Denne artikkelen sto på trykk i Klatring nr 137. Du kan lese hele magasinet som e-magasin.
Barn
Når vi skal ta stilling til om barnet kan begynne med ledklatring, bør vi ta hensyn til barnets motoriske og psykiske utvikling. De ulike stadiene har sine utviklingstrekk. Olympiatoppen opererer med fire utviklingsnivå hos barn (årsgrensene er omtrentlige).
0–6 år, Aktiv start-perioden
6–8 år, Grunnlagsperioden
9–11, Ferdighetsperioden
12–14, Lære å trene-perioden
Skader i klatring
Klatring regnes som en risikosport, uavhengig av alder. I ulykkesstatistikken til NKF finner vi at cirka 50 % av alle inneulykker i klatring skjer på led. Av disse ulykkene har klatrerne fått: Smerter og brudd i ryggen, brudd i ribben, ankel og hæl, kraftig hjernerystelse, nakkesmerter etter bakkefall, forstuet tommel, håndledd, tå og fot, smerte i hode/naken, forslått skulder, brist i kneet, vondt i rumpen, brannskade fra tauet og ankel eller skulder ut av ledd. Vi kan også lese om et fall på led, hvor fallet fikk en kraftig bråstopp med etterfølgende sleng bakover. Konsekvensen var leddskade i korsryggen og langvarig behandlingsforløp.
Voksne og barn har ikke samme risiko for skade. Spesielt unge utøvere har høy risiko for skade på grunn av ikke-lineær vekst mellom for eksempel hode, armer og bein, utviklingsvariasjoner, vekstspurten i puberteten og umoden koordinasjon (Munk, 2015). Ifølge Olympiatoppen er cirka 15 % av alle skader hos barn og unge frakturer. Fordi barn og unge har et skjelett som er i vekst får de også andre typer frakturer enn voksne. Hos barn under 12 år bringer ikke helsepersonellet bruddene mot hverandre i korrekt stilling, siden det er større risiko for skade på kar og nerver enn hos voksne (Iversen, 2015).
De fleste av skadene i klatring kunne vært unngått ved korrekt sikringsarbeid. Over halvparten av alle ulykker og uhell, og to tredeler av alle ulykker under sikret klatring, blir forårsaket på gulvet. Det er sikrerens bremsegrep som svikter. Svært ofte er det ferske sikrere som ennå ikke har rukket å automatisere håndgrepene som svikter (Tronstad). Ved sikring av barn er det ofte foreldre med lite sikringsferdigheter som sikrer sine barn. Skal disse foreldrene sikre på led, kreves det oppfølging og ferdighetstrening i sikring på led.
Når fallet kommer
Uavhengig av om klatreren veier 30 kg eller 80 kg vil farten, fra fallet kommer, hvert sekund øke med 9,81 m/s. Fallet skal bremses opp før klatreren treffer bakken, og hele sikringskjeden skal gjøre den jobben.
Situasjon 1: Et fall tidlig i veggen med lite tau ute.
Situasjon 2: Et fall høyere opp i veggen med mer tau ute.
Situasjon 1 gir, for samme utklatring over siste sikring, høyere fallfaktor og høyt fangrykk (se neste avsnitt) fordi det er mindre tau ute og den som faller får mindre strekk i tauet. Situasjon 2 vil gi et mer dynamisk fall. Vi vet lite om hvordan et ledfall, selv med mye dynamikk i tauet, vil påvirke barnekroppen.
Dynamiske tau
Et viktig begrep når det gjelder tau er fangrykk, som sier noe om tauets dynamiske egenskaper. Et dynamisk heltau kan ikke ha høyere fangrykk enn 12 kN, siden kroppen vil ta skade ved større belasting. De fleste heltau har et fangrykk på 7–10 kN.
Tendon har gjort laboratorietester med ulike vektforsøk. De brukte et av sine dynamiske heltau; Master 9,7 mm, som har et fangrykk på 7 kN. Dette gjorde de for å kontrollere fangrykket og forlengelsen av tauet ved redusert vekt.
80 kg vekt: Max fangrykk = 7,1 kN, forlengelsen = 36,6 %
55 kg vekt: Max fangrykk = 5,4 kN, forlengelsen = 30,0 %
Med dynamisk tau går fangrykket ned med redusert vekt. Så tauet i seg selv er ikke en faktor for å avgjøre hvorvidt et barn skal lede eller ikke . Til tross for det sier Petzl at man bør velge et tau som har lavere fangrykk når barn skal lede. Dette vil trolig gi barnet et mykere fall.
«Spesielt unge utøvere har høy risiko for skade på grunn av ikke-lineær vekst mellom for eksempel hode, armer og bein, utviklingsvariasjoner, vekstspurten i puberteten og umoden koordinasjon.»
Taubremsen
Valg av taubrems er avgjørende i forhold til hvor komfortabelt et fall vil bli for et barn. Om en 100 kg tung person sikrer med en taubrems som ikke er dynamisk (eksempelvis grigri), vil fallet kunne bli så hardt at alvorlige skader kan oppstå i ryggraden. Jo mindre vektforskjell det er mellom sikrer og det klatrende barnet, jo tryggere er det for barnet.
