Drømmejobb i klatreparadis

Andreas er orlogskaptein og militærpsykolog ved Forsvaret Sanitet. Ved Northern Arizona University (NAU) finnes et godt akademisk miljø innen disse temaene. Dette er en av grunnene til at Andreas´ arbeidsgiver, Det norske forsvaret, sendte ham og familien på et langt opphold ved et universitet med kort avstand til fantastisk klatring.

– Fra der vi bor er det bare mellom et kvarter og en halvtime å kjøre til klatring på masse forskjellige typer stein. Det er sandstein, basalt, konglomerat og noe de kaller dacite som overfladisk ligner på granitt, men er en ryen vulkansk bergart. Det meste er boltet sportsklatring og buldring, og så er det en del tradklatring her, sier Andreas.

Les også

Klatre-roadtrip i USA

Drømmen om uker og måneder med klatring materialiserte seg i en roadtrip til USA. Her en historie om motivasjon, anmarsjer, jamming, regn, tørke og bilkjøring.

En klar favoritt

– Det aller beste er buldrefeltet Priest Draw, som jeg husker fra Rampage-filmen med Chris Sharma. Det er veldig spesiell klatring på helt horisontale overheng med svære jugs og lommer. Det er en temmelig tung stil, der du nærmest må dingle deg bortover som en gorilla. Hit kommer det folk fra hele verden for å buldre. Det ligger i en helt flat dal, det er fine landinger, barnevennlig, og kort anmarsj, sier Andreas entusiastisk.

– Men det er ikke noe drømmefelt for å perse. Det er ganske sandbagga og byr på mye juling, smiler Solveig, som er biolog.

Hun har fått permisjon fra konsulentjobben sin for å tilbringe to år i Arizona med familien.

Både Andreas og Solveig legger ut om det ene fete klatrefeltet etter det andre. 

– En times kjøretur herfra ligger det fineste cragget i Arizona, Winslow Wall. Det er litt krøkkete å komme seg dit, og man må rappellere ned til rutene i canyonen men disse bratte og tekniske sandsteinsrutene er verd både kjøreturen og anmarsjen, sier Andreas.

– Og så har du feltet The Pit, da, som de kaller mini-Verdon. Men da må du legge godviljen til, smiler Solveig.

Les også

– Min største mentale utfordring noensinne

Etter at Jakob Schubert klatret ruta Project Big i Flatanger, ga han ruta navnet B.I.G og grad 9c. Klatring fikk et intervju med den østerrikske verdensmesteren og æren av å kjøpe perse-is.

Spår eksplosiv popularitet

Paret forteller at de har kommet godt inn i klatremiljøet i Flagstaff og er blitt vist rundt på de feteste stedene. 

– Det er generelt lite førere for området. Man finner frem på Mountainproject.com og det er en håndfull linjer på 27crags. Ingenting tyder på at de lokale ønsker at det skal komme så mye folk dit for å klatre. En kamerat av oss er i gang med å lage en fører nå, og han får litt pepper fra folk som vil ha stedet for seg selv, sier Solveig.

– Når det kommer en bra fører for Priest Draw kommer det til å eksplodere, for Priest Draw er i verdensklasse, sier Andreas.

Flagstaff ligger på et 2000 meter høyt platå og er omringet av USAs største gullfuruskog. Familien bor på kanten av platået, like ved Arizonas høyeste fjell, Humphreys Peak, som strekker seg over 4000 meter over havet og byr både på et skisenter og cragget Peaks, med sine konglomerat-aktige, snilt boltede ruter på solid dacite.

Risspregede basaltvegger

Andreas mener at noe av det beste med å bo i Flagstaff er at de aldri trenger å bekymre seg for om været vil tillate klatring. Byen og de omkringliggende craggene ligger på over 2000 meters høyde. Her er det fint på våren og høsten, men om vinteren pleier det å bli snø og lite gjestmildt. 

