Åtte år uten landslagstrener

– Selv om jeg ikke har vært med så lenge, så savner jeg oppfølging i form av at noen som snakker med oss både som trener og støtteperson, sier Regine Storå.  

Lenger nede i saken kan du lese at Norges Klatreforbunds mål er å få på plass trenere på alle landslag og disipliner innen utgangen av 2032.

Les også

– Kjempegøy med semi

Regine Storå deltok i helgen sammen med Anne Ackre på europacup i buldring arrangert i Liebana, Spania. De to tok turene alene for å delta på det som var årets andre stopp i europacupen for seniorer. 

Regine Storå har konkurrert internasjonalt siden hun var 16. Den nå 22 år gamle konkurranseklatreren mener det ikke er så mye som har endret seg i praksis siden hun offisielt kom på landslaget i fjor. Her er NKFs oversikt over de norske landslagene i klatring.

– Den eneste forskjellen er at jeg som landslagsutøver har rett til å delta i de konkurransene som NKF har plukket ut. Den økonomiske støtten er fortsatt veldig begrenset.

Landslagskollega Ingrid Kindlihagen er enig i at støtten er begrenset, men har forståelse for at NKFs økonomiske midler til toppidrett er små.

– Vi snakker om mangel på midler både til trener og økonomisk støtte.

Konkurrerte på eget initiativ

Kindlihagen mener at det å være på landslaget først og fremst handler om å få en av plassene i Norges kvote under internasjonale konkurranser.

– Hvis man blir tatt ut i konkurransene der NKF ønsker at Norge skal være representert, betaler forbundet for fly og opphold, og så må vi betale en egenandel på 2500 kroner. Andre konkurranser må vi i utgangspunktet organisere og betale i sin helhet selv, selv om jeg har fått litt støtte til enkelte andre konkurranser, sier Kindlihagen.

Les også

Ingrid Kindlihagen best i årets første verdenscup

I Kina braket det løs med årets første verdenscup i både buldring og led. Fra Norge deltok dameduoen, som stod for majoriteten av norsk konkurransedeltagelse i fjor, Ingrid Kindlihagen og Regina Storå.

De siste par årene har Regine Storå og Ingrid Kindlihagen konkurrert mye på eget initiativ.

– Da har vi booket reise og betalt alt selv. Vi stiller liksom med litt andre premisser enn tyske deltagere som bare dukker opp på flyplassen, og får betalt hotell og taxi til arenaen, sier Storå.

 – De fleste andre land har mye større økonomiske ressurser og et mer helhetlig opplegg enn det vi har i Norge, legger Kindlihagen til.

Lite oppfølging

I stedet for trener har andslaget i dag lagleder Patrick Pedersen, som er ansvarlig for å bestille billetter og påmelde utøvere til internasjonale konkurranser. Dessuten følger han utøverne til konkurransene NKF har plukket ut. Laglederen har ikke noe ansvar for treningsprogram eller annen oppfølging utover konkurransene.

– Det er ingen fra forbundet som følger oss opp gjennom året, og og det mener jeg burde være en selvfølge, sier Storå.

 Stian Christophersen var landslagstrener fra 2011 og ut 2015-sesongen. Han mener at dersom NKF virkelig ønsker å oppnå målene sine på konkurransearenaen er de nødt til å akseptere at den satsingen koster penger.

– Det er penger som må tas fra et annet sted i organisasjonen. Det har de aldri gjort, heller ikke da jeg var trener.

Ifølge Christophersen var det i perioden at NKF har vært nærmest en satsning innen toppidrett.

– Utøverne som har lyktes internasjonalt har gjort det uavhengig av NKF. Per i dag er det ingen struktur eller ressurspersoner og fasiliteter som muliggjør en helhjertet satsing på konkurranser internasjonalt, verken for juniorer eller seniorer, sier den tidligere landslagstreneren.

Både Regine Storå og Ingrid Kindlihagen trekker frem at de setter pris på landslagssamlingene som arrangeres et par ganger i året av NKF.

– Samlingene i regi av forbundet pleier å være veldig bra. I år er det én for buldring og én for led. Det pleier å være skikkelig opplegg med innleid rutesetter og konkurransesimulasjon. Det hender de leier inn trener også, enten fra Norge eller utlandet, sier Ingrid Kindlihagen.

