Thilo Schröter på Agnes buen (9a) i Sørkedalen utenfor Oslo. Foto: Henning Wang
Lesetid: 5 minutter
Thilo Schröter fra Oslo er mannen som har stått for den bragden. Ruta er det over 20 år gamle prosjektet Agnes Buen i Sørkedalen utenfor Oslo. Flere sterke klatrere har prøvd seg, men det måtte en nordisk mester i buldring til for å klippe ankeret på denne ruta – som er relativt kort og intens med sine ca ti meters lengde. Så hvordan føltes det å klippe ankeret? – Det var en utrolig deilig følelse å klippe ankeret etter flere måneder med feiling!
Han har jobbet på ruta før – for et par år siden hadde han fem dager på den. I år har han brukt 10 dager. Ruta består av ti flytt opp til «buen», en formasjon som har gitt ruta sitt navn. Deretter kommer redpoint-cruxet. – Ruta er en tiflytts 8A+-bulder som leder opp til cruxet, og uten hvil angriper man cruxet som er en veldig lavprosent 8A-bulder, deretter får du en god hvil som blir fulgt av en siste 7A+-bulder.
Thilo sier at det alltid er andrestøtet som er best, men denne gangen gikk det på tredje. – Vanligvis hadde jeg kun to gode støt per dag og et tredjestøt som kun var for trenings skyld, men etter to veldig gode støt var jeg sulten og gira på å krige skikkelig en gang til. Til tross for at jeg var litt mer sliten klaffet alt og jeg fløyt opp ruta.
Vi prøvde den sammen et par dager, gikk noen flytt, men skjønte fort at dette ville bli alt for hardt for oss.
– Hvordan la du opp klatredagene under prosjekteringen? – Jeg prøvde å ha støt hver tredje dag, med en treningsøkt dagen etter støting, fulgt av en hviledag, men det er alltid faktorer som vær og klatrepartner som fører til variasjoner. Det viktigste er uansett å hvile dagen før jeg skal på noe hardt ute.
Han mener selv han er dårlig på å prosjektere – han blir lei av å jobbe for mange dager på et prosjekt. – Det er en grense for hvor mange ganger jeg gidder å stå opp tidlig, gå en anmarsj og falle på det samme flyttet før jeg blir gæren og må legge fra meg et prosjekt, så det gjelder å få gått ting før man kommer så langt. Denne ruta gikk jeg like før jeg ble lei, motivasjonsklokken min tikket.
– Hvordan er det å holde på i Sørkedalen – er det et bra sted å være? – Det er faktisk et digg sted å være – ute i skogen, langt borte fra byen. Men det tar lang tid å komme seg dit. En time med bil fra Gamlebyen i Oslo, så 40 minutters anmarsj. Med andre ord et litt større prosjekt enn andre bycrag.
– Og graden, du mente tidligere at den var et sted mellom 8c+ og 9a? – Ja, det lå i kortene at det kom til å bli hardt, men hvor hardt noe blir er alltid vanskelig å si på ruter før man setter alle sekvensene sammen og går greiene. Jo lenger jeg brukte på å gå det jo mer bikket jeg mot å sette det i 9a. Det er jo uansett bare en grad som er veiledende, men jeg vil at den skal stemme og veilede godt.
Jo lenger jeg brukte på å gå det jo mer bikket jeg mot å sette det i 9a
Agnes Buen ble boltet og børstet av Håkon Hansen og Jacob Normann rundt 1994. Jacob var da i storform, men gav opp ruta på grunn av de harde flytta.
– Vi prøvde den sammen et par dager, gikk noen flytt, men skjønte fort at dette ville bli alt for hardt for oss. Håkon, som var landets sterkeste klatrer på den tiden, hadde til og med tro på at dette kunne være så hardt som 8c. Husker at noen av datidens sterke klatrere, som Biffen (Ynge Rød, red. anm), Andreas (Eide) og Keiko (Kjetil Kvalsund) også jobbet litt med den noen år senere, uten å komme noe særlig lengre enn det Håkon og jeg hadde.
De siste årene vet jeg at Jon Henry (Nilssen) og Erik (Grandelius) begge har gått alle flyttene og også linket en del, men etter at Jon Henry flyttet til Stavanger, er det vel bare Thilo og Erik som har jobbet seriøst på Agnes.
– Utrolig morsomt at Thilo fikk gått den. Dette er skikkelig harde saker og cruxflyttet er jo også helt på toppen. Å klippe sikringene er heller ikke direkte lett.
Hva er bakgrunnen for navnet?
– Musikk ble ofte diskutert og kommentert i Sørkedalen disse årene, jamfør for eksempel Ildfuglen, Vårofferet og Petrouchka, som er ballett-triologien til Stravinsky. Etter at jeg på en økt hadde pusset frem «buen», formasjonen der cruxet er, tulla Håkon med navnet Agnes Buen – en kjent folkemusiker – siden også folkemusikk ble debattert. Agnes Buen festet seg selvfølgelig fort.
Andreas Eide er en av de som har lagt inn en del jobb på ruta.
– Var der for ca 15 år siden. Satte toppanker på den og «bunn-anker», det vil si mulighet for å gå ned fra hyllen. Mener også jeg satte inn en bolt eller to på selve ruten. Prøvde den vel samlet 5-10 dager, men konkluderte med at dette var altfor hardt. Mener å huske at det er ca 8A+/B opp til cruxet – gikk alle flytt opp dit, men linket ikke. Cruxet er møkkhardt. Har tipset diverse personer om ruten inklusive Stian og Thilo. Veldig bra at den nå er gått.
Stian Christophersen håper å repetere ruta til neste år.
– Veldig kult at Thilo gikk den. Selv har jeg hatt fire dager på den. Har gått alle flyttene, men det er veldig hardt å sette de sammen.
Norgesrekord: Thilo Schröter på Agnes buen (9a) i Sørkedalen utenfor Oslo. Foto: Henning Wang
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Klatring,
Fri Flyt, Terrengsykkel, UTE, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper. *Forutsetter bindingstid, og fornyes månedlig etter bindingstiden.
Norsk-klatring.no er skrevet av klatrere for klatrere, og formidler det som rører seg i det norske klatremiljøet. På nettsiden finner du grundige utstyrstester, teknikk—og treningsråd og inspirasjon til din neste klatretur.