Vi har trent i årevis. Vi er godt utrustet med sikringsutstyr og vi bruker selvfølgelig hjelm. Vi har sjekket værvarselet og diskutert veivalg med kjentfolk. Alt dette reduserer risikoen for ulykker, men helt trygge blir vi aldri. Så hva gjør vi for å holde klatrepartneren vår i live den dagen det smeller? Hvor godt forberedt er du?

ABC
For å leve trenger vi mat, vann og oksygen. Mat kan vi klare oss uten i ukevis og vann i dagevis, men uten oksygen dør vi etter få minutter. Derfor er det viktig å forstå at livreddende førstehjelp handler om å få oksygen til hjernen. En god huskeregel er ABC: Air–Blood–Cold, altså luft, blod og kulde. Uten frie luftveier og pusting kommer det ikke noe oksygen til lungene, og dermed heller ikke til blodet. Uten sirkulasjon kommer ikke blodet til hjernen der vi trenger den aller mest, og med for lav kroppstemperatur dør vi i alle tilfeller.

Les også: Slik buldrer du sikkert

Få overblikk
Det hjelper lite å sette i gang rask førstehjelp hvis du selv blir utsatt for en ulykke like etterpå. Se an skadestedet før du går inn i det, og flytt eventuelt den skadde til et tryggere sted. Må du sette i gang kameratredning? Er det flere skadde? Hvem behandler du først? At noen ligger og skriker er på mange måter et godt tegn, mens de som ligger helt stille haster det ofte mer med.

Luftveier og pust
Luftveiene må være åpne for at det skal kunne komme luft til lungene. Du sørger for frie luftveier ved noen enkle grep:

  • Snu den skadde forsiktig over på ryggen.
  • Bøy hodet forsiktig bakover.
  • Løft haken frem ved hjelp av et par fingre under hakespissen.
  • Se inn i munnen, og fjern eventuelt blokkeringer.

Du kan føle, høre og se etter åndedrett samtidig. Legg hodet med øret ned mot den skaddes munn og kjenn og lytt etter pust. Samtidig kan du se etter om den skadedes brystkasse beveger på seg. Hvis pasienten ikke puster i løpet av 10 sekunder, må du sette i gang HLR.

Hjerte-Lunge-Redning, HLR
Mange føler seg usikre på antall kompresjoner i forhold til innblåsinger. Fasit er 30 kompresjoner per 2 innblåsinger, men det viktigste er at HLR blir gjort. Utfør HLR så lenge det er forsvarlig og så lenge dere klarer. Dersom man er flere bør man bytte på å gjøre kompresjoner så man ikke sliter seg ut. Sliter man med innblåsinger er det aller viktigste at man utfører kompresjoner. Som med all førstehjelp er det en fordel å ha vært på kurs nylig, men det viktigste er at du setter i gang og gjør noe.

Blødninger
Hvis pasienten puster må du lete etter andre skader. Man trenger et visst blodtrykk for å pumpe blod rundt i kroppen, noe som må til for å skaffe hjernen oksygen. Blør man mye, utvendig eller innvendig, vil til slutt sirkulasjonen reduseres så mye at man mister bevisstheten og dør. Husk at moderne yttertøy ofte er vanntett og at det kan blø store mengder før det synes.

Utvendige blødninger stanser vi best ved å legge trykk mot såret og ved å heve skadestedet høyere enn hjertet. Bruk bandasjer eller improviser med det du har, for eksempel klær og sportstape. Innvendige blødninger kan være vanskelige å oppdage, men symptomer kan være smerter i magen, hevelser og blodutredelser. Blodets evne til å klebe seg reduseres drastisk ved nedkjøling, noe som fører til at det blir vanskeligere å stanse en blødning. Det viktigste tiltaket mot innvendige blødninger er derfor å unngå nedkjøling.

