Slik går du prosjektet ditt

Finn en artig rute!

Det ligger i sakens natur at et klatreprosjekt tar tid. Derfor er det en god idé å velge et prosjekt som tilbyr mer enn at graden gir deg prestisje i kameratgjengen. Finn deg heller noe du ønsker å få til fordi bevegelsene er fine og linja tiltrekkende. Det hjelper også om det er trivelig på cragget. Du skal jo komme tilbake gjentatte ganger for å finne ut av beta og lenke sammen sekvenser.

– Jeg skiller mellom ruter der jeg trenger flere forsøk og genuine prosjekter. Sistnevnte skal føles nesten umulig første gang jeg er på ruta. Jeg må forvente å holde på lenge, kanskje gjennom en hel sesong eller flere. Et langsiktig prosjekt er så hardt og milevis unna å gå på de første forsøkene at du må trene spesifikt over tid for å få det til, sier klatretrener og forfatter Gudmund Grønhaug.

Bruk første økt smart!

På ruter du tror du kan onsighte, er det selvsagt bare å klemme til fra start til toppanker. Men når det dreier seg om et prosjekt er det lurest å legge igjen fandenivoldskheten ved innsteget.

– Jeg ville brukt første økt på å prøve alle flyttene. Hvis du har valgt et hardt nok prosjekt får du sannsynligvis ikke til alle enkeltflyttene den første dagen. Kanskje må du bruke flere økter før du finner ut hvordan du skal gjøre alle bevegelsene, sier klatretrener Grønhaug.

Den 42 år gamle klatreren Dan Mirsky, som nylig ticket 9a-ruta Shadowboxing i Rifle, Colorado, har skrevet en rekke tips til prosjektering på trainingbeta.com.

Han anbefaler at du prøver å glemme eget ego i den tidlige fasen. («Ego» er i denne sammenhengen den indre stemmen som prøver å få deg til å tro at andre står og dømmer deg fordi du tar tak i slynger, roper «hold!» etter hvert eneste flytt, eller ber sikreren om å sende opp cheatsticken).

Dette er en research-fase der alt er lov, unntatt chipping eller annen manipulering av fjell og bolter.

Ta deg god tid til utforskningen av effektive beta!

Jakten på en god metode

Apropos beta: Det kan være lurt å innhente informasjon om bevegelsene i forkant. Slik info kan eksistere i form av video-beta på nett, eller komme fra samtaler med klatrere som har gått ruta før deg. Men det er viktig at du ikke låser deg fast i andres metoder. Sannsynligvis må du finne en beta som passer egen kropp og klatrestil.

– Jeg ville først og fremst ha brukt andre klatreres beta som inspirasjon, og være veldig klar til å se bort fra den når jeg er på ruta. En slik holdning bør du også ha til de betaene du selv finner. Vær alltid åpen for nye løsninger, sier Grønhaug.

Paul Roberts skriver på Mojagear.com om forskjellen på det han kaller mega- og mikrobeta.

Megabeta er de store, åpenbare bevegelsene som hånd- og fotplasseringer, mens microbeta involverer finjusteringer som kroppsspenn, fingertrykk og pust. Her kommer visualisering inn i bildet. Visualisering skjer med lukkede øyne og betyr at du ser for deg hvordan du går ruta. Dette kan du gjøre både på cragget, hjemme i stua, og i senga før du sovner.

– Her kan du virkelig gå ned på detaljnivå, forestille deg følelsen av å sette foten på akkurat den krystallen, kjenne krimpen mot fingertuppene og se for deg hvordan du beveger hele kroppen mens du catcher, sier treneren og fortsetter:

– Jo nærmere du kommer virkeligheten i en visualisering, jo bedre fyrer du opp de nervebanene som øker arbeidsminnet. Du kan gjerne mime bevegelsene mens du visualiserer, selv om du ikke trenger å gå helt opp på Adam Ondra-nivå. Han lå på golvet og «klatret», mens en fysioterapeut dro ham i armer og bein mens han prosjekterte Silence i Flatanger.

Del opp ruta i seksjoner!

Den anerkjente klatretreneren Eric Hörst har også skrevet om effektiv prosjektering. Han anbefaler på trainingforclimbing.com å dele opp ruta i tre til fem seksjoner («chunks») som går fra hvilepunkt til hvilepunkt. Hver seksjon må behandles som en treningsenhet. Crux-sekvensen må øves inn så godt at den etter hvert går nærmest automatisk.

Dette er en fremgangsmåte Gudmund Grønhaug også anbefaler.

– Hvis det er en pumpende rute og cruxet ligger høyt, så er det lurt å ha noen dager der du bare øver på den delen som krever utholdenhet, og så har du andre dager der du «jukser» deg opp og konsentrerer deg om cruxet. Poenget med å dra deg opp etter slyngene er å være fresh til å øve på de sekvensene du er usikker på.

