– Norskeruta på Trango har et mytisk skjær for mange norske klatrere og fjellinteresserte. Hva tenker du om at turen har betydd så mye for så mange? 

– Jeg var selv sterkt inspirert av andres klatreprestasjoner som ung (og blir fortsatt det). Derfor tillater jeg meg å tenke at det er fint at Norskeruta på Trango, men også Norskeruta på Trango Pulpit i 1999 og flere andre norske ekspedisjoner og klatreprestasjoner, har inspirert andre og yngre klatrere enn meg selv. Man blir kanskje mest inspirert til egne handlinger av mennesker og ytelser som er nær en selv i tid og rom, mens prestasjoner som er gjort i gamle dager og gjerne på en hvit flekk av kartet med tiden kan anta mer mytiske dimensjoner. Det at Trango-ekspedisjonen har blitt en sånn myte er jeg litt ambivalent til. Kanskje fordi det er vanskelig å se noe mytisk ved seg selv og egne prestasjoner, men mest fordi jeg tenker at vi var heldige ved å være på rett sted på rett tid.