Når graviditetstesten med de to blå strekene lyser mot deg, er ikke lenger røde buldre, gule aliens eller neonfargede halvtau førsteprioritet. Etter hvert som nyheten om familieforøkelsen synker inn, begynner man å vende tilbake til hverdagen, i hvert fall i noen måneder. Og da dukker spørsmålet opp; kan man fortsette å klatre når man er gravid?
Siri Almenning Stenhaug (30) er gravid med sitt første barn, og forteller at hennes mål er å klatre så lenge som mulig, samtidig som hun ikke ønsker å ta unødvendige sjanser.
– Hovedtanken min er at dersom klatringen kjennes trygg, så er det bra for meg og barnet. Det er jo en veldig bra treningsform, også for gravide!
Hun sluttet tidlig å ledklatre, og sluttet å sikre på led i uke 16, og det å være avhengig av at andre er med på hennes premisser er det som har begrenset klatringen mest.
– Skal jeg klatre inne må jeg klatre med noen som synes det er greit å topptaue, og er vi ute, må det være et crag der det er mulig å sette opp topptau ved å gå rundt. Det viktigste er at barnet har det bra. Dersom noe underveis hadde tydet på at jeg ikke burde klatret ville jeg ha sluttet med en gang.
På første konsultasjon hos jordmor fortalte hun om klatringen, og ble rådet å slutte. Etter å ha forklart at hun kun topptauet, hadde relativt stramt tau og ingen risiko for bakkefall, ble de enige om at hun kunne fortsette.
Klatrer og jordmor ved St. Olavs hospital i Trondheim, Linn Walstad Larsen, sier at man gjerne må fortsette klatringen i graviditeten, men foreslår å ha en annen tilnærming enn normalt.
– Man kan ha ambisjonen om å fortsette å klatre, men det er ikke tiden for å presse seg fysisk. Teknisk kan man derimot utvikles, noe som kanskje er like viktig som fysisk.
Hun anbefaler å utforske andre treningsformer som fremmer klatring, f. eks. yoga, og kose seg med å klatre på en ny måte. Samtidig understreker hun at man må begynne å bruke kroppssele tidlig, også under sikring, og at det er viktig å ta ubehag på alvor.
– Det å sikre kan også være en risiko, og like viktig å tenke på som når du klatrer selv. Hvis du ikke føler deg i form til å klatre skal du heller ikke sikre. At man er skjerpet og kapabel når man skal sikre, er viktig for sikkerheten til både deg og klatrepartneren, sier Larsen.
Les også: UTE sin oversikt over Via Ferrata- ruter i Norge
Eir Bjørkly (36) er en aktiv tobarnsmor som liker å bruke naturen som treningsarena. Ingen i hennes nærmeste omgangskrets var særlig aktive innen klatring, så da hun var gravid med førstemann søkte hun informasjon hos fastlegen og på internett.
– Jeg hadde et sterk ønske om å opprettholde en aktiv livsstil gjennom graviditeten, men på internett fant jeg lite god informasjon. Det aller meste jeg kom over var skremmende ensidig i retning av at det eneste fornuftige var å gjøre minst mulig. Fastlegen frarådet også klatring, og mente at det uansett aktivitetstype var viktig å roe ned aktivitetsnivået.
Erling Rosenstrøm er fastlege i Isfjorden og forstår frustrasjonen gravide opplever når de blir anbefalt å slutte å klatre av fastlegen.
– Mange leger kan være usikre på de rådene de gir. Fastleger sitter i en vanskelig situasjon, det er så mange ting de skal vite om, og da kan det fort bli til at det er tryggest å fraråde. For de som klatrer er klatring normalt, men utenforstående tenker på det som ekstremsport. Klatring kan være ekstremsport, og den biten av klatring bør gravide unngå, men det finnes veldig mye som også er trygt under graviditeten. Du trener fleksibilitet og styrke som er viktig for fødselen. Fall på stramt topptau gir minimal belastning, men ikke ta 8-meters fall, sier han.
Bjørklys erfaring med klatring under graviditeten understreker Rosenstrøms poeng. For henne ga klatretreningen ekstra energi, og hun valgte derfor å ikke følge fastlegens råd.
– Jeg opplevde god kroppskontroll i svangerskapet, og følte meg trygg på hva jeg mestrer. Jeg fokuserte på å tilpasse klatringen til et nivå som føltes innenfor komfortsonen.
Hun tror legens manglende kjennskap til klatresporten var grunnen til den dårlige rådgivningen.
– En lege som selv kjenner til klatring, ville nok i større grad kunne fungert som en samtalepartner om hva jeg kunne fortsette med og hva jeg burde unngå. Jeg trente ikke på flytt som lå på grensen til hva jeg mestret, samt kuttet ut ledklatring.
Bjørkly sier at klatringen bidro positivt i graviditeten, og at det var en god treningsform for henne som gravid.
– Mulighetene for et aktivt svangerskap er forskjellig fra graviditet til graviditet, men jeg er overbevist om at min aktivitet bidro til problemfrie svangerskap, at jeg var i god form under graviditetene og at jeg forholdsvis raskt har kommet meg tilbake til normal form etter fødslene, sier hun.
Norges Klatreforbund skriver på sine hjemmesider at det ikke finnes eksisterende forskning eller publikasjoner på området. NKF kan derfor ikke gi «annet råd enn at hver enkelt må vurdere dette selv evt i samråd med egen lege». Rosenstrøm anbefaler å ta opp temaet på en ordentlig måte med fastlegen, og gjerne vise til informasjon man selv har funnet.
