Slik håndterer du skader i fingrene

Den vanligste kroppsdelen som blir skadet eller smertefull i forbindelse med klatring er fingre. 41,3 prosent av skader det siste halvåret var relatert til fingre. Menn har nesten dobbelt så stor sannsynlighet for å melde om fingerskader som kvinner (45,3 prosent menn mot 29,2 prosent kvinner). 

Kilde: https://bmjopensem.bmj.com/content/4/1/e000406

Fingrene er klatreres viktigste kontaktpunkt, og derfor må fingre takle langt høyere belastning i klatring enn i noen annen aktivitet. Smerter i fingrene kommer gjerne som et resultat av trening; belastning, frekvens eller volum. Under klatring brukes fingrene til å henge på tak i mange former, størrelser, retninger, vinkler og variasjoner. Fingrene stappes inn i riss, sprekker og hull, eller man drar hardt på bittesmå lister. Alt dette kan føre til flyktige fingersmerter som i sin tur kan føre til strukturelle skader.

I denne artikkelen skal vi se på årsakene til smerter og skader i fingre og hvordan de kan forebygges og behandles. 

Hva forårsaker smerten(e)?

Spør du en tilfeldig klatrer om fingersmerter svarer han eller hun sannsynligvis at årsaken er drag – altså at de vonde fingrene har blitt brukt til å trekke seg opp på en eller anen måte. 

I artikkelen skal vi diskutere strukturene i fingrene som påvirkes gjennom klatring. Å identifisere smertene er første steg på veien mot å bli frisk. 

Denne artikkelen er ikke tenkt å skulle være, og er heller ikke, en fullstendig liste over strukturer i fingrene som kan gi smerte eller bli skadet under klatring.

Som vist på bildet under består hver finger av tre små ledd og tre små bein (falangene). Tommelen og lillefingeren støttes også av muskulatur i hånden. De andre fingrene har lumbrikalmuskler og palmar interoissei.

Palmar Interossei og dorsal interossei beveger fingrene vekk fra og mot hverandre. Musklene i lillefingeren og tommelen er mindre utsatt for skader siden de er koblet med muskler lenger opp i hånden.

Hver finger har tre viktige sener. To som bøyer fingeren og en som strekker den. Disse senene er festet rundt albueleddet. Senene går gjennom et væskefylt rom (seneskjeden) for å minste friksjon og er festet i et slags «taljesystem». Taljesystemet består av de velkjente ringbåndene (ringformet ligament som ligger rundt senene mellom leddene) og de mindre kjente korsbåndene (cruciate ligaments) som ligger i kryss over leddet.

Dette systemet gjør at man kan bevege og bruke fingrene i alle retninger. ringbåndene er svært sterke og takler hver for seg belastninger opp mot 150 kilo (!), og er opp til en centimeter brede. Dermed skal det mye til for at de skades.

Cruciate-ligamentene har lignende funksjon. De går i kryss over beinet og ligger mellom de andre senene. De er smalere og tåler mindre – derfor er de mer utsatt for skade. Disse senene er delvis festet til leddkapslene, og derfor kan smerter i fingerleddene stamme herfra. Også skade på leddkapselen kan skape smerter i disse senene.

I tillegg til de nevnte senene er det åtte ligamenter i hver finger, og hver av disse kan forårsake smerter. Ligamenter er generelt svært sterke i lengderetning, men ikke like motstandsdyktige mot trykk og kompresjon. Når vi klatrer blir ligamentene ofte utsatt for nettopp trykk og kompresjon, som kan føre til smerter og hevelser, særlig etter mye trykk på skarpe kanter.

Volar-platen er annen struktur i fingrene som ofte blir skadet. Dette er et tykt ligament som ligger oppå de ytterste fingerleddene. Denne kan påvirkes av overstrekk eller stor kompresjonsbelastning på en finger. Platen kan også bidra til mindre brudd i fingeren, hvor deler av fingerbeinet løsner. Ortopeder ser oftere skade på volarplaten enn på de tidligere nevnte ligamentene.

Andre leddbånd kan også skades, det vanligste er av fingerlåser i riss og lommer, men også tilfeller hvor klatrere rett og slett slår leddbåndene mot veggen når de «lander» dynamiske bevegelser (når hånda treffer grepet) kan føre til helt eller delvis avrevne leddbånd. 

Leddkapsdelen har to funksjoner: 1. Å holde leddvæsken på plass slik at leddet kan bevege seg med minst mulig friksjon og 2. Sikre at leddet ikke beveger seg mer enn hva det er laget for (denne funksjonen støttes også av ligamentene rundt leddet).

