Jeg er på vei opp Sydveggen på Store Skagastølstind. Det er varmt og strålende sommervær. Ruta er lang, hele 18 taulengder. Terrenget er noe rufsete, men klatringen lett og tempoet høyt. Utfordringen ligger i å finne optimalt veivalg, samt å ikke rive ut løse steiner. Jeg speider etter et sted å sikre.

Plutselig ser jeg en svart skygge over meg. Instinktivt krøker jeg meg sammen og dukker litt. Det smeller like ved siden av meg i det en stein treffer fjellet. Den traff meg heldigvis ikke, men rikosjetterer videre ned fjellsiden. Jeg skriker «STEIN!» så høyt jeg bare kan for å varsle makkeren min. Det gikk bra denne gangen. Heldigvis ble ingen av oss truffet, og tauene er uskadde. Den svidde lukten av ferskt steinsprang henger i luften.