Kvam – cragget som har alt

Korte fakta om Kvam

• Over 400 ruter

• 1,7 km lang klippe

• Trad og bolt

• Fra grad 3 til 8c+

• 5 minutters biltur fra Sogndal sentrum

Fra klatrefører i Sogn og Fjordane 2018. 

Historien

Det ble rekognisert på Kvam for første gang tidlig på 80-tallet. De første registrerte rutene ble gått i september 1986 av Tore Klokk, Tom Hjelmsæteren og Ole Drangfelt. Da ble Elefantrumpa (5-, nat) gått, og Tidsmaskinen (4+, nat) ble topptauet.

Etter hvert var det to grupperinger av klatrere som til slutt fant hverandre høsten 1988. I denne perioden ble blant annet Aktiv Dødshjelp (8-, nat) klatret teknisk, Psycho (5+, nat) ble gått, og enkelte litt hardere ruter som klassikeren Drømmekvinnen (7-, bb) ble også gått.

Utviklingen tok seg opp våren 1989, og det var mange flere klatrere som fikk øynene opp for Kvam. Klassikeren «Om trær kunne gråte» (7, nat), ble gått av Tore Klokk i 1989. Ikke minst ble Sogndal klatreklubb stiftet i 1989.

De fleste av de første rutene på Kvam ble gått på naturlige sikringer, og det ble ikke satt en eneste bolt før i 1995. Det kom en ny bølge med klatrere på midten av 90-tallet, spesielt med Michael Grasdalsmoen, Børge Sivertsen, Jøran Nedrelo og Jørgen Drangfelt i spissen.

Da ble en del hardere bolta ruter gått rundt omkring på Kvam. Den hardeste ruta på Kvam var lenge Head On (8/8+, bb) på Midtre. Den ble først gått av Jøran Nedrelo i 1998, og ble da satt i 8+, men ble senere nedgradert til 8/8+. Den hardeste ruta på Kvam som har blitt gått nå er Leoline Extension (8c+). 

Den første klatreføreren for Sogndal og omegn ble gitt ut i 1997 av Sogndal klatreklubb med Michael Grasdalsmoen i spissen.

Vegard Vereide og Michael Grasdalsmoen gikk en del forskjellige ting på Kvam sent 90-tall, og det bygde seg opp et bra klatremiljø i Sogndal.

Ole Karsten Birkeland, Lars Ole Gudevang, Jarle Kalland og Tobias Brodahl flyttet også etter hvert til Sogndal, og ble sentrale personer i utviklingen av feltet. Spesielt på de harde gradene.

Den første klatreføreren for Sogn og Fjordane ble lansert i 2011, og da var det Ole Karsten Birkeland og Robert Tellvik som sto i spissen for å skrive denne føreren. Dagens klatrefører for Sogn og Fjordane ble lansert i 2018, og er skrevet av Ole Karsten Birkeland, Robert Tellvik og Tobias Brodahl. 

Utover 2000-tallet var det mange studenter som så verdien av klatrefeltet Kvam, og det er mange av dem som har blitt boende. Det er spesielt en guttegjeng som har vært med å utvikle Kvam mye de siste 10 årene. De har en egen klatreblogg de kaller for HeiåHaKlatring. 

Dersom det er nye ruter som blir etablert, så kommer dette inn på denne bloggen umiddelbart. Denne gjengen består av Sigbjørn Veslegard, Eric Sadorge, Jostein Rønning Sanderud, Thor Espen Fugelsøy, Odd Eivind Holo, Steffen Gimmestad og Vegard Vereide.

Mange av disse har vært sentrale i utviklingen av Kvam og ikke minst andre felt i regionen. Sigbjørn Veslegard har vært en viktig primus motor de siste årene, og står bak rundt 150 nye ruter på Kvam siden sist klatrefører kom ut i 2011.

Nå er Kvam Norges største klatrefelt med over 400 ruter, og det er et yrende og engasjerende miljø i Sogndal som også har fostret mange sterke klatrere de siste årene.

Sogndal har for øvrig et solid klatreanlegg med 18 meter høy vegg, speedvegg, barneareal og utvida buldrevegg. 

Etikk og boltehistorie på Kvam

Det var en restriktiv bruk av bolter da Kvam ble oppdaget på 80-tallet, og det var flere områder på Kvam som var verna mot bolting. De fleste rutene skulle bli gått naturlig. 

2008 var et vendepunkt, og da var det et klubbmøte som blant annet vedtok å åpne for mer bolting. Tradisjonelt var feltet Plommehagen et felt der man ikke skulle bolte, og det er fortsatt flere naturlig sikrede ruter her. Det ble åpnet opp for å bolte, og nå er dette et av de mest familievennlige klatrefeltene på Kvam.

Les mer om da bolteruta Fraulein (8c) nylig ble gått på naturlige sikringer.

Geologien og karakteristika

Kvam har alt fra listeklatring, bratt klatring og svaklatring. Ifølge Norges Geologiske Undersøkelses (NGU) berggrunnskart består Kvam av øyegneis og haflsogranitt. Det er et felt som har stort sett god friksjon og du har regntette felt som Midtre.

Midtre Kvam er der majoriteten av de harde rutene ligger, og da ofte svært overhengende. Du har for øvrig mer klassiske svaruter på Folkehøgskuleveggen og Hundremeterskogen, men ofte vil hver sektor være ganske variert med bratt, vertikal og svaklatring.