Hold pasienten varm
Normalt hjelper vi oss selv med å holde varmen ved å bevege oss, men det er vanskelig med brukket ankel og umulig hvis man er bevisstløs. Kroppens forsvar mot nedkjøling er å skjelve. Skjelving er muskel-sammentrekninger som øker forbrenningen og skaper varme. Dette er farlig når man er skadet fordi kroppen må jobbe mer, både for å skille ut avfallsstoffer og for å ta til seg mer oksygen. Når man skjelver øker man både pust, puls og blodtrykk. Hvis man har en klatrer som har brukket noen ribbein eller skadet en lunge, vil han allerede ha store problemer med å puste. Å i tillegg skulle bli utsatt for belastningen fra skjelving vil være farlig.

Dersom man kan få den skadde inn i varme, tørre klær er det bra. Hvis ikke er det viktig å stanse varmetap via fordamping. Dette gjør man ved å pakke inn den skadde i et vanntett lag som vi kaller en dampsperre, søppelsekker fungerer bra. Legg klær eller andre ting over og under. Vindsekk burde være standard utstyr på klatreturer i fjellet. Ideelt sett har man med seg sovepose og liggeunderlag, men hvis ikke: Improviser med ekstra klær rundt den skadde og for eksempel klatretauet som underlag mot bakken. En flaske med varm drikke mot kroppen gir mye god varme. Hvis den skadde er ved bevissthet, bør noen være der hele tiden. Snakk beroligende, fortell hva som har skjedd, og ikke minst hva som skal skje videre. Er den skadde våken og ikke sløv og trøtt kan vedkommende få litt varm drikke. Hvis vedkommende begynner å bli sløv er det en fare for at han kan miste bevisstheten, kaste opp og hindre frie luftveier.

Varsling
Er skaden alvorlig må vi tilkalle hjelp. Når vi gjør det er avhengig av situasjonen, men ofte er det bra å gjøre dette umiddelbart etter at skadestedet er sikret og man har skaffet seg overblikk over skadene. Det er jo ingen garanti for at det er mobildekning, men mobiltelefon er essensielt nødutstyr. Når du ringer 113 er det viktig å ta det rolig, snakke kontrollert og fortelle dem det mest essensielle. Fortell hvem du er, hvor du er og hva som har skjedd. Hvis det er tid kan det lønne seg å skrive ned noen nøkkeldetaljer på forhånd.

Redning
Dersom du forstår at du trenger helikopter eller en alpin redningsgruppe, er det viktig at du sier i fra om dette slik at de kan sette i gang systemet. Redning tar som regel lang tid og det er viktig å ikke kaste bort tid på misforståelser. Er du i tvil forklarer du bare situasjonen, så tar 113 avgjørelsen. Hvis det skal brukes helikopter, bør du formidle hvordan værforholdene og sikten er. Kommer det helikopter må man pakke ned løse gjenstander, inkludert klatretau, siden de kan virvles opp og suges inn i turbin eller rotor.

Andre hensyn
Ved klatreulykker er det noen ting man bør være særlig oppmerksom på. Ved bakkefall fra mer enn det dobbelte av personens egen høyde er det fare for indre skader. Da bør man oppsøke legehjelp selv om man føler seg ok. Fortell dem at det er fare for høyenergi-skader, så vil de gi en grundig undersøkelse. En annen fare er slag mot hodet. Hodeskader kan også medføre livstruende skader som ikke er umiddelbart opplagte. Oppsøk legehjelp eller snakk med 113 hvis du er i tvil om det er nødvendig.

Konklusjon
Vær godt forberedt, kameratredningskurs og trening er viktig. Ta helst førstehjelpskurs jevnlig, men ikke vær redd for å ta kontroll selv om du føler deg rusten. God førstehjelp involverer uansett store mengder sunt vett og improvisasjon. Det viktigste redskapet du har er hodet. Ta initiativ. Dersom ingen andre tar kontrollen er du automatisk den best kvalifiserte. Be andre på stedet om å hjelpe deg. Ikke vær redd for å spørre om hjelp, 113 er der med gode råd når du trenger dem.

Ikke vær redd for å gjøre feil. Den eneste feilen du kan gjøre er å ikke gjøre noe!

Minimum førstehjelpsutstyr
Pusteduk
Engangs-hansker
Sportstape
Enkeltmanns-pakke
Sår-servietter
Sikkerhetsnåler

Bør være med
Hodelykt
Søppelsekker
Saks
Vindsekk
Mobiltelefon

Les også: Falt 25 meter – rett i bakken