Leo Ketil Bøe gikk sin første 9a i fjor. Siden har ruter på fransk niertall bare piplet inn i sendeboka hans. Den siste gikk han forrige fredag. Nå står Ciudad de Dios (9a/+) for tur.
Det var i januar i fjor Leo Ketil Bøe skrev seg inn på lista over nordmenn med bestigninger på niertallet i det franske graderingssystemet. Ruta var JoeDan i Santa Linya i Catalonia. I fjor sommer tikket han inn sin andre, Thors Hammer, i Flatanger, en vanvittig kraftanstrengelse der det tok en og en halv time fra han klippet første bolt til han nådde ankeret.
Men hva har skjedd i ettertid? Det drypper inn noen nyheter om 24-åringen innimellom, som at han i februar i år gikk Era Vella (9a) i Margalef og Estado Crítico (9a) i Siurana.
– Men hvor mange på 9a-tallet har du egentlig gått, Leo?
– Siden i fjor vår har jeg gått ti stykker.
En fornøyd Leo Ketil Bøe etter å ha sendt 2 8c´er på en dag. Foto: Ian Dzilenski
Leo på crux nr. 2 på Thors Hammer I Flatanger. Foto: Henning Wang
Leo Ketil Bøe på Esclatamasters (9a). Foto: Jordi Rullo
Stram for graden
Vi som begynner å bli voksne husker da Wolfgang Gullich gikk verdens første 9a, Action Directe i Frankenjura på slutten av 1991. Det hardeste en nordmann hadde gått på den tiden var 8b. Bergenske Bøe onsightet 8b med La Marroncita i Oliana sist november, og fulgte opp med en onsight av Humildes Pa Casa (8b+) måneden etter. Flash-persen hans er intet mindre enn 8b+/8c (Janus i Østerrike), som han gikk på første forsøk i forfjor.
Forrige fredag gikk Leo Ketil Bøe sin tiende 9a, nemlig den totalt 45 meter lange forlengelsen av Fabelita (8c) i Santa Linya.
– Du får en god knelåshvil ved første anker, så kommer det en ny 8c -rute i tillegg til den som er før hvilen. Ruten får til sammen over 100 flytt i bratt overheng, forteller 24-åringen.
Han hadde to økter på den i fjor, men hadde ikke riktige sko for bulderet som kommer rett etter hvilen. Bulderet alene er gradert rundt 7C+ og inkluderer en tung tålås for å rekke opp til en pinch.
– I år kom jeg tilbake med den nyere modellen til Tenaya og tåen var som en jug. Jeg har sett flere proffe klatrere slite kraftig med bulderet, men for meg var det ikke noe problem. Ruten allerede gikk allerede på tredje støt fra bakken. Dette er veldig raskt for en 9a-rute, spesielt siden den regnes som stram for graden.
Her feirer Leo bestigningen av Era Vella (9a) med en backflip. Foto: Fedir Samoilov
Leo gjør seg klar til Era Vella. Foto: Jordi Rullo
Leo forserer crux nr 1 på Thors Hammer i Flatanger. Foto: Henning Wang
Fikk mye bank
For tiden bor Leo Ketil Bøe her i Santa Linya der han jobber med det han kaller «et større prosjekt». I sektoren Gran Cova, ligger ruta Ciudad de Dios (9a/+), som starter med en ekstremt bratt og buldrete seksjon før den glir over til å bli en pumpende utholdenhetsprøve.
– Jeg er blitt veldig glad i Ciudad de Dios, som jeg først prøvde i fjor. Da fikk jeg mye bank og de første ukene tenkte jeg den aldri ville gå, for dette var ikke helt min stil. Selv hver for seg er flyttene veldig harde og intense, men samtidig veldig kule. Nå er jeg tilbake på den og har betaen klar.
Bøe nevner skråstreken i graden som om det var et irritasjonsmoment, men understreker at det ikke er så viktig.
– Om jeg går den vil det uansett være en personlig rekord. Kanskje jeg ville ha lagt mer vekt på det om det var på slutten av karrieren, men nå ser jeg for meg at jeg en gang i fremtiden vil gå en ren 9a+.
Era Vella (Siurana) (Trykk på lenken for å se den originale feiringen av bestigningen!)
Vis mer
Inviterer folk hjem
– Hva gjør du for å opprettholde motivasjonen?
– Det er egentlig ikke noe problem for jeg er supergira uansett, men jeg synes det er ekstra givende å reise rundt og se nye steder. Det kan også hjelpe å klatre ruter som er under maksnivå, ting som går på én dag.
– Hvilke grader snakker vi om da?
– Tja, fra 8b til 8c. Sånne ting.
