Sommeren 1965 startet to klatrelag, et britisk og et norsk, på klatringen opp den mørke og skremmende Trollveggen. Nordmennene klatret en rute som senere fikk navnet Norskeruta (7), mens britene klatret ruta som skulle bli den mest populære ruta i veggen, Rimmonruta eller Engelskruta (6+).

De to klatrelagene fikk massiv oppmerksomhet i norske og utenlandske medier. På Raumas østlige elvebredd var det hundrevis av skuelystne som fulgte klatrernes langsomme ferd mot toppen. Tilstrømningen av mennesker var så stor at politi måtte settes inn ved flere anledninger for å dirigere trafikken. Avisene fremstilte det som et kappløp, tilsvarende Scott og Amundsens kappløp mot Sydpolen i 1911.