– Trening og fysisk aktivitet under hele graviditeten er sunt, selv om det lengre ut i graviditeten er naturlig å redusere nivået. Det gjelder ikke bare klatring, men all fysisk tung aktivitet. Men hvis du lytter til kroppen er det ikke farlig å bruke kroppen og klatre på topptau, sier han.
På første konsultasjon hos jordmor fortalte hun om klatringen, og ble rådet å slutte. Etter å ha forklart at hun kun topptauet, hadde relativt stramt tau og ingen risiko for bakkefall, ble de enige om at hun kunne fortsette.
Silje Fordal Nålsund (35) er gravid med nummer to. Hun forteller at klatring under graviditetene har vært en utelukkende positiv opplevelse.
– Jeg konsulterte aldri lege eller jordmor, men tilpasset klatringen etter formen, fysiske begrensninger og min egen oppfattelse av hva som er sikkert. Klatringen har vært et supert treningsalternativ, og god styrketrening for rygg, armer og bryst, noe som kommer godt med etter fødselen også.
Nina Aalstad (34) er gravid med sitt første barn og har termin i august. I likhet med mange andre kuttet hun raskt ut leding, men er likevel fornøyd med at hun har kunnet fortsette å klatre så lenge hun har gjort.
– Klatringen har bidratt positivt under graviditeten, spesielt på humøret. Klatring er en stor del av livet til meg og samboeren, og det har vært fint å kunne klatre i graviditeten. Det er også veldig sosialt, og det sosiale aspektet er minst like viktig som treningen. Samtidig er det en treningsform som er lett å justere i forhold til grad, og jeg kan redusere risikoen ved å klatre på topptau.
Les også: Turekspertene i utemagasinet.no sin test av bæremeiser.
Flere av kvinnene Klatring har snakket med har søkt råd på bloggen til den amerikanske klatreren Beth Rodden. Rodden var den yngste kvinnen som klatret 5.14a (To Bolt or Not to Be, Smith Rocks), og er en av de få kvinnene i verden som har redpointed 5.14c (Meltdown, Yosemite) på naturlige sikringer. Da hun høsten 2013 fant ut at hun var gravid dukket spørsmålene opp om hun kunne fortsette å klatre, og ikke minst hvordan det ville være å kombinere tilværelsen som profesjonell klatrer med det å være gravid. Hun har skrevet masse om sine erfaringer på bloggen, og sammen med to leger inviterte hun gravide verden over til å være med i en undersøkelse om klatring. Rodden publiserte nylig resultatet på bloggen sin (se faktaboks), og vi gjengir disse med hennes tillatelse.
Rodden forteller til Klatring at hun i første trimester var mye kvalm, og at dette påvirket klatringen. I tillegg gruet hun seg til å fortelle om graviditeten til sponsorer, men da hun endelig slapp nyheten føltes det som en enorm lettelse.
– Jeg følte meg ikke lenger presset til å prestere på et visst nivå, men kunne klatre på det nivået jeg følte var komfortabelt, og det var veldig fint.
Leger hun var i kontakt med støttet valget om å fortsette å klatre på topptau, så lenge Rodden var innenfor komfortsonen.
– Klatringen var viktig for meg fordi det kjentes riktig, og siden jeg hadde klatret i 20 år var det godt fysisk og psykisk å få være i aktivitet. Men med en gang jeg følte at det ikke fungerte lengre, stoppet jeg. Det var helt feil å presse kroppen da jeg var gravid, så jeg lot være.
Jordmord Larsen understreker at det er viktig å lytte til kroppen under graviditeten, og også gi kroppen tid til å komme seg etter fødsel, i hvert fall 6-8 uker.
– Om man kjenner seg i fin form er det ok å begynne med trening i sitt eget tempo når det føles naturlig. Det er individuelt hva man føler for, har lyst til og har det bra med.
Rodden forteller at det tok lang tid for henne å hente seg inn etter fødselen, og hun begynte ikke å utfordre seg i klatreveggen før sønnen var 18 måneder.
– Jeg er fortsatt ikke på det nivået jeg var før graviditeten. Men når det er sagt, så krever det å ha en toåring i huset mye oppmerksomhet og energi, og jeg trives med å bruke mye energi på ham nå. Klatring og klipper vil alltid være der, så jeg forsøker å nyte det jeg har med ham nå.
GRAVIDUNDERSØKELSE
LES OGSÅ: Turekspertene i UTE har testet Garmin Fenix 5x
KLATRING OG GRAVIDITET
- Alle kvinner og graviditeter er forskjellige, og det er derfor umulig å gi generelle råd som passer for alle.
- Grunnen til at det er viktig å unngå fall er at det kan medføre at morkaken løsner fra livmoren, og det kan ha alvorlige konsekvenser.
- Snakk med lege, og hvis de ikke er kjent med hva klatring innebærer, ikke vær redd for å forklare omstendighetene rundt ditt aktivitetsnivå.
- Det er sunt å være i aktivitet under hele graviditeten, men juster nivået etterhvert, og stopp og oppsøk lege hvis ubehag oppstår.
- Bruk kroppssele!
- Vær obs på at sikring også kan medføre kraftige rykk, og vurder å unngå ledsikring utover i graviditeten.
LES OGSÅ: UTEs guide til Tyin og Eidsbugarden
LES OGSÅ: UTEs tips og inspirasjon til fjellturer
