Ragnhild Eriksrud er tidligere konkurranseklatrer og har tidligere perset med 9-/9 (8a+).
Nå har hun gått grad 9, og hun håper på at det ikke blir seks år til neste gang hun perser.
– Det irriterer meg litt at jeg har brukt så lang tid på å gå grad 9. Jeg føler egentlig at jeg kunne gått Massih Attack i fjor, sier Ragnhild.
– Hvordan var det å få klippa ankeret?
– Det var veldig gøy det! Den siste jugen før cruxet var våt, og jeg psyka ut på det en stund. Men så bare aksepterte jeg at den var våt, så gikk jeg det. Det var perfekte forhold med sol på veggen og kald vind, sier Ragnhild.
– Det var litt blandede følelser å gå den, fordi det er mange som har satt den i 8a+. Jeg aksepterer den som en soft 8b. Jeg tror også jeg fant en noe tungvint beta for jeg hadde ingen knelås, så det ble en mer fysisk løsning, sier Ragnhild.
Ifølge Borebloggen er det nå 14 norske kvinner som har gått 8b eller hardere.
– Hvordan føles det å være blant de 14 norske kvinnene som har gått 8b eller hardere?
– Det er motiverende! Jeg er ikke ferdig enda, sier Ragnhild.
Ragnhild har gått fire 8a+ tidligere og gikk et 8A-bulder tidligere i vinter.
LYNX (8A): Ragnhild perset på buldring tidligere i vår også. Foto: Odd Rune Lykkebø
Sist gang hun perset var med Stjerner i Sikte (8a+ eller 9-/9) på Kvam i Sogndal for sju år siden:
– Jeg har ikke brukt lenger tid på denne ruta enn andre 8a+. Poteten på Hell brukte jeg mer enn en sesong på. Jeg var vel to-tre helger på Massih Attack i fjor, og dette var andre helga jeg var på den i år, sier Ragnhild.
– Hva tror du er nøkkelen bak at du har persa i år?
– Jeg har fått mer variasjon, og jeg tror periodisering av treninga mi har mye å si. Jeg har hatt mer fokus på harde uker og lette uker. For eksempel har jeg trent hardt i tre uker, og hatt en lett uke. I tillegg har jeg holdt meg skadefri, poengterer Ragnhild.
Ragnhild bodde mange år i Sogndal, og der fikk hun taua mye. Nå som hun bor i Trondheim så blir det mer buldring fordi det ikke er noen ordentlig tauvegg:
– Du får ikke den samme pushinga på buldring som du gjør på tau. Man må taue en del for å tørre å støte på selv om man er sliten, og den ta-i-viljen har jeg jobbet mye med etter jeg flyttet til Trondheim, sier Ragnhild.
– Jeg trengte å venne meg til taue-mentaliteten og fall igjen etter en lang vinter uten noe særlig tau. Og finne fighte-viljen for å holde ut litt lenger enn 12 flytt.
Ragnhild jobber for øvrig på Grip Sluppen der hun har tilgang til en rå buldrehall.
– Hva er neste mål?
– Jeg har noen prosjekter på Hell og i Flatanger, og jeg vil gå hardere enn 8b. Jeg har lyst til å se hvor god det går an å bli, men håper ikke det tar seks år, sier Ragnhild.
Stilen på Flatanger passer Ragnhild bedre:
– Det er lengre ruter på Flatanger med mange hviler. På Hell er rutene maks 15 meter lange, og du får så vidt kalka før du går cruxet. Samtidig er kanskje Hell en bedre stil for meg for det er litt buldring på tau, men jeg tror jeg får perset lettere i Flatanger. Jeg liker uansett bratt klatring best, sier Ragnhild.
