Selv for erfarne klatrere kan det være vanskelig å ta et riktig valg med hensyn på klatresko. For de som er ferske i gamet er sjansen stor for å gå seg vill. Mange ender opp med feil størrelse, og gjerne sko som ikke er myntet på ens bruksområde.
En av de store feilene som gjøres er å velge for små sko. Selgerne på klatrebutikkene er gjerne aktive klatrere selv og anbefaler ofte sko etter deres egne preferanser – og kan lett glemme at nybegynnere typisk har sarte ben, som ikke er vant til å presses hardt. Skal man klatre tyngre ruter må skoene sitte godt og være skikkelig tighte.
Men nybegynnere og moderate brukere går ikke harde ruter og takene de skal stå på er som regel relativt store. Derfor kan skoene godt være litt romslige. Uansett er skoene en viktig del av klatreutstyret.
Grader og utvikling
Som «nybegynner» har man gjerne ikke noen formening om hvilken utvikling man vil ha klatremessig. Den vil selvsagt variere fra person til person, men på generell basis kan man vel si at de fleste vil kunne klare grad 3-4 med sin første tur opp veggen.
Er man atletisk og godt trent, så kanskje en rute av grad 5. En som klatrer et par ganger i uka vil nok ha lagt bak seg nybegynnerstadiet rimelig kjapt, og hvor høyt man kommer i gradene er jo umulig å si.
Mange vil nok etterhvert stagnere på grad 5 og 6, og det er det ingenting galt i. Klatregleden er like stor på 5-ere som på 8-ere. Det er på 6-ere at man typisk får behov for sko som er mer presise og hvor for store sko vil kunne medføre at ruta oppleves som hardere enn det den er.
De fleste som er villig til ekstra innsats vil snuse på 7-ere, og de med stort talent og stor iver vil jo selvsagt komme langt opp på 8-ertallet og kanskje mer. Vår egen Magnus Midtbø endte opp som en av verdens best klatrere og klatret grader som sprengte den norske gradsskalaen.
Man gjør lite feil ved å anskaffe romslige sko. Om man senere skulle få behov for mer presisjon, så er det alltid godt å ha noen behagelige sko til oppvarming eller økter med lettere klatring.
Velg sko med en flat såle og – avhengig av din fot, bred nok lest. De fleste nybegynnersko som lages i dag er gode fra første steg i veggen, så det er ikke nødvendig å lide. Alle produsentene har denne typen klatresko, men vinnerne av våre tester av mest behagelige sko har så langt vært produsentene Evolv og Boreal.
Men nybegynnere og moderate brukere går ikke harde ruter og takene de skal stå på er som regel relativt store. Derfor kan skoene godt være litt romslige.
Ulike skomerker utvider seg ulikt. Noen merker er faste i fisken i lang tid, mens andre raskt endrer form. Spør ekspeditøren om dette. Alle sko utvider seg, men om du har en liten fot vil det være mindre enn om du har en stor fot.
En skotype er også ofte laget likt – fra liten til stor, slik at en liten størrelse vil oppføre seg stivere enn en stor størrelse. Derfor trenger en klatrer med store føtter stivere sko enn en klatrer med små føtter.
Innendørs er det motsatt – klatreveggene blir veldig tilgriset av svart gummi. Derfor oppfordrer vi til bruk av lys gummi på klatresko inne.
Vi har tidligere gått langt i å oppfordre til bruk av sko uten svart gummi. Gummi er ikke svart fra naturens side, og vi har undret oss over at klatreskoprodusentene allikevel tilsetter svart farge, som oftest grafitt.
Dette ble først vanlig i bilens barndom, da de lyse, naturgummifargede dekkene ble skitne av søle. Svarte bildekk er slik sett mer praktisk enn lyse bildekk. Innendørs er det motsatt – klatreveggene blir veldig tilgriset av svart gummi.
Derfor oppfordrer vi til bruk av lys gummi på klatresko inne. La Sportiva har dette på sin Geckogym, og EB har det på sin Neo Gym. Mad Rock har sine modeller Rhino og Badger med denne egenskapen og Five Ten har sin Gym Master.
Den tøffeste skoen er vel So Ill med sin The Runner, som vel og merke ikke er en nybegynnersko. Til det har de Kick, med samme lyse blåfarge.
Når du blir sterkere og får bedre teknikk kommer som regel behovet for litt proffere sko, som yter bedre i veggen. Og det er da smerteterskelen kommer inn i bildet. En ting er å ha tighte sko, en annen er å gå dem inn, noe som gjerne tar et par-tre økter.
Skopar nummer to bør i den grad det går også være behagelige. Smerteterskelen vi endres etterhvert som føtter og tær blir sterkere.
Husk at med slike sko så tar man dem av seg mellom hver tur i veggen. Det er ikke vanlig for viderekomne klatrere å traske rundt i skoa en hel økt. Ta de av hver gang du kommer ned etter å ha klatret.
Og her kommer vi til et annet aspekt ved valg av klatresko: Snøring – eller rettere – mangel på snøring. Sko med ordinær snøring er nemlig lite hensiktsmessige når skoene skal av oppimot 10 ganger i løpet av to timer.
Før borrelåsens tid kom «tøffelen», i form av Boreal Ninja, med strikk istede for snøring. Paradokset med tøffelkonseptet er at de ofte er omstendelige å få på, fordi strikken må være tight for at skoen skal sitte godt på foten.
Derfor har mange gått bort fra tøffelkonseptet og heller slått seg på borrelås. Borrelåssko er som regel veldig enkle å få både på og av. Åpningen blir stor, og borrelåsen kan strammes etter ønske.
Så konklusjonen ved valg av klatresko er:
Velg behagelige sko med en flat såle som første skopar – helst uten svart gummi.
Som skopar nummer to velger du tightere sko, med borrelås. Test dem i butikken ved å stå på en tynn dørlist eller tilsvarende. Spør ekspeditøren om de utvider seg mye. Om de gjør det, så gå ned en halv eller en størrelse.