I denne sammenhengen blir det viktig å behandle hvilene som en del av ruta.

– Lær deg hvor og hvordan du kan posisjonere deg for å riste ut, og hvor lenge du tåler å stå på en hvil før det virker mot sin hensikt.

Kjipe forhold

– Et kontraintuitivt tips er å jobbe på ruta også når det er dårlige forhold eller når du er sliten. Forbedringer under slike forhold øker sjansen for å lykkes når alt stemmer, sier Grønhaug.

I forlengelsen av dette argumenterer treneren for å lære seg å gjøre cruxet uten å ta i maks.

– Det lønner seg å holde igjen litt, og finjustere bevegelsene så mye at du ikke er avhengig av å være uthvilt når du kommer nedenfra. Du må ha såpass kontroll at du greier cruxet med pump i armene. Av samme grunn må du selvsagt klatre mest mulig energibesparende på de enklere delene av ruta.

Hold hodet kaldt!

Når du begynner å få kontroll på sekvensene, og den i utgangspunktet altfor harde ruta begynner å føles innenfor rekkevidde, har du kommet inn i den siste fasen av prosjektet: Sendetid. Da gjelder det å passe seg for mentale feller.

– Det mange gjør feil er å knyte seg inn i tauet med tanken om at  «nå skal jeg faen meg gå den», advarer Grønhaug.

Stress og overtenning bidrar til mer nervøsitet, noe som gjør det vanskeligere å klatre godt. For å være mentalt til stede kan du lede oppmerksomheten mot forbedringspunkter fra forrige forsøk.

– Det kan være små ting: plassere foten litt bedre, holde et grep annerledes, klippe mer effektivt, eller hvile smartere. Når du hele tiden har noe spesifikt å fokusere på, engasjerer du hodet på en måte som demper nervøsiteten, forklarer treneren.

Vær snill med deg selv!

Om du etter gjentatte forsøk i «sendefasen» ikke greier å gå ruta, kan motivasjonen få seg en knekk. Psykolog og klatrer Andreas Klarström har flere gode råd om den mentale biten av et prosjekt.

– Se etter små tegn på utvikling, at du kommer litt høyere, eller kjenner på mestring. Hvis det eneste målet for suksess er å gå ruta, er du på ville veier. Vær snill med deg selv og unngå negativt selvsnakk underveis, sier psykologen.

Noen lar det til og med motgangen gå så hardt innpå seg at det går utover livskvaliteten. I den andre artikkelen vi skrev om prosjektering advarer Klarström mot å få et tvangsmessig forhold til å fullføre.

– Det er bedre å gi opp prosjekter som bare gir deg frustrasjon og heller bruke tiden på annen klatring. For å bli bedre er det ofte lurt å repetere ruter og buldre. Det viktigste er å ha det bra med seg selv når man klatrer.

Premien

Å prosjektere kan være frustrerende, repetitivt og krevende. Du må stå i motgang og vende tilbake igjen og igjen, selv når progresjonen føles minimal. Nettopp derfor smaker det så uendelig mye mer når du endelig går ruta etter utallige forsøk.

Gledesfølelsen ruser gjennom kroppen. All tiden, alt strevet og all tvil får i oppløsning i dette mestringsøyeblikket.

Så dukker tanken opp:

«Hva blir mitt neste prosjekt?»

LES OGSÅ

Historien om Fuglesang-prosjektet (9a)

I tjue år hadde en stolt, førti meter lang, nær vertikal granittlinje i Lier motstått alle klatrere. Første gang Erik Grandelius jobbet med ruta, var for i 2015 år siden. I 2016 siden la han den mer eller mindre vekk etter at to tak knakk. I februar i 2020 bestemte han seg for å gjenoppta prosessen. Dette er historien om Fuglesang-prosjektet.

Hvordan bli en bedre klatrer når du ikke orker å trene

Å følge et treningsprogram er smart, men mange av oss dropper raskt ut av den rutinen. Det rokker på sett og vis ved roten på det vi egentlig holder på med – å klatre for klatringens del. Her er tips til hvordan du allikevel kan få fremgang.

Slik blir du en bedre klatrer

Jo bedre og sterkere du er, jo større er spekteret av ruter og buldere du kan prøve deg på. Her er tips til å bli en bedre klatrer - både fysisk og psykisk.

Leo Bøe og Henning Wang med harde bestigninger i Spania

Det er tydeligvis god oppdrift i Villanueva del Rosario i Spania om dagen. Leo Bøe har hatt en kjapp bestigning av en 8c, og Henning Wang har blitt med i 9a-klubben.

Mannen som skal bekrefte 9c

Vi har vært i Flatanger og møtt den vesle italienske politimannen som håper å bli verdens første som repeterer - og bekrefter - den vanvittige klatregraden 9c.