Savner helsetilbud

En av de tingene som står Regine Storås hjerte nærmest når det gjelder hva hun savner som landslagsklatrer, er oppfølging av kropp og helse. Hun legger ikke skjul på at hun selv hadde et usunt forhold til vekt og mat, gjennom store deler av fjoråret.

– En av de virkelige store manglene på landslaget er et helseteam, at noen passer på at vi er friske, at vi spiser nok og er sunne. Man må ha en viss BMI (kroppsmasseindeks) for å få lov til å konkurrere, men kravet er ganske lavt.  Vi utøverne burde få profesjonell oppfølging av medisinsk personell, både når det gjelder psykisk og fysisk helse.

Hun har i ettertid fått hjelp for sine utfordringer knyttet til ernæring, ikke av NKF, men av Olympiatoppen.

– De stiller både med ernæringsfysiolog, psykolog og lege. Dessuten får jeg støtte fra eldre utøvere med tilsvarende erfaringer som de jeg har hatt. Det går mye bedre med meg nå, men problemene har gitt ettervirkninger ettersom dette sto på så lenge, sier Storå.  

NKF har plan på gang

Sportssjef og teamleder toppidrett i Norges Klatreforbund, «Nicki» Reino Horak, opplyser at forbundet ønsker å gi landslagsutøverne et bedre tilbud enn det de har i dag. Han var selv landslagstrener for Sverige før han ble ansatt i NKF i 2017.

– Hvorfor har ikke det norske landslaget en trener?

 – Det er et godt spørsmål. Det finnes flere årsaker. En av dem er at landslaget i dag ikke har et godt sted å trene. På de kommersielle sentrene har vi ikke adgang til å skru og endre på ruter. Da blir det vanskelig for en trener å kjøre et skikkelig treningsopplegg, sier Horak, som opplyser at NKF nå har en sportslig plan ute på høring hos klubbene nå.

 Et av punktene i planen er å få på plass et nasjonalt anlegg der forbundet fritt kan planlegge og gjennomføre trening og samlinger for landslaget.  Et annet er å sikre tilgang på ressurser og riktig kompetanse for landslaget - trenere, lagledere, rutesettere og støttepersonell/medisinsk personell - som kan drive med systematisk oppfølging og utvikling av våre landslagutøvere.

 – Jeg skal allerede i denne og neste uke ha møter om treningslokale. Å ha separat trener for juniorlandslag, seniorlandslag og paralandslag i både buldring og tau, med assistenttrenere, lagledere med mere krever millioner som vi ikke har budsjett til i dag.

 –  Men handler ikke dette også om prioritering?

 – Jeg tror vi har prioritert ganske bra. Vi må ta et steg i gangen. Paralandslaget har fra i år fått en egen trener og presterer bra. Så det går i riktig retning.

– Hva med helseoppfølging av utøverne?

– Her er også ting på gang. I dag er det kun krav om legeerklæring, men i 2025 skal alle på landslaget ha en helseattest. Kravene i helseattesten blir i henhold til kravene i det internasjonale klatreforbundet, pluss at vi her i Norge vil ha noen ekstrakrav. Landslagsutøvere som ber om hjelp skal få oppfølging, sier sportssjefen.

LES OGSÅ

Kindlihagen og Schröter til topps

I Trondheim ble det lørdag klatret norgesmesterskap i buldring. Favorittene slo til og kapret sin sjette og første NM-tittel. NM er en del av NM-uka hvor buldring ble klatret lørdag og led skal klatres mandag.

Rapport fra junior-VM i Russland

Russland stod for årets største internasjonale klatrearrangement. Det er ingen konkurranser som samler flere klatrere enn det Junior-VM gjør, og fra Norge var det en liten tropp på to utøvere som deltok. Mer spesifikt Haugaland Klatrelag.

Klatrelandslaget er klart

I Chambéry, Frankrike, ble det i helgen klatret europacup i buldring. Seks nordmenn stilte til start med henholdsvis fire damer og to herrer. Ingrid Kindlihagen ble beste norske utøver med sin 18. plass.

Tina Hafsaas: – Sats på de som vil nå toppen

Klatre-Norge skal vedta om det skal jobbes for et nasjonalt klatreanlegg. – Tilrettelegg for de som vil nå verdenstoppen, oppfordrer konkurranseklatrer Tina Johnsen Hafsaas.