– Min største mentale utfordring noensinne

– Jeg tar en cappuccino, melder Schubert idet han kaster et litt skeptisk blikk på journalistens svarte innhold i kaffekoppen.

– Filterkaffe er tydeligvis veldig populært i Norge. Er ikke det litt rart, sier han spørrende – og fortsetter:

– Vi bodde i Klatrekåken til Thilo (Schröter, journ anm.) og Tina (Johnsen Hafsaas, journ. anm.) i Flatanger, og de hadde bare filterkaffe. Så dette blir godt, gliser Jakob Schubert.

Den nokså ferske verdensmesteren i ledklatring prater ivrig om oppholdet sitt i Flatanger.

Med mindre du har bodd under en stein uten klatreruter på den siste uka, så vet du nok hva oppholdet endte med.

Etter førstebestigningen av Adam Ondras Project Big, ga Schubert ruta graden 9c og navnet B.I.G (bi-ai-djii).

– Hvis noen repeterer B.I.G og nedgraderer den - er det flaut?

– Neida. Slike ting er en del av å førstebestige en rute. Det blir interessant å se hva andre klatrere mener. Adam Ondra er den eneste som har jobba seriøst på Project Big, og han er enig i at ruta kan være 9c. Men kanskje andre finner bedre løsninger, og får bedre forhold og den slags slik at de opplever ruta som enklere enn jeg gjør.

– Rundt 9b+ og 9c er det så få ruter i verden og så få klatrere som har klart, at det er veldig lite erfaring og kunnskap rundt disse gradene. Vi vet rett og slett ikke helt hva 9c er ennå. Både Silence, DNA og B.I.G kan bli nedgradert når de får repetisjoner. Det er også mulig at noen 9b+´er oppgraderes. Men basert på informasjonen jeg har og hvor vanskelig ting føltes er mitt forslag 9c. B.I.G er uten tvil den hardeste ruta jeg har klatret.

Les også

Showdown i Hanshallaren

Jakob Schubert, Stefano Ghisolfi og Adam Ondra er alle på plass i Flatanger, og alle jobber på monumentale prosjekter som skriver seg rett inn i klatrehistorieboka når - hvis - de lykkes.

– Lange ruter med mange harde bevegelser

Et annet moment som støtter Jakob Schuberts forslag til grad er tidsbruken sammenlignet med den eneste 9b+´en han har gått; Perfecto Mundo i Spania. Den har  flere bestigninger og graden anses som solid.

– Jeg brukte minst dobbelt så mye tid på å gå B.I.G som Perfecto Mundo. Det er noen år siden jeg gikk Perfecto Mundo, og jeg har blitt en bedre klatrer siden da, så for meg føles B.I.G helt klart som et steg videre.

– Rutene kan ikke engang sammenlignes slik jeg ser det. Det er selvsagt en mulighet for at Mundo er veldig min stil og B.I.G ikke er det, men jeg tror ikke det altså.

– Hva er din stil?

– Kraft og utholdenhet - noe som kreves for å klatre både Perfecto Mundo og B.I.G. Lange ruter med mange harde bevegelser på rad passer meg bra. B.I.G er lengre totalt, men det vanskelige partiet er litt kortere. Perfecto Mundo er kortere, men med forholdsmessig lengre kruxparti og færre hviler. B.I.G har flere steder hvor man kan slippe hendene og ta seg inn, og det betyr mye. Steintypen og takene er helt forskjellig på de to rutene, og B.I.G er mye brattere.

Jakob Schubert unner seg en cappuccino-slurk innimellom praten om rutene. Han forteller ivrig om prosessen med å få gått B.I.G, samtidig som det ser ut som armene hans skal eksplodere og Domen Škofic fungerer som faktasjekker og med-analytiker.

Dramatikk da tak knakk

Schubert begynte å prosjektere Project Big i fjor, og armene hans skal ikke eksplodere altså, de bare ser sånn ut hele tiden.

– Da du nådde toppen, var du helt utslitt, eller kunne du klatret lengre?

– Ja, det ville ikke endret graden om ruta besto av hundre meter mer med grad 8a eller noe sånt. Etter kruxet er det omtrent 20 meter med 8a, og der klarer jeg å hente meg inn såpass mye at lengden spiller liten rolle. Flatanger er veldig bratt, men takene er gode, så det går an å hvile seg. For en 9c-klatrer spiller det liten rolle med mer klatring som er 8b eller enklere.

B.I.G er 55 meter lang og består av 130 moves. Den starter med ruta Kakestykket (7a) og fortsetter videre i ei selvstendig linje. Schubert var i veggen over et kvarter da han gikk hele ruta.

