Alle klatreruter gir oss en eller annen form for motstand, avhengig av hvor mye man har trent og hvilken fysisk og psykisk forfatning man er i. Denne opplevelsen av motstand som ruta gir, måles i dens vanskelighetsgrad – ruta får en gradering. Ulike land har gjerne ulike systemer for gradering. England, Tyskland, Australia , USA, Frankrike, Sør Afrika – alle har sine egne «gradsspråk». Og Norge, Finland, Brasil ... osv.

Klatreruter har alltid hatt grader – enten som vi har i
dag med tall, eller som før med en karakteristikk. Det var naturlig å spørre hvor vanskelig det var å komme seg til topps, og det var naturlig at bestiger svarte med hvilken motstand han møtte, enten det var lett eller hardt. Slik var også de tidlige gradssystemene. Hvem som innførte de først er vanskelig å si, men britene var som vanlig tidlig ute. For drøye hundre år siden het det «Easy», «Moderate»
og «Difficult» – siden med økende klatreferdigheter «Hard Difficult», «Severe» og til slutt «Extremely severe».