– Da er det bare 40 minutter å kjøre ned til prærielandskapet i Sedon eller ut i ørkenen mot Navaho Nations-reservatet, der vi kan klatre i shorts og T-skjorte. Her er det forresten mye fin tradklatring, som for eksempel på The Waterfalls som byr på svære risspregede basaltvegger som stikker opp mot himmelen. Om det regner en plass, er det alltid et eller annet sted du får klatra i nærheten, sier Andreas.

I ferier og langhelger drar de på lengre turer. Familien har gått til anskaffelse av en såkalt pop-up camper, en tilhenger der senger popper ut når de heiser opp taket. Med den har de dratt til klassiske steder som Indian Creek eller Red Rocks i Nevada, Moab i Utah, Bishop, Joshua Tree og Lake Tahoe i Califorina og Hueco Tanks i Texas.

– Det blir veldig crispt under stjernene i ørkenen. Det er et fint liv å reise rundt med camperen,  sier Andreas.

Psykisk robusthet og motstandskraft

Han selv, Solveig og Jens (13) er alle like gira på klatring, mens Ragna (7) er ikke fullt så mye på hugget.

– Ragna er motivert for stisykling, turn og American Ninja. Men hun er veldig modigmaur og støter på. Jeg tok henne med på sin første flertaulengder i fjor. Det syntes hun var artig. Hun kommer til å bli tradnisse, for hun er god til å holde ut både lange anmarsjer og seige ruter, sier Andreas. 

– At Jens er så gira på klatring er veldig praktisk for oss. Det er jo ikke bare bare å motivere en 13-åring som liker å henge med venner til å bli med foreldrene sine på tur. Men når vi kan lokke med klatring så er det ikke nei i hans munn, sier Solveig.

Familien skulle egentlig være i Arizona i 18 måneder, men nå er det bestemt at oppholdet blir på to år. Dette skyldes delvis den russiske invasjonen av Ukraina. 

– Jeg kom hit for å produsere akademiske artikler på data fra veteraner fra norsk militær innsats i Afghanistan og Libanon. Men jeg har også hatt et sideprosjekt i samarbeid med en militærpsykologisk forskningsgruppe i US Army. Etter den russiske invasjonen av Ukraina kom ideen om å trene opp ukrainske soldater i teknikker for å øke psykisk robusthet og motstandskraft. Det er jo en stor del vanlige folk, fra 18-årige skoleelever til 60-årige bønder som får trening av NATO. For å kunne fungere i skyttergravskrig i første verdenskrigstil trenger de all hjelp de kan få til holde hodet kaldt når artillerigranatene regner rundt dem sier psykologen.

Full klaff med fag og fjell

Andreas og en kollega i Forsvarets Sanitet laget i samarbeid med sjefsforskeren innen militærpsykologi i den amerikanske hæren et resilienstreningsprogram de kaller Operativ Resiliens Trening (ORT). De avholdt i februar et ORT instruktørkurs i februar 2023. 

– Jeg var instruktør på det månedslange combat medic-kurset Forsvaret fortløpende holder for ukrainerne på Værnes. Det fikk mye oppmerksomhet og har vært en karrieredefinerende greie for meg egentlig. Men det tok jo en del tid fra veteranarbeidet jeg holdt på med, så jeg søkte om forlengelse av Arizona-oppholdet. Nå driver jeg litt med begge deler, sier orlogskapteinen. 

– Hvor viktig var klatringen da du bestemte deg for å forske i Arizona?

– At jeg endte opp her hadde en hel del med flaks å gjøre. Jeg ville til USA, men stedet måtte være knyttet til et relevant forskningsmiljø for å kunne forsvare det. Disse finnes særlig i Washington DC og i San Diego. Da jeg fikk vite at det var et forskningsmiljø for militærpsykologi her i Arizona fikk jeg en jeg kjenner i US Army til å introdusere meg, og heldigvis var det norske Forsvaret også enig i at det var faglig relevant å sende meg hit. Det ble full klaff å dra hit, både faglig og klatremessig.