Vi har tatt en prat med forfatteren om den nye boka hans:
– Belastningsskader i klatring var underlagt strenge krav, forteller han. – En fagbok som denne forutsetter at leserne har en grunnleggende innsikt i fysiologi og anatomi. Uten denne grunnkunnskapen blir «Belastningsskader» en vrien bok å lese.
Men med «Sterk og skadefri» håper han å nå ut til et bredere segment av lesere:
– At det finnes en fagbok om klatreskader og trening mener jeg er viktig, men den samme informasjonen må også være tilgjengelig for de som ikke har en bakgrunn fra helsefag eller som trenere. Målet er at denne boka skal være lett å lese, men likevel være tung faglig og med et innhold du trenger uten at det blir for mye tekst, sier han.
Mellom utgivelsen av de to bøkene har Grønhaug skrevet en doktorgrad om emnet. Det er denne forskningen han bygger på når han nå har samlet stoffet mellom to permer. Han forteller at boka er relativt kort, at språket skal være presist og budskapet skal være enkelt å hente ut.
Så nå lurer du kanskje på: hvordan blir du sterk og skadefri?
– I utgangspunktet så er det nesten umulig å gi ETT råd til alle. Jeg pleier å si at det eneste generelle rådet man skal høre på er at man ikke skal høre på generelle råd. Det er så stor forskjell i hvilket utgangspunkt man har. Treningshistorie, gener og vaner er viktige faktorer som gjør at man ikke alltid kan gi gode råd som alle skal følge. Jeg kan prøve likevel: Vær klar over utgangspunktet ditt og vit hvor du vil med klatringen. Det er kjempestor forskjell på hvordan jeg ville lagt opp et treningsprogram til en person som vil klare én rute av en bestemt grad og en som vil være stabil på samme graden, også om de har samme utgangspunkt ellers.
Er målet en bestemt rad eller rute kan man kutte noen hjørner og gå rett på det som er nødvendig å endre på for å klare det målet. Hvis målet er å være stabilt god over tid må man tenke annerledes og bygge en mer solid grunnmur.
MERITTERT TRENER: Gudmund Grønhaug er fysioterapeut, klatretrener og forsker, og disputerte i fjor med doktorgrad i belastningsskader i klatring. Gudmund har for øvrig flest førstebestigninger av grad 9- eller hardere i Norge. Foto:
– Hva slags skader er de vanligste innen klatring?
– Det er ganske store forskjeller her. Både når det gjelder kjønn og om man ser på akutte skader eller belastningsskader. Det er også viktig å huske på at klaring som sport har endret seg vesentlig de siste 5-10 årene. Nå er det mer og mer vanlig at mange klatrer bare innendørs. Klatring utendørs og innendørs gir to veldig forskjellige måter og bevege seg på. Se bare på buldringen hvordan det er mer og mer hopp og sprett og dingling etter armene nå enn det var for 5 år siden. Dermed endrer også skadene seg.
– Tidligere har det vært fingre som har vært mest skadet for alle grupper. Men i den store undersøkelsen fra i fjor (som ikke er ferdig analysert enda) så ser det ut til at damer oftere skader skuldrene enn fingrene. Det er også nylig publisert to studier som viser at ankler og knær oftere skades enn fingre. Det er da snakk om behandlingstrengende akutte skader. Her har det tidligere vært en skjevhet i forskningen som ikke har kommet særlig godt frem i klatremedia og mange har nok uttalt seg mer bombastisk om hva som er de vanligste skadene enn de burde ha gjort. Ingen enkle svar her altså. Men et viktig poeng Grønhaug trekker fram er at vi får skader dersom vi utsetter kroppen for noe den ikke var forberedt på.
Med andre ord: det viktigste du gjør for å unngå skader, er å sørge for at kroppen din har fått tid og mulighet til å tilpasse seg de belastningene du har tenkt til å utsette den for. Du må trene hardt nok, og hvile nok mellom.
– Ved å lære om hvordan kroppen virker vil du være bedre rustet til å forstå hvorfor det er forskjell på hvor lang tid det tar å styrke de forskjellige delene av kroppen, sier han. I boka får vi også innspill fra andre kjente klatrere som kommer med sine beste tips for hvordan unngå skader. Kjente klatrere som Ben Moon, Tom Randall, Sierra Blair-Coyle og Petra Klingler deler sine beste tips, og det er mye som går igjen: nok hvile, variert og periodisert trening, evnen til å lytte til kroppen og et sunt kosthold. Blant annet.
BOKSIGNERING: Gudmund signerer eksemplarer av boka som han skal gi til de som har hjulpet til i prosessen. Foto: Privat
Boka skal fungere som et oppslagsverk, sier Grønhaug.
– Delvis for å se om man bruker tiden sin på trening godt, og delvis for å få avkrefta at den vondten man har er en skade. Er man i tvil om man har en skade eller ikke bør man ta med boka til en lege eller en fysioterapeut og spørre om råd. Kapitlene om skader er minst like viktig for legen eller fysioen din å lese som de er for deg selv. Ikke bruk den til selvdiagnostisering!
«Sterk og skadefri» er bygget opp med noen innledningskapitler med titlene «hvordan virker bevegelsesapparatet» og «hva skjer med kroppen når vi trener».
– Her er det enkle forklaringer på komplekse systemer. Denne informasjonen er helt essensiell for å kunne bruke resten av boka. Dette er ikke med i den forrige boka i samme grad ettersom det er forutsatt at leseren har denne kunnskapen fra før, forklarer forfatteren.
Deretter følger konkrete råd for skadeforebyggende trening, symptomer, hvordan man bør planlegge trening og avslutningsvis kommer han med forslag til øvelser – godt illustrert med fine bilder og forklaringer.
Fine bilder er for øvrig gjennomgående for hele boka, mange av de tatt av Kyrre Buxrud som selv er en erfaren klatrer og fysioterapeut-student. Både inne- og uteklatring, av kvinner og menn.
Det er et ekstra pluss at han har med en egen del om forskjellige skader hos kvinner og menn, og er innom temaer som både graviditet og menstruasjon, et tema som sikkert flere enn meg har savnet informasjon om.
Når jeg i tillegg er ni måneder på vei selv, er det ekstra kult å se et bilde av en gravid Hannah Midtbø illustrere denne delen av boka.
