Kongro / 9
De gangene Thilo knyter seg inn i tauet er det som regel på relativt korte, harde og buldrete ruter. Sånn er det også med denne. Ruta er omtrent 12-13 meter høy, med åtte bolter, og rundt 40 grader bratt.
Den ligger rett ved veien, over en hule der de allerede hadde utviklet flere buldre. Så veggen var ikke vanskelig å finne, men en stor rampe gjorde at han var litt i tvil om det var noe vits å se nærmere på veggen. Men selv om han var skeptisk firte han seg ned ovenfra for å ta linja i nærmere øyensyn.
Han konkluderte med at «det vel blir en helt dugelig rute». Men da han fikk på bolter og slynger, og takene fikk kalk på seg tråde linja tydeligere fram.
– Da skjønte jeg at det var helt sinnssykt fett, sier han.
Han forteller at det som regel er sånn når han pusser fram nye buldre eller ruter. Det blir alltid bedre enn man tror.
BRATT: Thilo på ruta Kongro (9), boltet og førstebesteget av ham selv. Linja følger en rampeformasjon, og går på positive, men små krimpere, i en 40 grader overhengende vegg. Steinkvaliteten er helt fantastisk, sier Thilo. – Kompakt, avrundet gneis.
Etter at han hadde boltet den, hadde han en runde for å finne ut av flyttene, før han gikk ruta i neste forsøk. Kort prosess. Men, ikke tro du kan dra til Flatanger for å få deg en billig 9’er.
– Den er ekstremt lengdeavhengig. Er du under 1.70 blir det grisehardt sier han, og Tina bekrefter. Hun har prøvd ruta, men det står igjen ett flytt før hun har gått alle flyttene. På cruxet er du helt utstrakt mellom to ett-ledds krimpere. Ruta har kun fått én repetisjon. Fotografen som var med har klatret ruter opp til 9a, og han bekrefter graden. Thilo foreslo først å sette den i 8+, men ettersom opptil flere 9a-klatrere (rundt norsk grad 10) prøvde den, og sleit med den, ble det fort enighet om at graden måtte være norsk grad 9. Ruta minner egentlig mer om ett langt bulder, sier Thilo.
Det er første ruta han har boltet opp, og mener selv det er en klassiker. Hva betyr navnet spør du? Det er trøndersk for edderkopp.
ENDAGSPROSJEKT: Ett av de siste harde flyttene på ruta, ut i en skulder. Thilo boltet og gikk ruta på en dag.
Talib, Vingsand / 8A+
– Dette er kanskje det bulderet jeg er mest gira på å komme tilbake til. I sommer skjønte vi at det gikk helt fint å dra på dagstur til Vingsand fra huset vårt i Flatanger, sier Tina.
Området ligger nord for Trondheim, men sør for Flatanger – en drøy time om man kjører litt fort, ifølge Thilo. Første gang Tina så dette bulderet var på en samling i regi av Norges Klatreforbund.
Hun var bare 14-15 år, men husker godt at hun kom rundt hjørnet og så Torstein Eide jobbe på den. Eide gikk bulderet og graderte det 8A+, og Tina har ikke glemt steinen hun så for første gang for omtrent 13 år siden.
– Det første jeg tenkte da jeg så dette bulderet var at det var sinnssykt bratt, med veldig små tak. Cruxet for meg er et stort flytt, mer ett slags hopp, til en venstrehåndskrimp.
DAGSTUR: Tina i bratta på Talib, Vingsand (8A+). Bulderet ble førstebesteget av Torstein Eide, og går ut et bratt overheng på små krimper, og står på Tinas ønskeliste når hun skal tilbake til området til sommeren.
Bulderet har blitt flashet av Erik Grandelius og finske Nalle Hukkataival, og fått en kvinnelig bestigning, av Hannah Midtbø i 2014. Og snart Tina, håper hun.
– Det er et langt bulder, med mange flytt. Men for å gå den bør jeg gå det store flyttet relativt lett, med litt bedre margin enn jeg har nå, sier hun.
– Men selv om jeg har vært mye på Vingsand, har det aldri vært en tur dedikert for å gå dette bulderet. Da bør man sette av flere dager, så man har tid til både å jobbe flytt og beta, og hvile godt.
Sjøslag, DWS / 9+
– Jeg fant denne linja på Instagram, faktisk, sier Thilo. – Det er to lokale oppe i Flatanger som driver noe de kaller Flatanger Adventures. De tar med folk for å rappellere ned over hula og sånn, de kaller det 71 grader nord-rappellen. En av de hadde lagt ut et bilde fra en padletur de hadde vært på, og da så man den veggen her i bakgrunnen. Jeg tente på den med en gang, og sendte de en melding.
De dro ut med båten deres. Thilo og en av de lokale ble sluppet av og gikk rundt klippen på venstresiden. På toppen av veggen bygde de et anker av naturlige sikringer.
Thilo rappellerte nedover veggen, men siden den var så bratt måtte han hele tiden pendle inn til veggen og sette kamkiler han kunne klippe seg innom for å holde seg inntil veggen. Veggen er trolig mellom 35 og 40 grader bratt.
VÅTT PROSJEKT: Deep Water Solo-ruta Sjøslag (9+) til Thilo finner du bilde av på coveret av dette magasinet. Her er noen bilder fra prosessen.
– Ruta er egentlig todelt. Første, og definitivt hardeste delen, er en 8A+ bulder. Så er det en ni minus-rute over den. Jeg hang lenge og jobbet på det bulderet, hadde med meg en grigri og en jumar på det fikserte tauet. De andre satt bare i båten og drakk øl og så på.
