I den kalde vintersesongen kan vi flykte inn på plast eller fly dit pepperen gror og fortsette hyllesten av steinen på varme klipper.
Men det finnes et tredje alternativ; vi kan fortsette å klatre her i Norge gjennom hele vinteren.
Frosne fjellvegger kan gjøre løse fjellpartier langt tryggere å klatre enn på sommeren, og mektige frosne fosser gir gøyal og spennene isklatring i store deler av sesongen. Men skal vi være ute på vinteren er det én ting vi særlig må passe oss for: kulden.
Kulde kan medføre flere problemer. Det mest alvorlige er hypotermi, som tar menneskeliv hvert år.
Lave temperaturer, vind og fuktighet stjeler kroppsvarme og fører raskt til generell nedkjøling hvis man ikke passer seg. Kroppsvev ute i ekstremitetene kan også kjøles så mye ned at det fryser, noe som medfører frostskader og i verste fall amputasjon av en kroppsdel.
Neglesprett er ikke så farlig i seg selv, men det er ekstremt smertefullt og vi vil prøve å unngå det for en hver pris!
ÅRSAKER TIL PROBLEMENE KAN VÆRE:
FOR Å FOREBYGGE PROBLEMER:
Spis nok
Hold deg hydrert
Få nok søvn
Bruk riktige klær
Bruk ull mot kroppen
Ikke bli våt
Pakk ekstra tøy i en søplesekk så det holder seg tørt
Skift til noe tørt hvis du blir våt
Ha gode store sko, med plass til nok sokker eller kartanker
Bruk dampsperresokker eller plastposer på føttene
Bruk doble sko, fotposer eller gamasjer
Ha med flere par varme votter eller hansker
Smør inn eksponert hud med fett
Ikke ha på smykker eller klokker
Unngå alkohol og tobakk
Kom deg ut av været, i det minste ned i en vindsekk
Bruke en annens persons kroppsvarme
Les også: Når fall fører til overtråkk
HYPOTERMI: Det at man føler seg kald er ikke nødvendigvis farlig i seg selv, men lar man det gå for langt kan det bli det. Først begynner kroppen å skjelve i et forsøk fra kroppen på å generere varme.
Blir man kaldere enn 35°C stopper skjelvingen og man blir gjerne apatisk og forvirret. Kroppen nedprioriterer armer og ben, og hjerterytmen sakker ned. Irrasjonelt nok kan dette få en svært nedkjølt person til å tro at hen er varm og dermed kan vedkommende starte å kle av seg.
Blir man ytterligere nedkjølt mister man bevisstheten og i verste fall kan man miste livet ved hjertestans.
FØRSTEHJELP VED MILD HYPOTERMI
FØRSTEHJELP VED MER ALVORLIG HYPOTERMI
Ved bevisstløshet må man sørge for frie luftveier
Oppvarming, men det må gjøres forsiktig. Bruk gjerne en annen persons kroppsvarme
Hold pasient i ro, mye bevegelse kan føre kaldt blod fra armer og bein til hjertet og forårsake hjertestans. Innpakking: Dampsperre, isolasjon, vindsekk. Gjerne en annen person
Små mengder varmt sukkervann
Ekstern oppvarming Flaske med varmt vann i skritt og armhuler
FROSTSKADER: Disse skadene inntreffer når vev i kroppen blir kjølt ned til under 0 °C og fryser. Når kroppsvevet fryser danner det seg iskrystaller som ødelegger cellene og vevet dør.
Som regel rammes man i fingre, tær, skinn, hake, nese og ører. Temperaturene trenger ikke være mye under 0 grader før dette er en fare. Husk at føttene både er nærme bakken og i stor grad mangler muskler som kan holde dem varme, så de er svært utsatt.
Neglesprett er et tegn på at man har hatt nedsatt sirkulasjon, men det medfører ikke noe skade før det har gått lengre og blitt en frostskade. Frostskader kan grovt deles inn i to grader:
OVERFLATISK FROSTSKADE
Huden blir hvit. Man kjenner stikkende smerter og prik-king i området. Dette stadiet kan enkelt reverseres med bevegelse eller oppvarming utenifra. Under oppvarming blir huden rød og den skadde kan oppleve store smerter. Man kan få sår og skadet hud etter opptining.
DYP FROSTSKADE: Huden blir stivere og gjerne grå-aktig. Oppvarming av kroppsdelen er svært smertefullt. Her oppstår det gjerne blemmer i ettertid, men det trenger ikke medføre varige men.
Dersom kroppsdelen kjøles ytterligere ned kan den fryse i dypere lag. Nå er huden frossen og hard å ta på. Dette kan medføre store skader, og mulig amputasjon av hele kroppsdelen.
Dersom riktig medisinsk behandling blir gitt kan alvorlige skader allikevel unngås selv på dette stadiet.
FØRSTEHJELP FOR FROSTSKADER
Alt som nevnes for hypotermi vil hjelpe med å varme opp kroppen, og dermed også kroppsdelen det er snakk om.
Forsiktig oppvarming utenfra. Her er det viktig å ikke bruke for høy varme. En annen persons kroppsvarme eller en varmeflaske med ca kroppstemperatur kan være bra. Ikke gni på kroppsdelen da det kan forverre skaden.
Hold kroppsdelen ren for å unngå komplikasjoner med infeksjoner.
Noen medikamenter kan være gunstige, men det bør bare gis i samråd med lege eller 113.
VED DYPE FROSTSKADER OG HVIS DU SER FØLGENDE TEGN, OPPSØK SYKEHUS OG FÅ HJELP!
Hevelser
Fargeforandringer i huden
Endret tekstur i kroppsdelen
Blemmer
Vedvarende dårlig bevegelighet i kroppsdelen
Vedvarende dårlig følelse i kroppsdelen
Dersom det er mulig at kroppsdelen kan fryse på nytt, må man ikke tine den, men heller fokusere på å komme seg ut av situasjonen!
Er føttene frostskadde, bør man ikke gå selv, da det kan øke skaden. Må man det, må det skje før føttene blir tint opp.
TA MED:
Vindsekk
Liggeunderlag
Ekstra isolasjon, som varmejakker eller en sovepose
Nok drikke, gjerne varmt i en termos
Mat, gjerne rikt på karbohydrater
Ekstra tørt undertøy
Ekstra votter og sokker, lue, hals og andre varme klær
Liten gassbrenner eller et stearinlys til å ha inne i vindsekken
KONKLUSJON
Ha med nok klær, men unngå å ha på deg så mye at du svetter når du er i bevegelse. Ta med deg tørt ullundertøy til å ta på når aktiviteten roer seg. Votter varmer bedre enn hansker.
Flere par polvotter kan være et billig og godt alternativ. Dersom bevegelighet er viktig kan hummerklo-hansker være et godt kompromiss. Varmeposer som man kan putte under klær eller i votter og sko kan komme godt med.
Det finnes også elektrisk oppvarmede hansker, sko og såler, men pass på at du ikke går tom for batteri midtveis og ikke har med ekstra sokker!
Pass på, og ta godt vare på både dere selv og hverandre, og ha en varm og god klatrevinter!
