– Har du hatt øyeblikk av tvil?

– I norgescuprunden i Bodø klatret jeg i innledende runde dårligere enn jeg noen gang har gjort i en konkurranse. Jeg greide å karre meg til en finaleplass, men lå sist av de som hadde kvalifisert seg. På kvelden før finalen hadde jeg en samtale med mamma. Hun minnet meg på om a det var NM en måned senere jeg satset på, og at jeg bare måtte koble av og ta finalen dagen etter som treningsøkt. Jeg «skrudde av hodet», konsentrerte meg om pust og bevegelser og lot ting ellers gå på autopilot. Så vant jeg! Det var en ganske sjuk opplevelse, sier Hanne Sofie, som da vi snakker med henne er midt i en en velfortjent restitusjonsperiode.

Etter en hard treningssesong tar hun seg nemlig ofte ti til fjorten dager uten klatring i det hele tatt.

– Det er litt deilig, men jeg har jo lyst til å klatre også. Nå må jeg vente helt til neste søndag. Så jeg ligger litt og spreller.

Stort sett trener hun på Oslo Klatresenter gjennom uka fordi det ligger nærmest skolen hennes. I helgene varierer hun med turer på Gneis og Klatreverket.

«Footboard» på stua

En av de store manglene til Hanne Sofie har vært fotarbeidet. Samarbeidet mellom henne selv, treneren og velvillige foreldre førte til en oppfinnelse som skulle bøte på teknikken. Hjemme i stua har hun plassert det hun kaller et «footboard». Det er en én meter høy og én meter bred pyramideformet konstruksjon i kryssfiner med fottak på. Den er designet av Grønhaug og bygget av faren.

– «Footboardet» står på stua og brukes nesten hver dag. Det står i helling, nesten som en svavegg. Jeg prøver å gå oppover og bortover med full fokus på beina. Mamma er ikke så fornøyd med å ha den på stua. Men det er praktisk for konstruksjonen er hul inni slik at det er plass til å lagre vekter og annet utstyr. Dessuten bruker hun den jo litt selv også. Og om det gir NM-gull, så hvorfor ikke, smiler den ferske norgesmesteren.

Nå ser hun frem til neste sesong med NM både i buldring og tau. Neste år er det dessuten nordisk i Bergen. Da er hun senior.

– Hovedmålet mitt er å etablere meg som en god seniorklatrer i Norden. Så får vi se.