– På brøkdelen av et sekund skjer det! Snøfeltet svikter og alt er kaos! Jeg faller 20-30 meter og deiser i bakken. Jeg kan kjenne at beina brekker på flere steder, men ingen smerter! Videre i voldsom fart. Jeg blir slynget ut i et endeløst fritt fall, baklengs, og det «kiler i magen». Dette er det umulig å overleve, rekker jeg å tenke …

Bjørn Myrer Lund forteller om det mest dramatiske øyeblikket i et innholdsrikt klatreliv – øyeblikket han trodde skulle bli hans siste.

– Etter 600 meter stopper fallet. Pasang, som falt samtidig, har utrolig nok overlevd og er ved bevissthet. Hardt skadet kryper han bort til meg for å prøve å få liv i meg! Etter et fåfengt gjenopplivingsforsøk gir han seg og kryper nedover mot campen. Flere som har sett raset er allerede er på vei oppover. Han blir snart tatt hånd om, og får stotret frem «Bjørn er død».