Drøm eller besettelse

Og det er ikke helt uvanlig å bli besatt når man har bestemt seg for å gå en rute. Det kan dreie seg om forelskelse i linja og bevegelsene, eller ønsket om å pushe grader.

OBS! Dette er del 1 av 2 om fenomenet prosjektering i sportsklatring. Del 2 handler om hvordan du går prosjektet ditt mer effektivt.

Blir du en bedre klatrer?

Et viktig poeng er at prosjektering ikke kun er for eliteklatrerne. Å jobbe med samme rute i lang tid kan være like spennende for en som vil gå fra 6a til 6b, som for en som skal gå sin første 9a+. Jo mer du må jobbe for å nå målet, jo deiligere er følelsen av å klippe ankeret etter å ha lenket sammen alle flyttene.

Så vi prøver igjen og igjen. Vi lærer oss sekvenser, optimaliserer bevegelser, finner ut akkurat hvor lenge vi kan stå og ta oss inn på et godt tak før hvilen begynner å suge mer krefter enn den gir. Ting som var umulige begynner plutselig å føles innafor. Så er det å vente på gode forhold, falle på et nytt sted, finne håp i et nytt fottak og prøve igjen. Det kan ta tid. Uker. Måneder. Og i noen tilfeller år.

Men er det verdt det? Blir du en bedre klatrer av å prosjektere?

– Om du vil finne ut hvor vanskelig du kan klatre, så er prosjektering en god idé. Men det er en stor misforståelse at man blir en fysisk sterkere eller teknisk bedre klatrer av å holde på med et prosjekt. Som regel blir man i dårligere form av å bare holde på med samme rute hele tiden, sier klatrer og trener Gudmund Grønhaug, som både har skrevet bøker om og forsket på klatreskader.

Han mener at de som vil bli bedre tekniske klatrere bør klatre mye onsight i stedet, for å få et størrre bevegelsesrepertoar.

– Jeg har ofte sett at de som bare er opptatt av å prosjektere for å presse gradene er dårligere teknisk enn de som prioriterer onsighting.

Han vil likevel ikke snakke ned prosjektering, som han tross alt har holdt på mye med selv også.

– Å finne seg et fint prosjekt kan være veldig gøy og motiverende, sier Grønhaug.

Å ta i når det gjelder

Landslagstrener Stian Christophersen mener langvarig jobbing med enkeltlinjer har fordeler utover det rent motivasjonsmessige. Et av de viktigste lærepunktene er å bli vant til å anstrenge seg maksimalt.

– Skal du gå noe hardt må du faktisk klare å ta i når det gjelder. Å jobbe med ruter som i utgangspunktet er for harde, lærer deg mye om egne styrker og svakheter. Det er mye som er overførbart fra prosjektruta til andre ruter eller buldre, sier Christophersen som også vektlegger verdien i å lære det mentale spillet.

– Nervøsitet, spenningsregulering, indre dialog – alt dette blir viktig når man begynner å støte, sier treneren, som selv har mye egenerfaring med å dedikere store mengder tid og ressurser til enkeltruter.

Tilbake i Spania er Ragnhild Eriksrud i arbeidet med Fish Eye blitt godt med både med katalansk kalkstein og seg selv. Hun beskriver prosessen som en reise av opp-og nedturer.

Det kjipe presset

– Å jobbe med et langvarig prosjekt er morsomt, spesielt i starten. I denne delen av prosessen leker du rundt og prøver å finne ut av flyttene uten noe press. Du nyter de små fremgangene, får til stadig flere flytt og begynner etter hvert å kunne lenke sammen sekvenser fra bolt til bolt…

Hun tar en liten pause før hun fortsetter.

– Men så kommer det et tidspunkt der du begynner å få det til så bra at det er på tide å ha seriøse forsøk. Da øker presset. Du vet du egentlig kan få det til, kanskje har du et bra highpoint som det er vanskelig å komme tilbake til…

Det er så mye som må klaffe: Forholdene må være gode, du må være uthvilt, og hud og hode må være på plass.

– Denne delen av arbeidet med en rute er faktisk litt kjip, sier Eriksrud.

 For et par uker siden hadde hun et veldig godt forsøk «helt ute av det blå», som hun sier.

– Da er det et mentalt spill å komme seg tilbake og gå det siste cruxet.

Fish Eye byr først på en 40-50 flytt lang 8a+-sekvens før du møter det første cruxet, omtrent halvveis opp ruta. Deretter følger et 7B-bulder, og så ytterligere 20–30 flytt med jevn 8a-klatring før det tekniske og krimpete sistecruxet. I tillegg har været vært en utfordring.

