I den kalde vintersesongen kan vi flykte inn på plast eller fly dit pepperen gror og fortsette hyllesten av steinen på varme klipper.
Men det finnes et tredje alternativ; vi kan fortsette å klatre her i Norge gjennom hele vinteren.
Frosne fjellvegger kan gjøre løse fjellpartier langt tryggere å klatre enn på sommeren, og mektige frosne fosser gir gøyal og spennene isklatring i store deler av sesongen. Men skal vi være ute på vinteren er det én ting vi særlig må passe oss for: kulden.
Kulde kan medføre flere problemer. Det mest alvorlige er hypotermi, som tar menneskeliv hvert år.
Lave temperaturer, vind og fuktighet stjeler kroppsvarme og fører raskt til generell nedkjøling hvis man ikke passer seg. Kroppsvev ute i ekstremitetene kan også kjøles så mye ned at det fryser, noe som medfører frostskader og i verste fall amputasjon av en kroppsdel. Neglesprett er ikke så farlig i seg selv, men det er ekstremt smertefullt og vi vil prøve å unngå det for en hver pris!
ÅRSAKER TIL PROBLEMENE KAN VÆRE:
FOR Å FOREBYGGE PROBLEMER:
Les også: Når fall fører til overtråkk
HYPOTERMI: Det at man føler seg kald er ikke nødvendigvis farlig i seg selv, men lar man det gå for langt kan det bli det. Først begynner kroppen å skjelve i et forsøk fra kroppen på å generere varme. Blir man kaldere enn 35°C stopper skjelvingen og man blir gjerne apatisk og forvirret. Kroppen nedprioriterer armer og ben, og hjerterytmen sakker ned. Irrasjonelt nok kan dette få en svært nedkjølt person til å tro at hen er varm og dermed kan vedkommende starte å kle av seg. Blir man ytterligere nedkjølt mister man bevisstheten og i verste fall kan man miste livet ved hjertestans.
FØRSTEHJELP VED MILD HYPOTERMI
FØRSTEHJELP VED MER ALVORLIG HYPOTERMI
FROSTSKADER: Disse skadene inntreffer når vev i kroppen blir kjølt ned til under 0 °C og fryser. Når kroppsvevet fryser danner det seg iskrystaller som ødelegger cellene og vevet dør. Som regel rammes man i fingre, tær, skinn, hake, nese og ører. Temperaturene trenger ikke være mye under 0 grader før dette er en fare. Husk at føttene både er nærme bakken og i stor grad mangler muskler som kan holde dem varme, så de er svært utsatt. Neglesprett er et tegn på at man har hatt nedsatt sirkulasjon, men det medfører ikke noe skade før det har gått lengre og blitt en frostskade. Frostskader kan grovt deles inn i to grader:
OVERFLATISK FROSTSKADE
Dersom kroppsdelen kjøles ytterligere ned kan den fryse i dypere lag. Nå er huden frossen og hard å ta på. Dette kan medføre store skader, og mulig amputasjon av hele kroppsdelen. Dersom riktig medisinsk behandling blir gitt kan alvorlige skader allikevel unngås selv på dette stadiet.
FØRSTEHJELP FOR FROSTSKADER
Alt som nevnes for hypotermi vil hjelpe med å varme opp kroppen, og dermed også kroppsdelen det er snakk om.
VED DYPE FROSTSKADER OG HVIS DU SER FØLGENDE TEGN, OPPSØK SYKEHUS OG FÅ HJELP!
Dersom det er mulig at kroppsdelen kan fryse på nytt, må man ikke tine den, men heller fokusere på å komme seg ut av situasjonen! Er føttene frostskadde, bør man ikke gå selv, da det kan øke skaden. Må man det, må det skje før føttene blir tint opp.
TA MED:
KONKLUSJON
Ha med nok klær, men unngå å ha på deg så mye at du svetter når du er i bevegelse. Ta med deg tørt ullundertøy til å ta på når aktiviteten roer seg. Votter varmer bedre enn hansker. Flere par polvotter kan være et billig og godt alternativ. Dersom bevegelighet er viktig kan hummerklo-hansker være et godt kompromiss. Varmeposer som man kan putte under klær eller i votter og sko kan komme godt med. Det finnes også elektrisk oppvarmede hansker, sko og såler, men pass på at du ikke går tom for batteri midtveis og ikke har med ekstra sokker!
Pass på, og ta godt vare på både dere selv og hverandre, og ha en varm og god klatrevinter!