Et typisk problem med leddene i fingrene er overstrekking, noe som kan gå ut over både leddkapselen og dens evne til å stabilisere leddet. Når kapselen blir overstrukket kan den også miste evnen til å trekke seg sammen, som fører til smerter og dårligere funksjon. 

Overgangen mellom bein og sene er små i fingrene, faktisk bare noen få kvadratmillimeter hvor fibril- og kollagen-delen av senen er festet til beinet. Overgangen blir tykkere og sterkere under belastning, men denne prosessen krever en lang periode med tilpasning; fra du starter å klatre til det er en merkbar endring kan ta fra ett til to år. I denne perioden blir overgangen mellom bein og sene utsatt for svært mye stress. Hvis belastningen over tid er større enn overgangen tåler kan det oppstå brudd eller rifter. Da er det typisk at senen løsner fra beinet, noe som kalles avulsion fraktur. 

Som andre ligamenter vil senen også være sensitiv overfor direkte press og krefter som drar i den. Begge deler kan føre til betennelse som vil svekke overgangen til bein.

Smerter i fingrene er vanligst i klatring og det er fingrene som oftest blir skadet. Men at så mange som 70 til 75 prosent av klatrere har hatt fingerskade det siste halve året, virker unaturlig høyt. Det er viktig å huske at dette er selv-rapporterte skader. Det er ikke nødvendigvis slik at smerte er relatert til strukturell skade. I de fleste tilfeller har de som melder om fingerskade opplevd forbigående smerte som ikke er forårsaket av strukturelle endringer i fingrene.

Som antydet tidligere er det mange strukturer i fingrene som kan forårsake smerter. Likevel antar de fleste som gir eller får råd om den slags at det dreier seg om såkalte A-pulley-skader. Men disse rådene er ofte gitt uten at fingeren eler fingrene er undersøkt skikkelig. Ifølge ortoped Volker Schöffel, en av de fremste ekspertene på klatreskader, er fingerskader blant de vanskeligste å diagnostisere. Kanskje er tiden inne for at resepsjonister på klatresentre, instruktører, trenere og andre som mener på ha ekstra peiling, slutter å gi velmente råd om fingerskader?

I Gudmund Grønhaugs undersøkelse kom det fram at klatrere med selvdiagnostiserte fingerskader også var mest skeptisk til å oppsøke profesjonell hjelp, og stolte heller på venner og råd de fant på internett.

Uansett er det også i denne gruppen vi finner klatrer4e med mer enn en skade det siste halvåret (dette er tall som foreløpig er upublisert). Kan det være en sammenheng? Kanskje kan det være lurt å søke profesjonell hjelm når du har vondt i fingrene – det kan være alt fra en mindre og ubetydelig skade til noe langt mer seriøst som krever avansert, tilrettelagt og profesjonell rehabilitering for å bli helt bra.

Grønhaugs undersøkelse på klatreskader i Norge viser at de som klatrer mest utendørs også har høyest sannsynlighet for å pådra seg fingerskader. En årsak til dette kan være at de som klatrer ute er mer fokusert på trening og prestasjon, og pusher seg selv hardere – særlig på slutten av økta, hvor det beste kanskje hadde vært og gitt seg. Mye tyder nemlig på at mange skader oppstår på slutten av klatreøkta.

Samtidig er det liten tvil om at man – på generelt grunnlag - må tåle litt vondt i fingrene når man klatrer ute. Kanskje det gjør at man ignorerer smerten mer når man klatrer ute? Eller handler det om å få maksimalt ut av den temmelig korte utesesongen i Norge?

Det kan også ha betydning at takene på innevegger er laget for å klatres på (i motsetning til utendørs), og dermed er mer skånsomme. De siste årene har rundere tak på innesentre blitt vanligere.

Cristiano Costa har klatret i over tretti år, med London som base de siste 24 årene. Han har behandlet klatrere siden 2005, og melder at på hans kurs er de fleste deltakerne først og fremst inneklatrere, som klatrer oftere enn de som er mest ute. Også blant disse er det mange som sliter med smerter i fingrene, med mange forskjellige typer fingerskader. Men per i dag fins det ikke undersøkelser som kan slå fast noen forskjell lå fingerskader mellom inne- og uteklatring. Likevel er det tydelig at en grundig undersøkelse er avgjørende for å sette en diagnose på fingerskader – som igjen er avgjørende for riktig og effektiv rehabilitering.

Har du vondt i fingeren eller fingrene; få hjelp av proffer! Det er også tipset du bør gi klatrekompisen din som har vondt i fingeren. Ikke sett diagnosen selv, og husk at egenerfaring med fingersmerter eller som trener ikke gjør deg til en ekspert på fingerskader.