De målte dybden på vannet med ekkolodd (selvsagt hadde Flatanger Adventures det), og fant ut at ved flo, altså høyvann, var dybden seks meter. Helt innafor. Ved lavvann derimot, var det bare fire meter ned til bunn.
Thilo visste at på Frognerbadet i Oslo er vanndybden fem meter, og der kan man jo i teorien touche nedom bunn hvis man virkelig prøver. Ruta til Thilo var omtrent 13-14 meter høy. Det måtte bli støt når det var høyvann.
De hadde altså to muligheter i døgnet: 11 på formiddagen eller 23 på kvelden, da var vannet på sitt høyeste.
Etter at Thilo hadde jobbet inn bulderet på tau gikk han for et støt samme kvelden, mens sola var på vei ned. Han begynte fra båten, kom seg gjennom cruxet, men falt av på ni minus-delen, på grunn av pump og dårlig beta.
Etter to hviledager dro de tilbake, og denne gangen tok han seg tid til å børste og finne ut av toppen. Han måtte likevel jobbe lenge på bulderet i bunn av ruta før han knøt seg ut av tauet, satt seg på båtrelinga og ga det et forsøk.
– Det var desperat i bunn. Men det gikk. Jeg kalte ruta for Sjøslag, og satt den i 8c. Jeg tok med meg Erik Grandelius og Jon Pål Hamre ut hit for å prøve den – ingen av de gikk den, men vi fant noen nye linjer, særlig en til venstre for den jeg gikk. Det må nok være nærmere 9a, sier Thilo. Jeg er veldig gira på å dra tilbake til sommeren.
Tåiga / 8A
– Første gang jeg prøvde dette bulderet var i 2020, da klarte jeg ingen av flyttene. Den sommeren var jeg svak, siden alle sentrene var stengt på grunn av korona. Jeg er avhengig av å trene inne for kunne holde meg sterk, forteller Tina.
Bulderet ligger på Kongensfjellet på Glasøya, tre minutter i bil fra basen til Tina og Thilo. De første buldrene her ute ble gått i 2015 av tyskeren Max Räuber, og området fikk en renessanse da Thilo tok med seg stålbørsten og en gjeng gira buldre for å utforske området. Fra å ha to-tre etablerte buldre, har området i dag 24 buldre, og potensialet er fortsatt stort.
TØY: Tåiga (sogndaldialekt for 'å tøye') er en av de mange harde bulderne på Glasøya, rett ved huset til Thilo og Tina. Tina gikk denne sommeren 2021.
Det ligger tre buldre der ute som er gradert 8B, fem med graden 8A, i tillegg til et helt knippe buldre fra 7C og nedover. Blant de hardere linjene finner vi altså 8A’en Tåiga – sogndøling for å tøye – etablert av Thilo. Tina forteller om prosessen:
– Da jeg var tilbake sommeren 2021 var vi en gjeng som prøvde på denne sammen. Etter å ha blitt spyttet av uten å klare noen flytt gikk det langt bedre året etter, og særlig det at vi var flere som var gira på den, som kunne finne ut av flytt og beta sammen, hjalp på motivasjonen.
– Jeg var nok eneste som brukte denne betaen her. Men det passa meg bra. Jeg husker at jeg så vidt rakk å gå den før den lå i sola, jeg hadde brukt så lang tid på å finne bra beta. Så jeg hadde først et forsøk der jeg falt i toppen, før jeg gikk den forteller Tina. Man topper ut på rundt 4-5 meter.
– Det gjør meg ikke noe at ting er høyt så lenge jeg har gode tak. Da er det jo bare å holde seg fast, sier hun. – Men her var det en ganske kjip uttopping. Det var slopere, og man måtte bikke seg over kanten.
Tina & Thilo & Flatanger
Tina Johnsen Hafsaas og Thilo Schröter er to av landets beste klatrere, både i konkurranser og når det kommer til harde bestigninger i inn- og utland. De trener også ungdommene i Kolsås Klatreklubb som regjerer i nasjonale konkurranser for tiden.
Tina har klatret i 15 år. Hun er ni ganger norgesmester (7 led, 2 buldring), hun har klatret ruter opp til grad 8c, og buldret opp til 8A+. I tillegg er hun både verdenscup- og EM-finalist. Med sin 4. plass i verdenscupen i Chamonix 2017 leverte hun en bedre prestasjon enn noen nordisk kvinne før henne har gjort.
Thilo har klatret i 17 år. Da han gikk Agnes Buen (9a) i Sørkedalen i 2018 ble han med i den svært så eksklusive klubben av 9a-klatrere – og det er spesielt imponerende med tanke på at han først og fremst er en buldrer. Han er en av våre mest aktive utviklere, og har buldret opp til 8C. I tillegg har han vunnet NM i buldring fem ganger.
I 2020 kjøpte paret, sammen med far og sønn Olav og Arne Farestveit, et hus i Flatanger. Huset består av to leiligheter som leies ut, og går under navnet Klatrekåken. De ønsker å tilby et alternativ til besøkende klatrere som vil utforske området, som har blitt verdenskjent takket være Adam Ondra og hans Silence (9c, verdens hardeste rute). Men, som de selv demonstrerer blant annet i denne bildeserien: Flatanger består av veldig mye mer enn en hule med bratte og harde ruter. I disse dager slippes webserien Tina & Thilo har laget fra området. Se norsk-klatring.no