Sektorene

Kvam blir delt inn i Vestre Kvam, Midtre Kvam og Ølnes.

Vestre Kvam består av blant annet feltene Gulveggen, Flaket, Drømmekvinnen, Fururisset og Aktiv Dødshjelp. Den absolutt mest populære veggen er Gulveggen med boltede ruter fra grad 5 og oppover.

På Fururisset har du et klassisk 4+ riss på naturlige sikringer som også heter Fururisset, og på Drømmekvinnen har du den klassiske 7- ruta Drømmekvinnen. På Flaket er det flere artige ruter på grad 6 og 7, og ikke minst her har du en flertaulengders rute som heter Ugler i Mosen (5+, nat) som gir deg fjellfølelsen.

Testpiecen Aktiv Dødshjelp (8-, nat) ble først gått teknisk av Tore Klokk, men fikk sin fribestigning i 2010 av Sigbjørn Veslegard.

Philip Toney førstebestiger Ekstrem Hygge (7b+) på Gulveggen på Kvam. Foto: Henning Wang. 

På Midtre Kvam er det ruter alt fra 4-er tallet til 8c+. Her får alle noe å bryne seg på. Noen av feltene her er Gråveggen, Midtre, Folkehøgskuleveggen, Hundremeterskogen og Einerhaugen.

På Gråveggen har du blant annet perseruta på 8- i Sogndal, «Neste den er god den...», og på Midtre har du mange av de hardeste rutene på Kvam.

For eksempel Fraulein (8c, bb), Leoline Extension (8c+, bb) og Petit Voyage (9-/9, nat), Stjerner i Sikte (9-/9, bb) Det skal for øvrig nevnes at Midtre er et regntett felt.

Den internasjonale klatrestjernen Joe Kinder er en av mange klatrestjerner i verden som har besøkt Kvam. Her er han på Stjerner i Sikte (9-/9) på Midtre på Kvam. Foto: Henning Wang.

Les mer om da Adam Ondra besøkte Sogndal for noen år tilbake.  På Folkehøgskuleveggen har du noen flotte svaruter på 6-er tallet og noen klassiske 4-er ruter.

Om du går opp stigen og «via ferrataen» opp til Hundremeterskogen kan du klatre klassiske svaruter på bolt. Om du går litt til kommer du til det naturlige feltet Einerhaugen med fantastisk utsikt over Barsnesfjorden. Her har du noen fine ruter på 4- og 5- er tallet på naturlige sikringer.

På Ølnes er de ulike feltene litt mer spredt, men samtidig er det nok å bryne seg på her også. Et veldig populært felt er Plommehagen. Her går du faktisk gjennom Plommehagen til en bonde, og om du spør bonden kan du kanskje få lov til å plukke plommer!

Det er også etablert en bålplass her, og det er et meget barnevennlig felt. I Plommehagen har du den klassiske ruta Psycho (5+, nat), men du har også flere andre flotte boltede og naturlig sikrede ruter fra grad 4-7 primært.

Et annet felt på Ølnes som har sett mye utvikling de siste årene er Ølnesfeltet. Her har du flere ruter fra grad 4-7 og har også blitt et relativt populært felt. Et annet litt artig felt på Ølnes er Gårdsveggen.

Det er en liten klippe på ca. 10 meter som er praktisk talt på gårdsplassen til en bonde. Dette er naturlig sikrede ruter, og du lager topptaufeste i en lyktestolpe. Her kan du også mer eller mindre sikre fra bilen om du vil, og bonden har vært en nysgjerrig beskuer av mange klatrere her.

Det er også buldring flere steder på Kvam, men det mest kompakte området for buldring er på Ølnes. 

Føreren har beskrevet sektorene veldig bra, men det kan av og til være litt vanskelig å finne fram til de ulike feltene. Årsaken er at du går mye i tett skog mellom bilveien og veggen, og plutselig står du veldig tett mot veggen og det er vanskelig å få oversikt. Bruk tid på å lese føreren nøye før du begir deg ut for å finne den perfekte ruta.

Kart over Kvam fra klatrefører fra Sogn og Fjordane 2018. 

Praktisk info

Kjøp deg Klatrefører for Sogn og Fjordane og begynn å se i føreren. Mange av rutene er også i appen Vertical Life.

Det er viktig at man parkerer på de anviste plassene i føreren, og Sogndal Klatreklubb har gjort en god jobb med å kontakte de respektive grunneierne for å komme til en enighet om parkering.

Er du tilreisende kan du bo på camping i Sogndal, Hafslo eller Gaupne. Dersom du tenker å dra til fjells i tillegg, så er det bare 1 ½ times kjøring til Turtagrø. Med andre ord, her kan du kombinere lavlandsklippe med høyfjell.

Dersom du først reiser til Sogn og Fjordane på klatretur, så kan du kjøre 2 timer nordover og da kommer du til blant annet Beachen i Stryn.

Kilder

• Klatrefører for Sogn og Fjordane (2018)

• Klatrefører for Sogndal og omegn (1997)

• Ole Karsten Birkeland. Takk for bilder fra føreren, og ikke minst historien om Kvam. Ole Karsten er en av forfatterne av førerne for Sogn og Fjordane