Det har frem til Gudmund sin forskning ikke vært skilt mellom akutte og kroniske skader i forskning på skader i klatring.
Fysioterapeuten og forskeren Gudmund Grønhaug har siden utgivelsen av boka Belastningsskader i klatring i 2015 gjort en omfattende forskning om dette temaet. Resultatet er en doktorgrad som igjen danner grunnlaget for en ny bok om belastningsskader innen klatring. Den nye boka ferdigstilles nå og kommer i løpet av seinhøsten/tidlig i vinter.
– En av tingene som er problematisk med skader er at det er mye som gjør vondt men som ikke er en skade, samtidig så kan du ha en skade uten at det gjør vondt, forteller Gudmund innledningsvis.
– Belastningsskader utvikler seg over tid, og det er mange klatrere som diagnostiserer seg selv når de egentlig ikke vet hva som er problemet. Det er mange klatrere som har dårlig kompetanse på trening og måter å unngå å bli skadet på, sier Gudmund.
Med en gang tenkte jeg at dette er et tema som må ut til allmennheten, og det Gudmund forsker på er ekstremt spennende og relevant for alle som klatrer – uansett nivå.
To av studiene som ligger til grunn for doktorgraden er antatt som presentasjoner på selveste International Olympic Commitee (IOC) sin kongress om idrettsskader i februar 2021.
– Hva handler doktorgradsavhandlinga di om?
– Belastningsskader innen klatring. Mer formelt sagt; incidens og prevalens av belastningsskader innen klatring, og holdninger til og forbruk av helsetjenester av klatrere med skade. Ett av funnene fra doktorgraden var at det er en ganske høy forekomst av skader blant de som klatrer på middels nivå (fransk 6b+ - 7a+). Om det er fordi de som klatrer på høyere nivå har lært seg å trene riktig eller om de som ofte blir skada slutter sier studien ikke noe om. Et annet funn er at de som er på et høyt nivå og blir skada er oftere oppsøker hjelp i helsevesenet, sier Gudmund.
Gudmund er en aktiv klatrer og forsker, og denne ruta (Folkemakt 9/9+ på Ekne) kosta han en skulderskade.
Utendørsklatrere, middels gode og eliteklatrere er mest utsatt
– Hvem blir mest skada?
– Uten at det har vært studert spesifikt kan vi anta med god grunn at de som har fokus på prestasjon har høyere forekomst av skader enn andre. Det kan være grunnet i at sesongen er kort, og at du har et høyt ønske om å gå ruta før vinteren kommer. At man trener litt hardere og oftere enn man burde osv. I tillegg overser man skader i stressa situasjoner, og flere blir skada når de er stressa rett og slett, sier Gudmund.
– Generelt er det høyere forekomst av skader blant de som fokuserer på utendørsklatring, middels flinke og eliteklatrere. Grunnen til dette er ikke studert, men det kan være at utendørsklatrere ofte prosjekterer mye på grensen av de klarer å prestere og på den måten får stor belastning på de samme stedene hver gang. Med tanke på de middels flinke er det fort at man blir gira når man først begynner å klatre. Faktum er at senene bruker rundt et halvt år på å styrke seg, men man bygger muskler i løpet av 2-4 uker. Mye klatring og rask progresjon i starten av klatrekarrieren er en oppskrift på å få belastningsskader. Noen eliteklatrere trener hardt og uten hvile over lang tid, og da er også sannsynligheten for skader høyere, sier Gudmund.
– Hvorfor tror du det er sånn?
– Jeg tror mange klatrere blir for besatt av å gå en rute, og man føler man har dårlig tid. Det kan være lurt å huske på at ruta eller bulderet etter all sannsynlighet blir der det er i mange år fremover. Det haster ikke så veldig mye egentlig. Mange repeterende øvelser er negativt, og da er ofte red-point klatrere mest utsatt, sier Gudmund.
– Hva bør klatrere gjøre?
– Det som kanskje er det lureste er å teste ruta og deretter trene variert. Man kan gjøre andre ting og komme tilbake seinere i sesongen. Det som jeg tror er nøkkelen er å trene variert, og veksle mellom flere ruter. Eksempelvis at du har flere prosjekt samtidig, og tenke at det er ikke denne sesongen som er den viktigste, sier Gudmund.
Fordel å være en kort dame
Videre forteller Gudmund mer spesifikt om funnene han har gjort i studien og presiserer at det er kjønnsforskjeller med tanke på skadeomfang: – I bunn og grunn bør kvinner og menn trene forskjellig, sier Gudmund.
