De ulike delene av menisken har ulik blodforsyning, og hva slags type behandling som anbefales er dermed avhengig av hvilken del av menisken som er skadet. I all hovedsak deles behandlingen i tre kategorier.
Konservativ behandling. Dette vil si ingen kirurgi og gradvis opptrening av kneet.
Sutur av menisken. Dersom skaden sitter i en del av menisken med dårlig blodtilførsel, er sjansen for tilheling av det skadde området liten. Man velger derfor å heller fjerne deler av denne menisken. Dett utføres som regel på yngre mennesker og på relativt ferske skader.
Meniskreseksjon
Dersom skaden sitter i en del av menisken med dårlig blodtilførsel og er sjansen for tilheling av det skadde området liten, og man velger derfor å heller fjerne denne delen av menisken. Dette er også den foretrukne operasjonen hos eldre (>40 år) pasienter.
Dersom man vurderer skadeomfanget til å være aktuelt for operativ tilnærming bør det i tillegg til den kliniske undersøkelsen tas MR av kneet for å vurdere lokalisasjon og omfang av skaden. Hva angår billeddiagnostikk må det legges til at det med økende alder ses en økende forekomst av aldersbetingete forandringer i menisken, og disse funnene alene er ikke nødvendigvis indikasjon for operativ behandling. Tvert om har forskning vist like god effekt av opptrening som kirurgi for denne pasientgruppen, hvilket understreker behovet for en grundig undersøkelse der alle faktorer – skademekanisme, alder, hvilke aktiviteter og hvilket aktivitetsnivå man ønsker seg tilbake til – tas med i betraktningen. Ved mindre meniskskader som vurderes til konservativ tilnærming og opptrening er prognosen god, og man kan regne med tilheling av skaden i løpet av uker til måneder. Etter operasjon er prognosen også vanligvis god og man anslår en tilnærmet normal funksjon etter 4 uker. Det ses likevel en sammenheng mellom meniskskader og artroseforandringer i kneleddet senere i livet.
På et generelt grunnlag er styrketrening og trening som retter seg mot nevromuskulær kontroll og propriosepsjon det mest effektive middelet vi har for å forebygge kneskader. Eksempler på øvelser finnes i appen Get Set – Train Smarter, som er et samarbeidsprosjekt mellom Senter for Idrettsskadeforskning og IOC. Det vil være vanskelig å unngå bevegelsesmønstre som kan føre til meniskskader under klatring, men min mening er at det kan være hensiktsmessig å moderere bruken av heel-hooks med høy belastning og ekstreme rock-overs og drop-knees med mindre man er absolutt nødt til å bruke disse teknikkene for å gå prosjektet sitt.
Stian Christophersen
stiachri@online.no
www.skadefriklatring.no
Stian Christophersen er utdannet fysioterapeut og driver egen praksis i Apexklinikken.
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel
