Slik holder eldre klatrere klatreformen

Les også Geir Arne Bores liste over menn over 40 år som går grad 9 eller hardere. Det er nemlig en del menn som klatrer hardt etter fylte 40, men også kvinner. 

Systematisk trening 

Mange av de vi har snakket med sier de trener mer systematisk etter de har blitt eldre. Det kommer av en kombinasjon av at man har dårligere tid, men også at man vet hva man er svakere/dårligere på etter mange år med klatring i kroppen. 

Stian Christophersen (37) har vært konkurranseklatrer og landslagstrener i klatring, og jobber nå som fysioterapeut. Han har mange år med trening bak seg. Seinest i fjor ticket han av alle rutene på Demperhylla; en prestasjon få andre klatrere kan skilte seg med.  

– Hvordan holder du deg i klatreform?

– For meg er det nok en kombinasjon av å ha mange år med variert klatring og trening bak meg, og å fortsatt ha lyst til å utvikle meg og klatre hardere enn jeg har gjort før. Jeg har trent mer strukturert på de kjedelige tingene de siste 10 årene, er mer selektiv på hvilke prosjekter jeg har, og jeg klatrer og trener med folk som er like gode/bedre enn meg, sier Stian.

Gudmund Grønhaug (48) er en annen sterk klatrer som har fortsatt å gå ruter opp til 9+ og buldre 8A(+) etter fylte 40. Gudmund er fysioterapeut og har skrevet doktorgrad i belastningsskader i klatring. 

Han angir selv at han er lat og ikke orker å trene hele året, men har funnet ut at to-tre måneders systematisk trening på vinteren er nok til å opprettholde det han kaller et akseptabelt nivå: 

– Jeg trener tungt og systematisk to-tre måneder om vinteren, og så klatrer jeg bare resten av året. Jeg trener litt innimellom ellers, men jeg klatrer stort sett, sier Gudmund. 

Han poengterer at det er stor forskjell på å bli liggende på et nivå litt under maxnivå og å komme seg oppover i grader. Gudmund sin metode innebærer riktignok at han merker at formen daler gjennom sesongen og at han er i ganske dårlig form utover høsten.

– Jeg har trent i 20 år, så jeg kjenner kroppen godt og vet både hva den trenger og hva den tåler av trening. I tillegg har jeg ofte flere prosjekter i forskjellig stil både i buldring og med tau samtidig slik at belastningen blir variert. Variasjonen gjør det lettere å holde formen vedlike og reduserer sjansen for å bli skada, sier Gudmund. 

En annen sterking er Jan Eivind Danielsen (46) som bor i Stavanger. Jan Eivind perset etter fylte 40 år:

– Jeg gikk et 8A-bulder (Gulbrand Gråstein) og en 8b+ rute (Pura Dynamita) etter jeg fylte 40 år. I tillegg kom jeg meg på 6.plass blant nordmenn og slo et par utlendinger under World Cupen i Stavanger i 2015, sier Jan Eivind.

– Hvordan trener du når du har tidspress?
– Jeg trener hardt og intenst, helst buldring med maks intensitet eller fingerbrettrening, sier Jan Eivind.

Les også om Ralph Høibakk som klatret Mongejura i Romsdalen i en alder av 76 år. 

Blitt i bedre klatreform etter de fikk barn 

Flere som har fått barn sier at man må bli flinkere til å planlegge tida si. Det gjør at man er nødt til å trene mer systematisk for å faktisk få tid til å trene. Jan Eivind, Gudmund og Stian har alle barn, og de sier det endret treningen deres.

Jan Eivind sier at buldring kan være nøkkelen for å bli hakket sterkere: 

– I småbarnsperioden vår måtte jeg og Kaja trene mindre og dermed hardere, vi gikk fra tauklatring til buldring. Det ble trening annenhver dag, ikke lengre når man hadde lyst. Buldring passer godt med småbarn både inne og ute. De sover og leker trygt der man klatrer. Det blir snakket litt om «pappaeffekten» i kompisgjengen her, effekten av kvalitetstrening og nok hvile slår inn. Man blir sterkere og mer fokusert, sier Jan Eivind. 

Stian sier at man må fokusere mer på tida man har: 

– Barn og jobb gir mindre tid å kaste bort, så mer fokus på de øktene man har, mer fokus på de øktene som gir progresjon og hardere prioritering av hvilke ruter/buldre/turer man investerer tid og krefter i.

Varierer mer, men er mer målrettet på prosjekter

Siss Klev (55) begynte å klatre rett etter hun fylte 40, og hun har to barn i 20-åra som har vært aktive konkurranseklatrere. 

Siden hun begynte å klatre har hun gått ruter opp til grad 8:

– Jeg har sluttet å klatre på halvharde ting for jeg blir bare sliten av det. Før klatret jeg ofte ganske like økter der jeg startet oppvarming på 5ere og økte gradvis til 7/7+. På slutten av økta da jeg skulle gå de harde og morsomme rutene var jeg ofte sliten og det ble mye topptauing og dårlig kvalitet på klatring. Det ble mer trening enn klatring, sier Siss.

Det er flere som har vært i samme kategori som Siss og har klatret på halvharde ting i en årrekke.

Hun sier dagsformen styrer hvordan blir til, men også at hun varierer mer: 
– Jeg klatrer mest tau, men jeg buldrer også. Føler jeg meg pigg prøver harde ruter som ser morsomme ut. Det er ofte dagsformen som styrer hvordan økta blir, men viktigst av alt er klatrepartneren(-e). Jeg er heldig som har så mange fine og dyktige folk å klatre med. Liker veldig godt å veksle mellom å klatre med sterke klatrere som pusher meg, og andre jeg kan bare koseklatre med, sier Siss.

– Føler du en forskjell på hvor fort du restituerer nå som 55 år enn da du var 25 år?

– Forskjellen fra da jeg var 25 og nå, er at jeg må passe på at totalbelastningen ikke blir for stor. Jeg kan ikke lenger sykle til og fra jobben året rundt, klatre 3-4 ganger i uken i tillegg til full jobb. Da blir jeg bare sliten. Kroppen trenger mer hvile og lengre restitusjonstid, forteller Siss.

Noen nøkkelord for å holde seg i god form når man blir eldre er nok at man må trene mer systematisk, men også klatre variert. Man trenger som regel også mer restitusjon, og man må muligens trene litt mer eksplosivitet enn da man var yngre.

Så, for dere som tror at klatrelivet er over etter man får barn, og/eller får dårligere tid, og blir eldre – tenk om igjen.