– Det har regnet veldig mye. Det er en krimp på sistecruxet som ofte er våt, men det ser du selvsagt ikke nedenfra, så du må helt opp for å sjekke. Dermed har det blitt mye trening på resten av ruta, og lite på det vanskeligste partiet.

Greit å gi opp

Når går et prosjekt fra å være en drøm til å bli en besettelse? Psykolog og klatrer Andreas Klarström advarer om at selv om prosjektering kan være givende, kan det også være nedbrytende både sportslig og menneskelig. Forholdet til prosjektet kan få en tvangsmessig karakter.

–Det er mange fallgruver å gå i. Jaget etter prestasjon og status kan bidra til at klatregleden forsvinner. Ambisiøse prosjekter kan også føre til stagnasjon, sier Klarström.

Han peker på at det finnes både utviklende og destruktiv prosjektering.

– Da jeg bodde i Trondheim så jeg folk som bare hang i selen og børstet tak på det samme 7C-prosjektet i årevis. Jeg lurer på hvor mye mestring og utvikling det ga dem, sier Klarström, som mener vi lever i en kultur der man aldri skal gi opp.

– Men å gi opp kan være en veldig god avgjørelse av og til. Hvis det er et prosjekt som er dårlig og gir bare frustrajon og ingen glede, bør man heller finne seg et nytt, sier psykologen.

Belastende fokus

Følelsen av frustrasjon kan Ragnhild Eriksrud kjenne seg igjen i. Hun innrømmer at ensidig fokus på én rute kan være ganske belastende.

– Det er mye som handler om denne ruta nå. Jeg har vært nær det helt mørke. Når du er på tur så er det vanskelig å legge bort prosjektet en stund, for du har jo en tidsfrist i form av hjemreisedato. En pause hadde nok vært bra, men det er bare tre uker igjen av turen og det er meldt mer regn, sier 33-åringen.

Likevel har hun holdt ut. For hun har fortsatt troen på at hun en dag skal greie å lenke sammen hele ruta. Da gjelder det å holde hodet kaldt og få glede av prosessen.

Hun sier at å holde på med et så omfattende prosjekt er «mentaltrening 24/7.» Hun har lest boka Mind Gym av Gary Mack, som har hjulpet hennes mye. Her finner hun eksempler på idrettsutøvere og hvordan de har håndtert frykt og dårlige dager.

Hun trekker særlig frem positivt selvsnakk, det å fokusere på øyeblikket, og det å håndtere frykt og usikkerhet – som temaer hun jobber med underveis i prosjekteringen.

– Av og til må jeg minne meg selv om at et prosjekt per definisjon skal være vanskelig. Det er jo derfor det betyr noe.

OBS! Dette er del 1 av 2 om fenomenet prosjektering i sportsklatring. Del 2 handler om hvordan du går prosjektet ditt mer effektivt.

LES OGSÅ

Slik blir du en bedre klatrer

Jo bedre og sterkere du er, jo større er spekteret av ruter og buldere du kan prøve deg på. Her er tips til å bli en bedre klatrer - både fysisk og psykisk.

Ragnhild Eriksrud har gått Massih Attack (8b) i Flatanger

Ragnhild Eriksrud gikk Massih Attack (8b) i Flatanger for en ukes tid siden, og med det er hun 14 norske kvinne som har gått 8b eller hardere.

Slik topper du klatreformen

Snøen smelter og klippene tørker over det ganske land. Hvordan topper vi formen for å gå fjorårets prosjekt eller for å perse onsight? Vi har snakket med klatretrener Stian Christophersen.

Historien om Fuglesang-prosjektet (9a)

I tjue år har en stolt, førti meter lang, nær vertikal granittlinje i Lier motstått alle klatrere. Første gang Erik Grandelius (29) jobbet med ruta, var for fem år siden. For fire år siden la han den mer eller mindre vekk etter at to tak knakk. I februar i år bestemte han seg for å gjenoppta prosessen. Dette er historien om Fuglesang-prosjektet.

– Min største mentale utfordring noensinne

Etter at Jakob Schubert klatret ruta Project Big i Flatanger, ga han ruta navnet B.I.G og grad 9c. Klatring fikk et intervju med den østerrikske verdensmesteren og æren av å kjøpe perse-is.

Forbered deg før du friker ut!

– Å takle farlige situasjoner handler mye om hva du gjør før episoden oppstår, sier militærpsykolog og klatrer Andreas Espetvedt Nordstrand.