Slik får gamle klatresko nytt og lengre liv

– Vi hadde begge jobbet med litt forskjellig, for å få økonomien til å gå rundt, men fant ut at vi kunne starte en bedrift som resåler klatresko, forteller Kellard, medgründer i Arctic Soles.

NYTT GREP: Ben Alsford tester grepet på reparerte klatresko. Arctic Soles ønsker å utvide bisnissen, og reparerer i tillegg crashpadder og fjellsko. Målet er å kunne tilby reslynging på sikt. Foto: Arctic Soles

Kellard har ikke vært særlig imponert over tidligere resultater av resåling i Norge. Han sier at mange skomakere ikke gjorde en god nok jobb, og skoene ble seende rare ut. 

– Selv om det er et stort klatremiljø i Norge, er det få som driver med resåling, sier Alsford.

– Når vet man at klatresko trenger resåling?

– Når gummien er så slitt at du klatrer på randen - altså det tynne gummilaget som går rundt tærne, innenfor yttersålen. Det er også mulig å resåle sko hvor randgummien er slitt gjennom, men det er delikat og vanskelig arbeid, og dermed dyrere.

– Det er ganske store prisforskjeller på resåling av klatresko. Hvorfor skal folk velge de dyrere alternativene?

– Slik jeg ser det er det to prisnivåer i Norge, hvor det billigste går fortere fordi det tas mindre hensyn til å beholde skoens form, som igjen er det klatrere smertefull bruker mye tid på å skape. Det brukes også mindre tid på å file bort gammel gummi, slik at skoen føles tykkere og dermed mindre sensitiv. Jeg tror også de billigste alternativene bruker mindre tid på å rengjøre, lime og file skoen, slik at skoen fort delaminerer. De rimeligste alternativene bruker nok også billigere gummi.

Les også

Slik velger du riktig klatresko til din fotform

Vi mennesker har ulike type føtter, og skal du ha aggressive klatresko bør du se nøyere på hvilken fotform du har før du velger klatresko.

Selv om det er et nisjeprodukt, etterlyser Ben Alsford mer konkurranse - og muligheter - for reparasjon av utstyr. Siden starten har Arctic Soles reparert mer enn 4000 par klatresko. 

Arctic Soles holder til i Lofoten, men har plassert ut dropbokser på klatresentre rundt omkring i landet. 

– Vi ønsker en tjeneste som er tilgjengelig i hele Norge, ikke bare i de store byene, legger han til.

ERFARNE: Siden oppstarten i 2020 har Arctic Soles reddet over 4000 par klatresko fra en ufrivillig pensjonisttilværelse. Det tar ca. 2 uker å få reparert et par klatresko, så du rekker akkurat å få fikset godskoa før høstferien i Font. Foto: Arctic Soles

Mulighet for utvidelse 

Etter å ha fått gode tilbakemeldinger på resålingen, ser Arctic Soles på muligheten for å utvide businessen. Reslynging av kammer er et naturlig neste steg.

– Vi kommer nok til å tilby reslynging etter hvert, men her er det et helt annet ansvar involvert. Det er enormt viktig at utstyret aldri feiler, så foreløpig er vi i gang med å utforske feltet og få testet utstyret vårt, forteller Kellard.

Arctic Soles kjøper også brukte klatresko, reparerer dem og leier dem ut eller selger dem videre. De opplever at tankegangen i klatremiljøet er annerledes i Norge enn i Storbritannia. 

– Selv om nordmenn er opptatt av gjenbruk og miljø, er det rom for forbedring. I Storbritannia kjøper du et eller to par klatresko, og så reparerer du dem så lenge du klatrer aktivt.

I Norge har de opplevd å få tilsendt syv par sko fra én og samme klatrer. Skoene var av samme modell, samme størrelse, med de samme slitasjeskadene. Fordi det ikke har vært et stort marked for reparasjon, hadde klatreren bare fortsatt å kjøpe nye sko.

– Forhåpentligvis kan vi bidra til å reparere noen holdninger også, sier de lattermildt.

Hva kan vi lære av utenlandske klatrere?

I en liten butikk bare to minutter fra Tøyen t-banestasjon sitter Daniele Sartori fra Italia. Tidligere i år startet han Pust Resoling Lab, et resålingsverksted i Oslo. 

I likhet med britene i Arctic Soles forteller han at reparasjon og resåling er utbredt i hjemlandet. 

– I Italia er det helt normalt å resåle klatresko. Familien min bor i Val di Fiemme, hvor La Sportiva har hovedkontor, og jeg har reparert klatreskoene mine flere ganger når jeg har vært på besøk der.

SKOMAKER: Daniele Sartori oppfordrer klatrere til å komme innom verkstedet hans på Tøyen for en prat i forbindelse med reparasjon av slitte klatresko. Foto: Magnus Hveding

Sartoris inntrykk er at mange i Norge er vant med å ha god økonomi, men at økt rente, ressursknapphet og et større miljøfokus har motivert flere til å reparere istedenfor å kjøpe nytt. Han vil at verkstedet skal bidra til et godt klatremiljø, og være et sted der folk kan slå av en prat, diskutere ruter og høstens prosjekter.

– Verkstedet er et sted der klatrere kan få fikset skoene sine. Jeg klatrer selv, og verdsetter god kvalitet på utstyret, det er viktig!

I tillegg til klatresko reparerer Sartori også crash pads og fjellstøvler. 

Klatring.no har vært i kontakt med flere som har fått resålet skoene sine. Det er generelt veldig gode tilbakemeldinger, og ei forteller dette om opplevelsen hos Pust:

– Å kunne gå inn til en god, gammeldags håndverker som kjenner klatringen og kan gi meg råd, basert på mine føtter, føles helt fantastisk i 2023! En kontrast til stress, kjøpesenter og netthandel. Og nå er skoene bedre enn da de var nye!

Kvalitet trumfer alt

Ben Alsford forklarer hvordan resålede sko kan være bedre enn de som kommer rett fra fabrikken.

– Etter å ha brukt en klatresko en stund former læret seg etter foten din. Den sitter som støpt. Når vi resåler, får du nytt og bedre grep på en sko som allerede passer deg perfekt. Har du kjøpt en billigere sko vil du også oppleve at den nye gummien er bedre enn den originale.

Han ønsker ikke å grønnvaske bedriften, for resåling produserer også avfall, men minner om at det er mindre avfall enn ved kjøp av et nytt produkt. Nå skulle han ønske norske myndigheter kom på banen og gjorde reparasjon mer tilgjengelig.

Alsford understreker at nordmenn generelt er åpne for reparasjon, men at systemet ikke er rigget for det. Marginene er små, og arbeidskraft er dyrt. Og oppå det hele kommer moms. 

– Om reparasjon av utstyr ble momsfritt ville det utgjøre en stor forskjell for våre allerede små marginer. Det ville gjøre det enklere å utvide, og tilby raskere service, forteller Alsford. 

Trendene peker mot en mer sirkulær økonomi, og det er stort fokus på det. Samtidig er det vanskelig å gjøre virksomhetene lønnsomme.

– Vi startet i et skur, og har utvidet til det vi har i dag - et høyteknologisk verksted med mange muligheter. Samfunnet bør løfte frem en reparasjonskultur. Å gjøre det billigere å reparere er en start. Det er håp om at nordmenn slutter å kaste ting bare fordi produktet trenger en liten reparasjon, sier Kellard.