Jakob Schubert (32)

*19 seire og 49 medaljer totalt i verdenscupen

*Verdensmester i ledklatring fire ganger, senest i 2023

*Verdensmester sammenlagt to ganger

*Juniorverdensmester tre ganger

*Tok bronse i OL i  Tokyo i 2020

Bestigninger fra grad 9b og hardere:

9b:

*Erebor – Arco, Italia 

*King Capella – Siurana, Spania

*Neanderthal – Santa Linya, Spania

*El Bon Combat – Cova de I'Ocell, Spania

*Stoking the Fire – Santa Linya, Spania

*La Planta da Shiva – Villanueva del Rosario, Spania

*Fight or flight – Oliana, Spania

9b+:

*Perfecto Mundo – Margalef, Spania

9c:

*B.I.G. – Flatanger, Norge

Vis mer

– Når du starter, går du inn i en slags robot-mode og teller sekunder på hvilene, eller tar du det mer på følelsen?

– Bevegelsene er mer eller mindre automatisert, og jeg vet på millimeteren hvor hver eneste finger og fot skal plasseres til enhver tid. Jeg kan klatre hele ruta inni hodet mitt når som helst. Men på hvilene kjenner jeg litt etter hvordan det føles i både beina og armene, så det varierer litt. B.I.G krever veldig mye av beina, og hvilene setter krav til både taktikk, mental styrke og tilstedeværelse. Hvor lenge skal man henge og hvile armene før man sliter seg ut i beina og slike ting.

– Negative tanker kan fort snike seg inn når man henger og hviler, og det er ikke bra. Å lære seg å føle når man har hvilt nok er en kunst i seg selv, og temmelig krevende. B.I.G er den eneste ruten jeg har klatret hvor jeg på noen forsøk kunne tenke at dette ikke går fordi jeg er så sliten i beina.

Filmen av sendinga ser du her!

– Hvordan følte du deg før du starta klatringa?

– Været var veldig dårlig den dagen, og jeg hadde ikke kjempetro på å lykkes. Det regnet hele formiddagen, men var heldigvis tørt i hula. Siden det var overskyet og ingen sol kunne jeg klatre litt senere på dagen. Men jeg visste også at været skulle bli dårligere, og at denne dagen kunne bli den siste med gode nok forhold. Noen dager følte jeg meg mye bedre enn jeg gjorde da jeg faktisk klarte ruta, og jeg tror det hjalp at jeg var litt bakpå. 

– Det våte taket og taket som knakk - hvor nær var du på å falle?

– Det våte kom like etter cruxet, og jeg var forberedt på det. Taket var stort sett fuktig på alle forsøkene mine i år, så jeg dro opp og tørka av det og la igjen tørkepapir der før jeg klatret ruta. Det hadde regna hele dagen før, så jeg var ganske sikker på at det var fuktig. Hadde taket vært tørrere ville jeg hvilt litt der, men det var egentlig ikke nødvendig fordi jeg hadde ekstremt god flyt gjennom det vanskelige partiet under, og var ikke så sliten som på tidligere forsøk.

– Taket som knakk litt lenger opp var dramatisk. Jeg falt nesten, og et fall der ville knust meg fullstendig. Det skjedde så høyt i ruta at det var mer eller mindre garantert at jeg ville klare det. Å falle der ville vært forferdelig. Det er en god jug, men det var kanskje litt dumt å bruke det, for det hadde en synlig en sprekk. Men sprekken hadde alltid vært der, og jeg hadde brukt taket hele tiden. Men selv nå syns jeg det er kjipt å tenke på hvordan livet ville vært hvis jeg falt av der.

– Hvordan var følelsen da du klippa ankeret?

– Tja… Jeg forstår Adam da han ga Silence navnet. Det var en slags stille stund for meg sjøl oppi der. Jeg har aldri noensinne vært så nervøs på slutten av ei rute - den siste 8a-delen, som er klatring jeg vanligvis ikke har noen som helst problemer med, var sykt nervepirrende. Jeg har vanligvis ganske god psyke og klarer å holde negative tanker på avstand, men akkurat da ble jeg skikkelig nervøs og alvorlig redd for å falle. Etter den første lettelsen var det bare glede!

– Hvordan var den følelsen sammenlignet med alt det andre du har oppnådd?

– Ikke nødvendigvis bedre enn da jeg gikk min første 9b, tok OL-medaljen eller en av VM-titlene mine, men det var selvsagt også et av de fineste øyeblikkene og noe jeg aldri glemmer. Det er ei fantastisk linje som mange flere klatrere vil kose seg med.

Sikker på at andre klarer det også

Schubert var i Flatanger i tre uker i september for å jobbe på Project Big. Han tilbrakte en tilsvarende periode der i fjor sommer. Da han sendte B.I.G var det noen dager igjen av oppholdet, og de ble brukt til å snuse på rutene Silence (9c) og Move (9b+) - samt onsighte en 8c han har glemt navnet på.

– Hva betyr mest for deg - konkurranser eller førstebestigninger som denne?

– De er vanskelig å sammenligne. Alle betyr veldig mye, men det jeg har oppnådd som konkurranseklatrer er nok vanskeligere for andre å gjenta. At noen kommer til å klatre B.I.G er jeg derimot temmelig sikker på.

