Vi sitter og nyter frokosten på Rifugio Auronzo da stillheten blir brutt av et tordnende helikopter som svever over hytta. En 4-hjulstrekker ankommer, raske kommandoer, utstyr og mennesker med walkie-talkier flyttes raskt og bilen drar avgårde med noen skumle typer. Men hvem var det som satt der? En rufset fremtoning med langt hår og todagers skjegg. Hmm … var det ikke …?

Vi har hviledag etter noen perfekte dager i Tre Cime-området. Spigolo Giallo på Cima Piccolo, Cassin på Cima Piccolissima og rosinen i pølsa: Nordveggen på Cima Grande via Comici-Dimai. For den som kjenner Dolomittene og historiene så er dette ruter med historisk sus. Hvem er best, tøffest, raskest og den mest visjonære? For Leonardo Emilio Comici, Riccardo Cassin, Giuseppe Dimai og mange andre italienske klatrehelter har dette vært en av lekeplassene i det fantastiske og store Dolomitt-området. I 1903 tok Dimai med seg to ungarske prinsesser og klatret på opp i uvitenheten på jakt etter eventyr. Den ruta i er ingen spøk i dag heller.

Også for nordmenn har dette vært et område hvor man kunne få testet teknikk, mot og utholdenhet. På 60- og 70-tallet var flere nordmenn der nede for å måle krefter. Så kom 80-tallet og Dolomittene ble litt glemt. Bolteklatring og klippeturning tok av og nyere områder ble foretrukket.