– Hvem klatrer du med i Spania?
– Det er litt forskjellige folk. Når man er ute på tur finner man alltid noen å dra på cragget med. Når du klatrer får du venner fra hele verden, og jeg inviterer ofte folk hjem for å bo hos meg i Santa Linya. Det kan være klatrere som trenger et sted å være en uke eller to, eller personer som hadde planlagt å tilbringe nettene i telt. Hvis de kommer uten plan eller noen å klatre med, er det helt naturlig at de får komme hjem til meg. Det er hyggelig.
Leo Ketil Bøe på Selectio Natural. Foto: Jordi Rullo
Esclatamasters (9a). Foto: Jordi Rullo
Leo på Estado Criticos (9a) siste tommelpress-crux. Foto: Esteban Lahoz
Stipend fra klubben
– Hvordan får du det til å gå rundt økonomisk som heltidsklatrer?
– Nå er jeg veldig spent for jeg tror at i år kan bli det første året jeg ikke må jobbe noe ved siden av klatringen. Det er fordi jeg har fått mye mer økonomisk støtte i år enn tidligere. Bergen Klatreklubb har vært rause og gitt meg et saftig stipend, og dessuten har jeg fått støtte fra klatreskomerket Tenaya.
– Du testet nylig også den legendariske Alex Huber-ruta La Rambla. Hvordan gikk det?
– Den ser jo veldig flott ut på bilder, og er en mektig rute som er en del av historien. Men jeg ble litt skuffet for jeg syntes selve klatringen var ganske stygg. Jeg kom meg ganske kjapt opp til bulderet i toppen, som kanskje er 8a. Dette fikk jeg til isolert, men jeg måtte ha vært sterkere på det for å få til å lenke sammen hele ruten. Det ble litt kjedelig å jobbe med den, rett og slett.
– Du har tre gull, to sølv og en bronse i NM i årene 2018-2023. Er det helt slutt med konkurranser for din del?
– Nå er det kun stein som gjelder. Jeg tenkte kanskje melde meg på NM, men jeg tar det ikke så veldig alvorlig. Det er uteklatring jeg egentlig brenner for, føler jeg. Det har vel egentlig alltid vært slik.
Leo krimper seg fra gård og grunn på Thors Hammer. Foto: Henning Wang
Slitsomt å hvile
– Når du er på så lange turer, og går fra den ene harde ruten til den andre, hvordan gjør du det med systematisk trening?
– Det er litt vanskelig å kombinere, og det blir ikke mye tid til trening. Men det hender jeg drar på gymmen i Balaguer. Der trener jeg mest buldrestyrke. Når det blir så mye uteklatring så holder pumpen seg bra, men den rå styrken du får innendørs forsvinner.
– Hva gjør du på hviledagene?
– Jeg har ingen fast rutine, men det kan for eksempel være å tøye litt og bruke ekstra tid på å lage middag, av og til drar jeg og bader. Først og fremst handler det om å slappe godt av. Hviledagene er veldig viktige for man presterer så mye bedre dagen etter. Samtidig er det slitsomt å vente når man har så lyst til å klatre.
– Har du stort sett sluppet unna skader?
– De siste årene har jeg det. I 2019 og 2020 hadde jeg problemer med håndleddene, men de er bra nå. Jeg har vært ganske heldig sånn sett. Nå har jeg trent på meg mer muskler og tåler mer, i tillegg til at jeg er blitt flinkere til å lytte til kroppen. Fortsatt har jeg nok en vei å gå, slik at jeg blir mer robust med tanke på skadeforebygging.
– Hvor lenge blir du i Spania nå?
– Jeg har billett hjem i starten av mai. Etter det skal jeg til Oslo og trene litt, før jeg drar til Flatanger for sommeren og høsten. Det gleder jeg meg til for da er det gode forhold.
Sindre Sæther (La Fabela por la Enmienda (9a) i Santa Linya og Chilam Balam (9b) i Villanueva del Rosario, samt en rekke andre 9a-ruter i Santa Linya og Villanueva del Rosario)
Stian Christophersen (Reisen til Ixtlan, 9a, Hvarnes, og Agnes Buen i Sørkedalen)
Erik Grandelius (svenske, men mer norgesvenn enn Bonnie Tyler, Derrick og Bestefar Huxtable til sammen, som gikk Fuglesang (9a) i Lier og Witchhammer (9a) i Flatanger)
Leo Ketil Bøe
Vi samler kreftene på Fri Flyt
I løpet av året legges norsk-klatring.no ned. Vi flytter standplass til friflyt.no, med fullt fokus på bratt friluftsliv. Det meste av tester og reportasjer flyttes til friflyt.no/klatring. Bli med videre!