– Særlig VM-gullet i led i Bern i år er jeg veldig stolt av, det var stort å vinne VM med så mange sterke konkurrenter. Samtidig er jeg også stolt over at jeg klarer å utvikle meg som uteklatrer - jeg lærte mye av å jobbe med Project Big.

– Hva var det vanskeligste med å gå B.I.G?

– Jeg har aldri opplevd en like krevende mental utfordring. Ruta er så lang at det blir mye vanskeligere mentalt. Det er så mange ting som gjør den vanskelig. For hvert forsøk er man i veggen minst 10 minutter, og hvert forsøk tapper en veldig for krefter, både fysisk og psykisk.

– Det er også tidspress, man må vente så lenge man kan for at ruta skal tørke mest mulig men samtidig være ferdig før sola treffer veggen. Jeg greide to forsøk for hver tredje dag, og det ga mye press per forsøk. Hvert eneste forsøk føltes som en VM-finale, og å prøve B.I.G føltes mer mentalt krevende enn å klatre VM-finalen i Bern.

– Hvilke klatrere er nærmest å repetere B.I.G, og eventuelt bekrefte graden?

– Adam Ondra er den eneste som har gjort seriøse forsøk, så han er nærmest per i dag. Seb Bouin har også jobba på den, men jeg tror han er ganske langt unna foreløpig. Han trenger nok en del tid på å lære ruta, men når det første er gjort er han typen som er effektiv og kan klare det raskt. Adam er litt motsatt, han lærer sykt fort og har jobba mye på den allerede. Han har hatt litt uflaks med forholdene, og vært på noen turer som har vært litt for korte.

– Alle forsøkene på å sende Project Big ble sendt direkte på youtube. Hva var tanken bak det?

– Ideen kom delvis fra meg, men også manageren min. Vi lagde film fra Project Big i fjor, så jeg var gira på å gjøre noe nytt og ikke det samme som året før. Vi hadde tre kamerafolk i aksjon, og jeg klatret med mikrofon. Det er god nettdekning ved Hanshalleren, så det var ganske greit å sende forsøkene direkte. Det er også mange fine kameraposisjoner som er lett tilgjengelige. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, og føler jeg fikk tatt med mange på reisen, uten at det skapte ekstra press. Nesten motsatt egentlig, jeg leste de aller fleste kommentarene, og det var inspirerende å se alle som ønsket jeg skulle lykkes. Livesendingene viste tydelig hvor bra klatremiljøet er.

Les også

Flatanger

Flatanger er kjent for sine mange harde klatreruter, og på Hanshelleren i Flatanger er også verdens første 9c, Silence.

– Hvorfor er Flatanger så spesielt?

– Tenker du på hvis man ser bort fra den nydelige og uberørte naturen med fjordene, storhavet lenger ut, lyset, solnedgangene og de vakre fjellene, spør han – før han fortsetter:

– Uavhengig av klatringen er Flatanger et av de vakreste stedene i verden. Men så er i tillegg klatringen helt unik i verdenssammenheng. Ingen steder finner du så mange harde ruter som er helt naturlige. Veldig mange av verdens hardeste ruter er chippa eller manipulert på en eller annen måte, men i Flatanger er alt helt naturlig. Kvaliteten på steinen er fantastisk - fast, bratt, god friksjon og veldig kule formasjoner. Å finne så harde ruter på så god steinkvalitet er helt utrolig.

– Kommer du tilbake?

– Selvsagt! Det er fortsatt så mye mer for meg å gjøre i Flatanger. Både Change (9b+), Move (9b+) og Silence (9c) er jeg gira på å prøve.

– Hva er neste for deg nå?

– Det østerrikske mesterskapet i morgen! Videre blir det uteklatring, jeg har noen prosjekter på gang, som Excalibur (9b+) i Italia, kanskje en tur til DNA (9c) og i vinter håper jeg å klare bulderet Alphane (9A) i Ticino. Det er et stort mål for vinteren. Så skal jeg selvsagt trene mot OL neste sommer, hvor målet er å ta enda en medalje.

Verdens vanskeligste klatreruter

Tre ruter har fått vanskegraden 9c, som - foreløpig - er det vanligste som er klatret. Ingen av rutene er repetert, slik at graden er foreslått av første og eneste bestiger.

Ruten Bibliographie i Frankrike ble satt i 9c av førstebestiger Alex Megos, men ruta ble senere nedgradert til 9b+ etter bestigning av italienske Stefano Ghisolfi.

Silence, Flatanger, Norge

Første og eneste bestigning av Adam Ondra, 3. september 2017

B.I.G, Flatanger, Norge

Første og eneste bestigning av Jakob Schubert, 20. september 2023

DNA, Verdon, Frankrike

Første og eneste bestigning av Sébastien Bouin, 29. april 2022