– Jeg liker å tulle med at det hadde vært kult å komme til paralympics, sier Dina Eivik fra Klæbu. Hun har celebral parese, men det hindrer henne ikke fra å klatre – snarere tvert i mot!
VINNER: Dina på pallen sammen Julia Baumgart i paraklatringkonkurranse i Trondheim. Foto: Dag Stuan
Lesetid: 4 minutter
Jeg møter Dina på Klatresenteret i Trondheim. Hun har nettopp fylt 16 år og har vært aktiv klatrer de siste syv årene. Hun har et lurt smil, lang hestehale og går på krykker. Jeg har kjent Dina i flere år som treneren hennes. Hun er typen som både er sjenert og sta samtidig, og jeg har alltid blitt fasinert av den komboen. Forsiktig i første møte, men så tydelig på hva hun selv ønsker å oppnå. Dina har cerebral parese og har gått 1,5 år på krykker. Hun har operert foten to ganger uten at det har blitt vellykket ennå. Jeg har nesten aldri hørt henne snakke om sykdommen sin. Hun har en holdning om at det er så mange andre ting å fokusere på, så mye annet som er så mye mer spennende.
Dina parkerer krykkene ved veggen. Jeg sikrer henne opp en 6-errute hun klatrer uten problem. De to kara som nettopp måtte snu på den samme ruta, ser litt overrakende opp mot Dina som klatrer lett forbi cruxet de jobbet på.
– Hva er det som motiverer deg?
– I veggen tenker jeg ikke på foten. Den eneste gangen jeg ikke bruk-er krykker er når jeg klatrer. Det er utrolig deilig! Dessuten er det kult at selv om man har en sykdom får man til ting som friske også får til.
– Hva har du lært av krykkene?
– Når man klatrer med gips bruker jeg mye kneet. Man får dårlig balanse fordi man bare kan ha en fot i veggen. Da hjelper det å flagge mye for da får jeg mer balanse. Jeg føler meg sterk når jeg fjerner gipsen fordi jeg overfører gips-beta til vanlig beta. Sånn sett er jeg heldig.
IVRIG: Dina rister ut pumpen og går ruta igjen. Jeg smiler lurt i Dina-stil og lurer på hvor langt man faktisk man komme så lenge man er gira. Foto: Dag Stuan
– Jeg fant en idrett som jeg følte jeg fikk til. Jeg liker å bli god på ting. Klatring følte jeg var noe jeg kunne bli god i. Dessuten var folk veldig trivelige overalt, og det er viktig.
– Hvor god har du tenkt å bli egentlig?
– Jeg liker å tulle med at det hadde vært kult å komme til paralympics. Og når man tuller med noe er det jo fordi det er noe sannhet i det, ikke sant?
– Men foten er ikke helt bra, det gjør alltid vondt når jeg går. Jeg vrei hele foten for tre år siden og fikk en feilstilling. Sykdommen min har gjort at jeg fortsatt ikke er blitt bra. Jeg er så lei av krykkene. Hadde jeg kunnet skulle jeg gjerne kastet de utenfor et stup, eller helst brent de på et bål. Men akkurat nå kan jeg ikke klare meg uten krykker. Jeg vet heller ikke hvor lenge jeg må ha dem. Kanskje jeg kan kaste dem om en måned, i verste fall må jeg beholde dem i mange, mange år.
– Det jeg fokuserer på nå er at jeg ikke har gips, og det er så deilig! Før trengte jeg bare teipe, nå bruker jeg mye gips. Jeg har hatt gips seks måneder de siste 12 månedene. Jeg er ikke så god i matte, men jeg tror det er over gjennomsnittet.
– Hva er den kuleste ruten du har klatret?
– Den første skikkelige ruta jeg jeg gikk husker jeg veldig godt. Det var en rosa rute i UTE-hallen i Trondheim. Jeg hadde jobbet minst et halvt år med den. Kamilla, som sikret meg, da jublet over hele hallen da jeg endelig gikk den. Det var helt sykt deilig følelse jeg aldri kom-mer til å glemme. Det er kult å kjenne at selv om foten de siste årene har blitt dårligere, har jeg blitt sterkere i samme periode.
– Jeg har sett deg klatre mye – hva er det som gjør at du er så sta?
– Jo, jeg er jo sta. Jeg vil ikke ned før jeg har gått flyttet jeg jobber med. Det er jo å gå de rutene man jobber med, og da må man øve inn flyttene. Når mamma eller pappa henter meg, og jeg ikke har gått det flyttet jeg jobber med, pleier jeg å late som jeg ikke har sett de når de kommer. Det er et bra triks.
– Hva vil du si til de som har vurderer å starte å klatre?
– Man må bare prøve å se om det er greia vel? Hvis ikke må du jo bare finne på noe annet da og finne hva som er greia di?
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