Klatreselen
Ved valg av klatresele må barnets kropp tas hensyn til. Når barna er små, er de tyngre i overkroppen enn i underkroppen, spesielt i alderen 3–6 år. Når barna kommer i 6–7-årsalderen, kommer de inn i en liten vekstspurt, samtidig som barnet forlater den karakteristiske lubne småbarnsformen. Hodet blir mindre i forhold til resten av kroppen. Barn har heller ikke veldefinerte hofter før godt ut i puberteten – mellom 9–15 år.
Les mer om når barn kan gå fra kroppssele til sittesele.
Det er et stort utvalg av klatreseler som selges. Flere produsenter har utviklet kroppsseler for barn fra 4 til 10 år, eller opp til 30–40 kg. Produsentene anbefaler hel kroppssele først og fremst for å beskytte barnet i å falle i en feil posisjon fordi barn er tyngre i hodet og overkroppen, og risikoen for at barn skal falle med hodet nedover er større jo yngre barnet er. Petzl Simba er en kroppssele for barn med regulerbare lår- og skulderløkker. Selen er for barn mellom 5 og 10 år. Ocun skriver i sin beskrivelse av kroppsselen Mojo Kid, at den bør brukes helt opp til skolealder, altså seksårsalderen.
Det finnes også et stort utvalg av sitteseler for barn. Mammut Ophir Kids Nautica-Leek er en sittesele for barn med regulerbare lårløkker og midjeløkke. Selen passer barn fra 6 år og oppover. Seler med reguleringsmuligheter gjør det mulig å sentrere sentralløkken, i motsetning til for eksempel DMM Tomcat som kun har regulering på en side av midjeløkka. På Fjellsport.no annonserer de at sitteselen Petzl Macchu er for barn fra 4–9 år. Ut fra det kan det høres ut som om barn helt ned i 4 årsalderen kan benytte sittesele.
Alternativet er å benytte en sittesele i kombinasjon med en brystsele for å få innbindingspunktet høyere oppe. Innbindingsknuten kan imidlertid komme opp i ansiktet på barnet dersom knuten ikke knytes stramt nok i innbindingspunktet.
Det mentale perspektivet på fall
Hvordan barn reagerer på fall vet vi ikke før fallet er et faktum. Erfaringen fra klatremiljøet er at redsel for å falle gjelder mange klatrere, uavhengig av alder (Hagen & Dankel, 2014). Barn er ikke i stand til å tenke konsekvenser av fall, fordi barns evne til konsekvenstenkning ikke er ferdig utviklet. Det gjør at trenere og aktivitetsledere i klatremiljøet må tenke på konsekvensene for barnet. Et barn bør ikke under noen omstendigheter tvinges til å klatre på led. Enhver form for klatring må foregå på barnets premisser.
Når kan så et barn begynne med ledklatring?
Slik jeg ser det er det flere faktorer som spiller inn: Valg av sele og brems, sikrer, barnets muskelstyrke i kjernemuskulatur, barnets ferdigheter og motivasjon. Har ikke klubben din regler for dette er det noen faktorer man bør drøfte:
Har barnet tilstrekkelig klatreferdighet til å gå på led?
Hvor lenge har barnet klatret?
Har barnet lyst til å gå på led, eller er det foreldre som ønsker det?
Har barnet erfaringer fra å gå på topptau og «liksom lede» en rute med en taustump?
Har barneselen regulerbare lår- og midjeløkke?
Hvor sterk er barnet i kjernemuskulatur?
Hvem sikrer barna?
Har tauet som benyttes et lavt fangrykk?
Er klubbens instruktør/trener villig til å påta seg ansvaret for risikoen som barnet utsettes for ved ledklatring?
Hvor tidlig mener vi at vi kan utsette barn for eventuelle konsekvenser av ledfall?
Hvordan skal klubbene angripe problemstillingen slik at de ivaretar barnet og foreldrene?
Svarene vil nok bli ulike i de forskjellige klubbene, og for hvem som driver barneaktivitetene, med tanke på instruktør/trener/aktivitetsleders erfaring med klatring og klubbens organisering av barneklatringen.
Når kan barn begynne å klatre på led? En ting er i alle fall sikkert: Sikrer må ha et godt innarbeidet håndgrep for ledsikring. Det skal kun sikres med manuell brems. Barnet bør klatre på led i en sittesele. Kjernemuskulaturen må være sterk. Men, hvor gammelt barnet bør være før det starter på led – det spørsmålet lar jeg ligge åpent til diskusjon og drøftinger i de ulike klubbene. God klatring og pass godt på barna!
Fotnoter:
Personlig mail fra produkt manager Jiri Gazda i Mytendon, datert 23.9.2015.
Personlig mail fra daglig leder, produkt og salgsansvarlig Marius Olsen ved Petzl Norge, datert 24.9.2015
Personlig mail fra Sabrina Morlock ved Edelrid, datert 24.9.2015
Personlig mail fra Customer Service Manager Fajkoš Lumíri hos Singingrock, datert 24.9.2015
