Thilo Schröter fra Kolsås Klatreklubb og Ingrid Kindlihagen fra Haugaland Klatrelag var overlegne i lørdagens finaler på Grip Sluppen. De toppet begge alle fire finalebuldre som de eneste i sine klasser. Sølvvinner i begge klasser fulgte opp med to topp.
Kindlihagen flashet alle buldrene i finalen og leverte med det en feilfri runde. Thilo brukte noen forsøk på to buldre. Dette holdt likevel til seier med god margin, da sølvvinner Ørjan Vaage fra Haugaland Klatrelag toppet to buldre. Dette gjorde også Teodor Kirkebø fra Kolsås Klatreklubb med bronse. I dameklassen fulgte Anne Ackre fra Bergen Klatreklubb og Sunniva Haave fra Oslo Klatreklubb med henholdsvis to og en topp.
Thilo kapret sin sjette NM-tittel, mens det for Ingrid var hennes første. Hun har imidlertid flere 2. plasser og med sesongen hun har hatt i år var det ingen overraskelse at det var nettopp hun som kunne ta steget opp på toppen av pallen i år. Sunniva har vunnet de seneste årene og fjorårets Norgesmester for herrene, Per Ravlo-Caspersen er ute med skade og kunne med det ikke forsvare tittelen. Det var dog ingen overraskelse at Thilo kapret den tilbake ved første anledning. Thilo har vært landets fremste buldrer de siste årene – både på stein og i konkurranser.
De ferske norgesmesterne forteller at bulderne var morsomme å klatre på, og at det skilte feltet godt. På spørsmål om sammenligning av stil med det de møter i verdenscupen forteller Ingrid at det ofte er mer komplekst internasjonalt.
– Buldre eller flytt vi møtte på NM var ofte enten fysiske, tekniske eller krevde koordinasjon, mens internasjonalt får man flytt som ofte inneholder alle tre. Favoritten min fra denne finalen var bulder 2, sier Ingrid.
Thilo forteller at rutesetterne traff godt på nivået og er glad han gikk bulderne fort.
– Det var varmt og jeg hadde tynn og svett hud etter verdenscupen to dager tidligere. Første bulder var ganske lang og hadde veldig glatte grep i toppen, det kunne fort ha endt med ingen topp for meg. Heldigvis karret jeg meg opp etter å ha sklidd av på første forsøk og at jeg gikk den harde blå i første. Hadde jeg falt i toppen på den er jeg ikke sikker på om jeg hadde hatt et forsøk til i meg, sier Thilo.
Thilo Schröter med sitt sjette NM-gull. Foto: NKF
Mesterskapet ble arrangert samtidig som verdenscupen i Innsbruck, og det var en hektisk konkurranseuke for særlig Thilo som gjorde kvalifisering i verdenscup i Brixen forrige helg, Innsbruck på torsdag og nå NM på lørdag. Det er tre konkurranser på kun én uke.
Buldrestjernene om egen sesong og satsing
Ingrid og Thilo er de mest aktive landslagsklatrerne i år med deltagelse på verdenscuper over flere kontinenter, nordisk og Ingrid har i tillegg deltatt på europacup.
NM markerte en delvis avslutning på sesongen deres. VM gjenstår, men verdenscupen er over og videre går de i hver sin retning. Ingrid går inn i en siste buldrekonkurranse, European Games, før hun går inn i trening mot verdenscup i led og Thilo skal til Lofoten for å klatre ute og lete etter flere steiner å bestige. Det er forventet at begge blir en del av den norske VM-troppen i august. Uttaket blir offentliggjort i juli.
For Thilo har uteklatring alltid vært en viktig faktor i balansen for livet som klatrer.
– Jeg klatrer alltid veldig mye bedre i konkurranser når jeg kommer fra uteklatring. Det blir ikke så komplekst og teknisk på klatresenteret, og da er det bedre for meg å klatre ute som en del av forberedelsene til konkurranser. Aller best er jeg når jeg har vært i Font, sier Thilo.
Thilo forteller at han ved å klatre ute får mer skjerpa sanser fordi klatringen krever mer perfeksjon. Han må være mer observang for detaljene og klatre perfekt for å komme seg opp. Dette tar han med seg inn i konkurranseklatringen, som krever mange av de samme evnene. Han er med andre ord, mye mer detaljorientert, noe som er viktig for å ha en rask læringskurve på de komplekse flyttene han møter i konkurranser.
Thilo Schröter her på verdenscup i Brixen. Foto: Dimitris Tosidis/IFSC
– I tillegg er jeg mer aktiv og kommer i god form av å løpe så mye rundt å lete etter stein, forklarer han. Thilo er kjent som en fysisk sterk klatrer, men på den internasjonale arenaen er det ofte de tekniske ferdighetene og fleksibilitet som feller han.
Ingrid er kanskje det motsatte. Utrolig dyktig på tekniske elementer og en fleksibilitet jeg bare kan drømme om. Etter en intens sesong er hun gira på å trene, og særlig legge inn mer spesifikk trening for ledkonkurransene.
– Jeg har fått trent overraskende bra gjennom sesongen og jeg føler meg sterk, men det har gått litt utover ledforberedelsene, sier Ingrid og forklarer videre at hun er spent på hvordan det blir å konkurrere i led igjen. Ingrid skal delta på verdenscupen i led i Chamonix 8. og 9. juli.
Aller helst ville hun være med på sesongåpningen i Innsbruck også, da hadde hun fått to verdenscuper på samme arrangement og det på «hjemmebane». Ingrid har bodd i Innsbruck i 1,5 år og klatresenteret der er der hun trener til daglig stod for verdenscupen denne uken. Det er vel så hjemmebane det blir for jenta fra Sveio, i hvert fall foreløpig.
– Tidspunktet for NM passet meg litt dårlig. Jeg har fortsatt en del internasjonale konkurranser, og ved å delta på NM måtte jeg droppe Innsbruck fordi det hadde blitt for mye. Jeg reiser til European Games om få dager, sier Ingrid.
NM er obligatorisk for alle landslagsutøvere i disiplinen man representerer internasjonalt, og det betyr at Ingrid var nødt til å stille opp i både buldring og led. Ingrid er den eneste klatreren i den norske troppen som reiser til European Games.
Ingrid Kindlihagen demonstrerer en av sine størstes styrker på verdenscup i USA. Foto: Slobodan Miskovic/IFSC
Ingrid og Thilo har reist på alle verdenscupene alene og sammen med Ingrid har også Regine Storå vært. Anne og Sunniva deltok på den i Praha. Thilo har stort sett reist med det svenske laget. Majoriteten av finanseringen for dette har vært på egen kappe og Ingrid forklarer at hun har fått en del stipender som har dekket årets utgifter, men påpeker at dette ikke er bærekraftig da disse stipendene kun utdeles en utøver én gang. For Thilo er det sponsorer som står bak finansieringen. Uten lagleder oppstår det litt mer logistikk for utøverne som må gjøre registrering og teknisk møte, og jeg selv måtte stå for klage da Thilo ikke fikk tilstrekkelig med soner i Innsbruck. Med hjelp og instrukser fra den amerikanske head coachen Josh Larson fikk jeg Thilo ut av knipa og sikret riktig resultat.
Begge påpeker at de savner å være et lag på tur og skulle gjerne hatt mer lagfølelse. Akkurat nå er vi på landslaget mest enkeltutøvere som gjør vår egen greie.
Det ble tidligere i år ansatt en lagleder for seniorlandslaget, men denne rollen er blitt prioritert til noen av europacupene.
