KREVENDE KRUX: Dina Eivik klatrer til grep 33 under finalen i verdenscupåpningen i Salt Lake City. Foto: Slobodan Miskovic / IFSC
Lesetid: 3 minutter
Eivik konkurrerer i klassen RP2 damer, og de ble møtt med svært lange ruter. RP betyr at utøverne i denne klassen har begrensninger i rekkevidde, kraft og stabilitet, og Dina konkurrerer i nivå 2 i skalaen fra 1 til 3.
Eivik kvalifiserte til finale med 2. plass etter å ha fått poengsummene 47+ og 38+ i kvalifisering hvor hun ble nummer 4 på den ene ruten og nummer 2 på den andre. I finalen møtte de et crux på grep 33, og det var kun vinneren Jasmin Plank som passerte dette. Dina og de resterende finalistene fikk alle poengsum 33 og ble derfor skilt på kvalifiseringsresultater og de som lå likt der ble skilt på tid.
Dina Eivik klatret inn til 4. plass i VM i Moskva i klassen RP2. Eivik var fem flytt unna pallen i verdensmesterskapet.
Plank og Eivik har fulgt hverandre i flere år, og før Eivik etablerte seg på arenaen i 2022 med sin første seier var det stort sett Plank som vant det meste. Det siste året er det derimot Eivik som har stått øverst på pallen og står i dag som regjerende verdensmester. På sesongåpningen i helgen fikk Plank poengsum 50+ og sitt første gull siden 2022.
Dina forteller at sekvensen rundt grep 33 var krevende:
– Det var et vanskelig flytt som krevde riktig fotarbeid, sier Dina og forklarer at det er vanlig for klassen hennes at utøvere sliter med det md tanke på deres funksjonsnedsettelser og nedsatt styrke i føttene.
Dina Eivik (til venstre) med 2. plass i verdenscupåpningen i Salt Lake City. Her på pallen med vinner Jasmin Plank og bronsevinner Emily Seelenfreund. Foto: Slobodan Miskovic / IFSC
Rutene gjennom helgen synes hun var veldig kule, og forklarer at det denne gangen ble slått sammen tre klasser, AL1, RP1 og hennes egen klasse RP2, for konkurransen. Dette gjorde rutesettingen interessant.
– Rutene måtte tilpasses mange forskjellige utfordringer, AL er jo campusklatrere så det var interessant å se hvordan rutene ble tilpasset med tanke på dette, sier Dina.
Dina holder til i Trondheim og hverdagen består av trening på Grip Sluppen og Leangen, samt økter på Olympiatoppen, og ved siden av sin egen klatring jobber hun som helsesekretær i en 50% stilling. Balanse i hverdagen er viktig, og selv sier hun at hun trenger det for å yte sitt beste på trening.
– På grunn av min funksjonsnedsettelse er det viktig å fine en god balanse mellom jobb, trening og hvile slik at jeg ikke blir utslitt og ikke får til å yte mitt beste i veggen, sier Dina.
Dina Eivik i aksjon under den bratte finaleruten i Salt Lake City. Foto: Slobodan Miskovic/IFSC
Det var en liten norsk tropp, bestående av Dina Eivik og lagleder Grant Harrison, som var på plass i Salt Lake City. Lagleder forteller at de opprinnelig var en større tropp, men at sykdom gjorde at to utøvere måtte stå over. På den neste blir det derimot flere.
– Vi har åtte utøvere som skal til verdenscup i Innsbruck i juni, og dette pleier å være den største konkurransen hvert år. Det blir stort og spennende for våre verdensmestere og de som deltar for første gang» sier Grant.
Grant jobber til daglig som trener for satsningsgruppen for paraklatring i Trondheim og har jobbet tett med Dina over flere år. De begge forteller at de fokuserer mye på visualisering og fotarbeid, og det påpekes at også styrke, utholdenhet, teknikk og refleksjon over egne ferdigheter og innsats er viktig i arbeidet de gjør.
Det gode arbeidet har blitt lagt merke til, og i år jobber også Grant som trener og lagleder for det norske landslaget i paraklatring.
Sesongen i år består av tre verdenscuper og for første gang inkluderes para i EM. I tillegg til Salt Lake City og Innsbruck, skal de også til den tradisjonsrike klatrelandsbyen Arco til høsten. EM arrangeres i Sveits i august sammen med led og buldring.
Vi samler kreftene på Fri Flyt
I løpet av året legges norsk-klatring.no ned. Vi flytter standplass til friflyt.no, med fullt fokus på bratt friluftsliv. Det meste av tester og reportasjer flyttes til friflyt.no/klatring. Bli med videre!
