En gang jeg kom ned til foten av Gandalfveggen i Lofoten etter en klatretur, møtte jeg to ungdommer som nettopp hadde startet på ruta Gandalf. Klatreren sto 5-6 meter oppe på ruta, og hadde den første mellomforankringen en drøy meter under seg. Sikreren hadde plassert seg flere meter ut fra veggen, med tauet i en lang, slakk bue opp mot klatreren. Jeg tenkte meg om et halvsekund før jeg lot falle noen ord om at det kanskje kunne bli litt vrient for ham å ta et fall før klatreren fikk snuse på bakken. Sikreren fnyste. Blikket sa klart nok at gamlinger uten kalkpose bør bekymre seg for noe annet enn ungdom som forstår å sikre dynamisk. Jeg tenkte meg om enda et halvsekund, trakk på skuldrene, og gikk.