Per Ravlo-Caspersen i europacupfinale

Fire flash i kvalifisering og sone på de to resterende bulderne ga han 8. plass inn i finalen og startnummer 2 for neste runde. Finalen var hard hvor kampen om soner ble stor. Per fikk kun med seg én sone og ble nummer seks i en runde hvor alle buldrene ble toppet, men det var kun fire utøvere som stod for disse. Vinneren fra Belgia toppet tre, Østerrike fulgte opp med to og Nederland og Storbritannia toppet én. Slovenia ble nummer fem med to soner. 

Per forteller Klatring at han er både fornøyd og misfornøyd. 

– Tatt alt i betraktning er jeg fornøyd med å komme til finalen, og særlig fornøyd med første runde i kvalifiseringen – det var godt å flashe alle tre, sier Ravlo-Caspersen. 

I finalen forteller han at det kunne vært bedre. 

Lagleder Sunniva Haave bekrefter finalens hardhet, men påpeker samtidig at det var nære at runden kunne blitt bra. 

– Per var veldig nære å gå det første bulderet, og med det feltet som var i helgen så burde nok flere av finalistene ha gått mer, og da hadde finalen vært en veldig bra runde. Alle bulderne ble tross alt toppet, sier Sunniva. 

På spørsmål om Per sin prestasjon forklarer hun at det egentlig begynte bra på svaet, og at de resterende bulderne var lovende, men at noe rå styrke manglet for å gå det fysiske bulderet som kun fikk to topp. På direktesendingen kunne man se at hopp og koordinasjon var gjentagende tema på samtlige buldre, og det ene hoppet var så vanskelig at kun var vinneren som sanket poeng her.  

Per er samkjørt i at han mangler litt for å henge med på de fysiske bulderne. 

– Selv med sykdom og langvarig skade i fjor var det godt å se at jeg ikke er helt parkert i forhold til den andre utøverne, men det er tydelig at jeg mangler litt styrke og sliter en del på de mer fysiske bulderne. Det skal jeg få skikk på når jeg kommer hjem, sier Per som er på roadtrip i Europa.

Etter NM i mars, tok han bilen fatt med snuta mot sentral-europa for å trene mer konkurransespesifikt og med de beste, samt konkurrere. Han har tilbragt mest tid i Frankrike og planen er å være på tur til slutten av sommeren for å kunne være med på ledkonkurransene, og han håper også på muligheten til å kunne delta på verdenscuper. 

– Jeg må også hjem en snartur fordi jeg har noen eksamener i mai, avslutter Per, som fullførte VGS ett år tidligere og nå er student ved Universitetet i Oslo. 

Sammen med Per, deltok også Trym Landmark i samme klasse. Også Trym fikk med seg noen topp i kvalifisering, og ble nummer 25 med sine tre topp og fem soner. Blant de eldste jentene deltok Amelie Løkenhagen fra Norge og ble nummer 34 med sin ene topp. 

I den mellomste klassen hadde vi full tropp blant guttene og Emmelie Conders blant jentene. Hun toppet to og fikk fem soner, og ble nummer 23. Olai Ødegaard ble best av gutta med tre topp, fire soner og 39. plass. Gard Bang-Kittelsen fulgte opp med 40 plass og to topp og seks soner. Enok Devold topp to buldre og fikk fire soner, og 55. plass.

Sunniva forteller at troppen hadde mange «nesten» og god klatring som ikke synes på listene denne gangen. Buldring er litt heftig sånn sett, at man kun får uttelling for sone og topp. Til sammenligning får man på led, uttelling for hvert flytt og bevegelse mot neste grep.

Samtidig som juniorene klatret konkurranse i Østerrike, var det norske damer på plass i Salt Lake City for verdenscup. Ingrid Kindlihagen og Pernille Tvedt stilte til start med flagget på ryggen. Ingrid toppet én bulder og fikk tre soner, mens Pernille fikk to soner. De ble henholdsvis nummer 36 og 49. Siste dame inn i semifinale hadde to topp og fire soner, noe en håndfull andre damer også hadde. Fra resultatlistene ser det ut som en runde med små marginer. 

Også seniorer i Europa har vært i aksjon, og også de var i Østerrike. For én uke siden gjort Sunniva Øvre-Eide internasjonalt buldre-comeback etter sin skade i fjor, og der kapret hun plass i semifinale og var også svært nære finale. 

Lagleder Patrick Pedersen fortalte etter konkurransen at han synes hun klatret veldig bra gleder seg til å se hva hun får til videre. 

– I semifinalen falt hun av topptaket på et bulder, og hadde hun holdt dette ville hun vært solid inne i finalen. Det blir spennende å se hva hun får til fremover, sier Patrick.

Neste ut av norsk deltagelse i internasjonale konkurranser er sesongstart for paraklatrerne de neste dagene.