Her er tilbakeblikk til tre klatreres litt spesielle reise og målsetning; gå 50 ruter på en dag. Det var i 2016 og stedet Polen. Saken sto på trykk i Klatring 133.
I fjor vår (2015, red. anm.) klatret jeg med en slovakisk fjellfører og fjellredningsmann, Dusan Leskovjansky i Tatras, Slovakia. Noen uker etter at jeg kom hjem, fikk jeg beskjed fra familien hans om at han hadde omkommet i en helikopterulykke under et redningsoppdrag. Det siste jeg gjorde før jeg dro fra Slovakia var å love Dusan at jeg skulle prøve det samme som han hadde gjort like før, å lede femti ulike sportsruter på én og samme dag. Derfor ble det et prosjekt for meg, å hedre minnet til en fin fyr som døde altfor ung og mens han prøvde å redde en skadet gutt i fjellet, med å gjøre det jeg valgte å kalle «en Dusan».
I veggen: Etter snart 40 ruter begynner det å svi i beina. Her utsikt ned mot en tålmodig polsk sikrer. Foto: Dag Hagen
Problemet var å finne et egnet klatrefelt. Jeg var i Bohuslän og kikket og jeg vurderte – og vurderer forsåvidt fortsatt – et av Bergens-craggene. Så var det slik at jeg likevel skulle til Wroclaw i Polen på noe forfattergreier og kikket på nettet for å se om det var noe klatring i nærheten. Og kom over denne årlige konkurransen utenfor Kraków for klatrere som kommer reisende for å gå så mange ruter de bare kan på én dag, nærmere bestemt på sju og en halv time. Vi fikk vite at de som vinner som regel ligger et sted mellom trettifem og førti ruter, så vi visste at om vi skulle greie femti på samme tiden måtte vi gå for de lette og moderate rutene og at hemmeligheten lå vel så mye i logistikk og planlegging som i ren utholdenhet. Noe vi fikk bekreftet.
Les også: Jo Nesbø på klatretur til Romania
Fra toppen: Jeg titter over kanten på et tårn, og der er Lars Borg i gang med sin rute nummer 37. Foto: Dag Hagen
Kroppene våre greide seg forunderlig bra, fingerhuden merkelig nok også, siden kalksteinen var snill og rutene generelt polerte. Og jeg mener vi som uerfarne i denne formen for klatring traff usedvanlig godt med logistikken, rutevalgene og – ære, være været. Sol og kald vind, perfekt temperatur. Den mest begrensende faktoren var i grunnen føttene. Til tross for romslige og godt inngåtte sko, er det ikke til å unngå at tærne etterhvert verket etter å ha tilbrakt timer på glatt sva.
Les også: Vår test av sikringshansker
Jeg håper forøvrig at noen i Norge – dersom de har et klatrefelt som egner seg – føler seg kallet til å arrangere en tilsvarende konkurranse eller bare en klatredag hvor målet er å få den jevne klatrer ut fra innendørshaller, opp ruter som ikke er for harde (for det er som kjent kvantitet, ikke kvalitet som gjelder), i en sosial og sikkerhetsmessig trygg setting. Dette er moro, og for mange av oss er planleggingen av hvordan å greie en halv (25), en hel (50) eller en dobbel (100) «Dusan» halve moroa. Det er kanskje ikke bestigning av K2 eller kryssing av Grønland, men det har liksom litt smaken av ekspedisjon, likevel ...
I sola: Perfekte forhold med kald vind og sol. Her er Lars Borg på vei opp. Foto: Piotr Droždž
P.S. Undertegnede ble forresten svært fornøyd da han av konkurransesjefen selv fikk høre at til tross for at vi hadde gått lavt graderte ruter og bare klatret, ikke sikret, noe som gir lavere score, hadde vi havnet godt innenfor topp ti i konkurransen de siste årene. Såpass fornøyd at han overhodet ikke har gjort ytterligere undersøkelser for å se om dette stemmer.
jo nesbø polen jura
jo nesbø polen jura mot slutten
Mot slutten: Jo Nesbø passerer rute nummer 40. Det ble en lang dag. Foto: Dag Hagen
Jura
Klatrefelt ved Kraków i Polen
Oppkalt etter kalksteinmassene som er fra juratiden (199-145 millioner år siden).
Kalksteinstårn med hull og lister
Over 2000 ruter, mange av moderat vanskelighetsgrad
Kalksteinen er tidvis svært polert, men allikevel morsom å klatre på
Høyde opp til 25 meter, som regel mellom 10 og 15 meter
Se fører på wspinanie.pl, evt 27graggs.com
