Tina Hafsaas om Thilo Schröter

Etter en alvorlig isklatreulykke som involverte snøskred og et 40-meters fall, ble interessen for harde og komplekse flytt dyrket frem, og det er det som motiverer Thilo mest nå. Hvert år har han tatt store steg i progresjonsstigen og han fortsetter å imponere alle rundt seg. 

Han var nylig på en tidagers tur i Fontainebleau og presterte på et nivå ingen annen nordmann har gjort tidligere. Med fem 8A+-bestigninger, to 8A og en 8B på få klatredager, markerte han seg som en topp buldrer i den magiske skogen. Fontainebleau er kjent for en kompleks stil hvor man ikke kommer så langt med kun fingerstyrke eller kun fysikk – her må man ha begge de nevnte faktorene så vel som teknikk, koordinasjon, og evnen til å kunne gå svært komplekse flytt. Han sa selv at forholdene aldri hadde vært bedre, og med en gjeng supergira og sterke gutter var det ikke vanskelig å komme seg opp klassiker etter klassiker; Gourmadise (8B), Gecko (8A+), Karma (8A+), Atrésie assis (8A+), Gourmandise raccourci (8A+), Delire Onrique (8A+), Magic Circus (8A), Megalithe Assis (8A) og min favoritt Misericorde, en stolt 7C+. 

Når jeg spør hva som gjør Font så spesielt og hvorfor han liker seg så godt der svarer han «det tar ofte litt tid før kroppen klarer å skjønne hvordan styrke og teknikk skal brukes om hverandre, og man lærer ofte veldig mye i prosessen for å gå en bulder. Når man så står på toppen føles det mye bedre enn når man bare har tatt i «som f ...». Hodet jobber like mye som kroppen. Han fortsetter med å forklare at stilen er kompleks og at nesten alle bulderne i skogen har et teknisk element, enten i form av smyging eller presis dynamikk, og hvordan myke hofter er en stor fordel. «Jeg er flink til å smi sammen komponenter og finne betaer som passer min eksplosive stil.»

Etter å ha tilbragt alle skoleferier på klatretur, har han hamstret bestigninger fra flere av de store klatredestinasjonene som Rocklands, Ticino, Harbak og hans favorittsted Vingsand. Sommeren 2015 dro han til Rocklands for tredje år på rad og trodde han egentlig ikke hadde så mye å klatre. Han visste at han måtte gå på hardere buldere da de fleste av de lavere graderte bulderne var gått tidligere. Madiba (8B) og King og Limbs (8B/+) ble turens høydepunkt. Mooisti Meisie (8B), The Vice (8B) og Steakhouse (8A+) året før det, 18 år, alene og uten bil i Sør-Afrika. 

Siden i høst har Thilo hatt friår og friheten til å dra på tur når forholdene er gode og flybillettene billige. Da høsten var på sitt verste i november pakket vi bilen og rømte til Fontainebleau og videre til Spania på en stor road trip. Definitivt den beste fordelen med å ikke gå på skole. Thilo var som vanlig i slaget, dog fikk han ikke like mange harde bestigninger som på den kortere turen hans i februar, men fortsatt ble det en haug med bestigninger. I Spania hadde han et ønske; Bumbayé, en 8c+ i Margalef. Det tok ham et par dager å finne de beste sekvensene og løse dem på en mest mulig effektiv måte, men med en gang den jobben var gjort, tok det han tre forsøk å nå ankeret. To ganger falt han, etter ham trodde det ikke var mulig å falle, på et 7a-sva. Men med syre langt ut i fingertuppene gjorde han altså det. Jeg sikret med klump i halsen, hjerte som dunket fortere enn vanlig og gleden da han klippet ankret var overveldende. Tårene mine rant og Thilos skrik kunne høres i hele dalen. 

Med et par uker igjen av spaniaturen vår bestemte han seg for å prøve en annen hard rute – Jungle Speed (8c+) i Siurana. Et kort og hardt bulder og teknisk transport til toppen, som viste seg å være ganske så pumpende. Originalt gradert 9a, men nå nedgradert, og med flere bestigninger er det i følge ryktene kun Thilo og Adam Ondra som har klart å falle etter startbulderet. Men litt motstand gjør vel bare at seieren smaker bedre? 

Det som imponerer meg mest med Thilo er innstillingen hans til det han driver med. Han har en rå styrke og koordinasjon som han har bygget opp over tid, men hvordan han forstår seg på flytt og bevegelser er unikt. Han har en tilnærming til flytt som baserer seg på logikk og en forståelse som går utover det naturlige. Han trenger ikke å føle at flyttet er riktig slik som mange av oss gjør, kroppen hans skjønner det før han går på. 