Det er en forskjell i mengden fingerskader: – Menn har oftere belastningsskader i fingre, skulder og albue enn kvinner. Det er noe grunnet i at kvinner har ulike knokkeloppbygging. Mer spesifikt vil det si at den relative avstanden mellom knoklene er kortere, og det vil gi kvinner en mer fordelaktig vektarm enn menn, sier Gudmund.
– Biomekanisk har kvinner en fordel i forhold til vektarmen på muskelfestene som gir en mindre belastning på sener og muskler enn menn, forteller Gudmund.
Eksempel: hvis en kvinnehånd krimper på et tak vil kvinnen få plass til en større andel av fingrene på taket. En mannlig hånd som krimper på samme tak får plass til mindre, og dermed vil belastningen bli mye høyere på det ytterste leddet eksempelvis.
Gudmund viser meg en graf for å poengtere at det er forskjellen i knoklene som utgjør forskjell i belastning:
– Grafen viser beregnet belastning på fleksormuskel i finger i KN på kvinne og mann ved oppheisning på 10mm list. Fingerstørrelsen er beregnet ut i fra røntgenbildene og vekten er satt til 65 kg på kvinne og 75 kg på mannen. Nullpunktet er derfor likt slik at all forskjell i belastning er grunnet forskjell på knoklene. Som du ser er belastningen størst midt i oppheisingen (90 grader i albuen), sier Gudmund.
Graf belastning fingre - mann 75kg og kvinne 65 kg. Kilde: Grønhaug, 2020.
– Siden den relative avstanden mellom knoklene er kortere for damer enn for menn, er det rett og slett en fordel å være en kort dame. Takene blir også relativt sett større for damer enn for menn, presiserer Gudmund.
En kvinnehånd som krimper. Kilde: Grønhaug, 2020.
Samtidig har kvinner har høyere forekomst av andre skader: – Kvinner har dårligere leddsans enn menn. Når man klatrer og står på små fottak har kvinner av og til dårligere balanse, og det kan være større slitasje på ankelen av den grunn. Kvinner har også en annen form på ankelen enn menn og bør være mer bevisste på passform ved kjøp av sko. Pass på at trykket over akilles-senen ikke er ubehagelig! En annen faktor som spiller inn er at når kvinner er i midtfasen rundt eggløsning, så bør man ikke belaste håndleddet i nøytral posisjon (henge på åpen hånd), sier Gudmund.
– Det har vært mye diskutert om sammenhengen mellom vekt og klatring. Hva har du funnet ut om det?
– Det finnes ingen sammenheng mellom BMI og prestasjon i klatreforskningen. Vi klatrer og trener med den kroppen vi har. Dersom du slanker deg vil langtidseffekten være dårligere både for klatreformen og den generelle helsa. Korttidseffekten vil kanskje være bra (om man ikke blir skada pga. senere restitusjon og mindre energi på trening mens man går ned i vekt), men hvis du spiser lite og trener hardt vil prestasjonen gå ned over tid. Mitt råd er: spis mer, vær glad og tren hardere, poengterer Gudmund.
– Generelt har menn mer skader enn kvinner. Skal du bli en gammel og sterk klatrer så må du klatre som en kjerring. Damer oppsøker også oftere helsehjelp enn menn; det er på generelt grunnlag også, sier Gudmund.
Gudmund har de siste 19 årene klatret ca 100 ruter mellom 9- og 9+ og persa med å buldre 8A/+ i Fontainebleau i en alder av 45 (!). Således er han selv et bevis på at det ikke haster med å klatre den ene ruta du sikler på denne sesongen.
– Hvis du vil oppsummere kort; hva bør man gjøre for å unngå belastningsskader?
– Når det er så høy forekomst av skader tyder det på at folk er for svake enn graden de klatrer på. Klatring alene er ikke trening. Man bør gjøre god oppvarming, trene mer systematisk og ha en variert belastning. Det finnes ingen muskel i kroppen som er tyngre enn sitt eget styrkepotensiale, og kroppsvekta har ikke så mye å si, sier Gudmund.
Gudmund disputerte 14.august ved Nord universitetet, og bedømmelseskomiteen besto av Arne Martin Jakobsen, Per Nefstad og Eva López-Rivera. Titlene på prøveforelesningene var «The role of anatomical and biomechanical factors in gender difference in chronic injuries in climbing”, og “Shoulder injury prevention in overhead athletes: risk factors and training programs”. Dersom noen ønsker disse presentasjonene kan du ta kontakt med groenhaug@gmail.com.
Les hele doktorgraden.
