I Klatring 114 presenterte vi noe av teorigrunnlaget for pumptrening. I denne artikkelen skal vi forsøke å være noe mer praktisk rettet og å presentere noen mulige treningsmetoder for klatrespesifikk utholdenhet på ulike nivåer. Det er viktig for meg å understreke at dette er mine treningsforslag, og ingen absolutte sannheter; «One size does definately not fit all».

Som en generell introduksjon vil jeg si at klatring for meg er en ferdighetssport. I dette legger jeg at dersom du ikke har ferdighetene som skal til for å lede en rute (teknikk, arbeidsøkonomi, klipp, psyke etc) vil utbyttet av pumptreningen være dårligere enn om disse elementene er på plass. «Utholdenhetsguru» Johan Kaggestad uttalte i vinter at Norge har mistet to årskull langrennsløpere grunnet 4x4-metoden (høyintensitets intervalltrening). Om enn et bombastisk utsagn mener jeg at Kaggestad har et poeng i at mange utøvere, gjerne yngre og ambisiøse, ser mot de treningsmodellene som gir best effekt hos godt trente/eliteutøvere. Faren med dette er overtrening og at man mister den varierte mengdetreningen som skal til for å legge grunnlag og bygge tekniske ferdigheter. Derfor er det viktig for meg å få frem at klatrere på lavere til moderate nivåer er nødt til å trene mye mengde for å logge mange klatremeter, slik at de dermed utfører flere bevegelser per økt og får mer klatreerfaring gjennom dette. Kombinert med å reflektere over hvilke tekniske og taktiske elementer man må utvikle videre er dette etter min mening nøkkelkomponenten for å heve nivået som klatrer. Refleksjonen vil etter min mening også bare bli viktigere og viktigere desto høyere nivå man kommer på, siden det blir en stadig vanskeligere og mer kompleks utfordring å heve nivået etter hvert som man blir bedre.