Tidligere landslagstrener Stian Christophersen har fulgt Thilo fra sidelinjen siden han var 14 år og beskriver tilnærmingen hans slik:

«Det er enkelt å være etterpåklok, og jeg har ikke spesielt troen på å plukke ut talenter i ung alder, men noen ganger er det bare noe der. Det lille ekstra som gjør at man slutter å puste litt, følger litt bedre med på hva som skjer foran øynene. For min del kom det øyeblikket med Thilo under en rekruttlagssamling på Lillehammer i 2010. Og siden det, med unntak av en lengre skadeperiode, har han fortsatt å gjøre det som imponerte meg den gangen – å løse kompliserte bevegelser på intuisjon. Etterhvert som han har blitt sterkere har bevegelsene blitt hardere og mer komplekse og vanskelighetsgradene høyere, så egenskapen hans til å leke med bevegelser har fått gode muligheter til å utvikle seg. Og så er det vel noe med ungdommelig selvtillit og en herlig frekk/cocky tilnærming til hva som går og ikke går. Selvtilliten og frekkheten til å gå litt lengre enn de andre rundt seg og til å ikke la seg låse inn i ferdigskrudde buldre, tapefarger, vanskelighetsgrader og meninger fra gamle gubber og besserwissere.»

En ting som er veldig viktig for Thilo er kvaliteten på bulderne og rutene han prøver. Det viktigste er at linjen er inspirerende og flyttene kule. Det har ikke noe å si hvor hardt det er eller hvor fett andre syns det er, om det ikke er inspirerende for han så gidder han ikke å bruke tid på det. Som han  selv sier «det er for mange fete linjer i verden til å bruke tid på de som ikke er det.»

Thilo forklarer at det som fascinerer han er å gå enkeltflytt som er så harde at det føles uendelig hardt selv når man går det, og presser kroppen til maksimal styrke og perfekt timing. «Når enkeltbevegelser føles greie og det handler om å linke flytt, mister jeg fort tålmodigheten. Jeg er mest motivert når jeg ikke får til noen ting. Og linjer! Ingenting er så motiverende som fantastiske linjer.»

I tillegg til fascinasjonen av enkeltflytt og fete linjer, har han et sterkt behov for å bli bedre. «Jeg har et behov for å bli bedre enn meg selv og se progresjon.» 

Han er sjeldent fornøyd og ønsker alltid å pushe litt mer for å bli litt bedre. Med et langsiktig fokus og et ønske om å være på sitt beste om drøye ti år blir det spennende å se hvor lista ligger da. «Jeg har lenge bare buldret og hatt fokus på kvalitet, men det siste året har jeg gått mer og mer over til å trene de ulike komponentene man trenger i klatring separat – fingerstyrke, overkroppsstyrke, utholdenhet og teknikk, og det har kroppen respondert bra på.

Fra han var 13 år og frem til i fjor har han konkurrert både nasjonalt og internasjonalt, med en 4. plass fra junior-EM, 3. plass fra nordisk mesterskap og fersk norgesmester som bestenotering. I desember 2015 ble han den første til å slå Magnus Midtbø i et norgesmesterskap siden han slo gjennom for drøye ti år siden. 2015 ble likevel et år han ikke helt hadde sett for seg konkurransemessig – han ble nektet å konkurrere. Thilo er tysk statsborger med permanent oppholdstillatelse i Norge, men på grunn av mangel på norsk pass var det altså ikke mulig for ham å delta i hans siste år som junior og gikk dermed glipp av VM, et mesterskap som hadde vært veldig gøy å se Thilo konkurrere i. Nå er i midlertid problemet i ferd med å bli løst, søknaden om norsk statsborgerskap er levert, og forhåpentligvis vil vi se ham i VM i Paris i september, dog som senior. 

«Det kuleste med konkurranser er å vinne, men å være en gjeng som reiser sammen, ha det gøy og klatre på fete buldre gjør det også verdt det.»

Uavhengig av om han får delta i Paris eller ei, blir det et bra år med klatring i fokus. «Vingsand og Rocklands står allerede oppført på kalenderen, og Australia, Sveits, USA og Font står høyt på lista.» 

Følg utviklingen hans på Facebook og Instagram; thiloschroeter 

Thilo Schröter

Alder: 20 

Klubb: Kolsås Klatreklubb

Bosted: Oslo

Klatret siden: 2004

Beste bulder: Partage (8A+) i Fontainebleau og Dynamitten (8B) i Rogaland

Beste rute: Bumbayé (8c+)i Margalef 

Sponsorer: Varri og Five Ten