Snøskred forårsaker en av tre dødsulykker i klatring. Likevel er det temmelig uvanlig blant klatrere å bruke skredredningsutstyr som sender/ mottaker, spade og søkestang.
IKKE FOKUS: Anmarsj og retur er sjelden hovedfokus på vinterklatring. Men snøskred i nettopp disse delene av klatreturen er en høyst reell livsfare. Her fra anmarsjen til Den hvite stripa på Andersnatten. Arkivfoto: Thomas Horgen
Lesetid: 3 minutter
– En isklatrer omkom i snøskred for et par år siden her i Hemsedal. Da var jeg involvert i redningsaksjonen. Skredet var relativt lite og terrenget rundt ganske greit. Med skredredningsutstyr og kunnskaper i å bruke det ville den omkomne ganske sikkert blitt funnet i tide. Men det sier seg selv at det er ganske ineffektivt å stikke skaftet på isøksa nedi snøen for å finne en som er begravd.
Det forteller Jørgen Aamot, som er tindevegleder i Hemsedal. Han har skrevet guidebok til isklatring i dalen, og er i full gang med å skrive topptur-guidebok for skikjørere.
I likhet med mange norsk-klatring.no har snakket med, har også Aamot inntrykk av at skredredningsutstyr sjelden er med i oppakningen til vinterklatrere. Hos skifolk er sender/mottaker, spade og søkestang i ferd med å bli standardutstyr.
– Det handler nok om to ting: For det første er vekt avgjørende. Når man pakker klatresekken er det viktig at den er så lett som mulig. Da er nok spade og søkestang noe av det første som ofres. Men så er det også noe med fokus; klatring foregår i veggen, og det er den klatrere er opptatt av. Skredfare gjelder først og fremst på anmarsj og retur, som klatrere naturlig nok har mindre fokus på, sier Aamot.
ERFAREN: Jørgen Aamot et tindevegleder i Hemsedal, og kjenner godt til hvordan både klatrere og skifolk forholder seg til snøskredfare. Arkivfoto: Erlend Sande
Snøskred er avgjørende i en av tre dødsulykker i klatring. Selv om det ikke fins dokumentasjon på at klatrere sjelden bruker skredsikkerhetsutstyr, er det en utbredt oppfatning at det ikke er særlig vanlig under vinterklatring.
– Jeg har opplevd å komme med s/m-utstyr, mens klatrepartneren ikke har det. Da forsvinner jo en del av hensikten. Ved vinterklatring bør man forholde seg til skredredningsutstyr på samme måte som ved skikjøring. Nesten 30% av de som omkommer i klatreulykker omkommer i skred, sier leder i Leder sikkerhetskomiteen i Norges klatreforbund, Odd Magne Øgreid.
TALLENES KLARE TALE: 30 prosent av dødsulykkene i klatring de siste årene skyldes snøskred.
Også Øgreid opplever at klatrere har lite fokus på farene ved snøskred. Den oppfatningen deler også forfatter av boka Sikker klatring, Geir Evensen.
– Jeg har den samme intuitive følelsen av at klatrere ikke er særlig trofaste brukere av skredutstyr. Hovedgrunnen er kanskje det at skredutstyr hovedsakelig blir sett på som skiutstyr, og ikke like faller like naturlig å putte i isklatresekken. I tillegg tror jeg det har med måten man tilnærmer seg terrenget på. Frikjørere på ski ønsker å kjøre så bratt som mulig innenfor de hvert individ mener er akseptabel skredrisiko. Skiterrenget er mye av målet med turen, og tillegges stor vekt og fokus. Mens is- og vinterklatrere ser på terrenget som en ren transportetappe til og fra klatringen. Fokuset er på alle vurderingene rundt den stupbratte klatringen, og man tenker kanskje ikke over at anmarsj og retur også kan bli mer enn bratt nok til at skredvurderinger blir nødvendig, sier Evensen, som har et klart råd til vinterklatrere:
– Sikker klatring-boka gjør det klart: Skredrisikoen er helt reell, og skredutstyr og skredkompetanse er obligatorisk for alle som ferdes i vinterfjellet, uavhengig av aktivitet.
FARE: Snøskred er en av vinterfjellets aller største faremomenter. Arkivfoto: Tore Meirik
Vi samler kreftene på Fri Flyt
I løpet av året legges norsk-klatring.no ned. Vi flytter standplass til friflyt.no, med fullt fokus på bratt friluftsliv. Det meste av tester og reportasjer flyttes til friflyt.no/klatring. Bli med videre!
