Eivind er en over snittet drevet klatrer, opprinnelig fra Oslo.
Noen utvalgte bestigninger er North Couloir Direct på Les Drus (Chamonix), Freya på Storpillaren (Lofoten) og Litlvena i Litldalen (førstebestigning).
– Hva er en alpinist Eivind?
– En alpinist skal være sorted liksom. Man skal bevege seg raskt. Vekt er selvsagt et tema for alpinister, men det er viktig å legge til rette for å ha det ok på standplass også. Alle alpinister er vel til en viss grad gramjegere. Men det som er viktigere er kanskje at utstyret som blir med er funksjonelt. At det gjør jobben, liksom. Det handler vel om å finne en kombinasjon av komfort og sikkerhet. Men man skal ikke ha med mer enn nødvendig, man skal ha med akkurat nok. Og det som avgjør hva som er akkurat nok er værmeldingen. Hvis det er skikkelig kaldt, det blåser mye og er mye under -5 grader, da har jeg med termos. Det er alltid digg, jeg har nok aldri angret på å ha med den.
– Har du noe du alltid må ha med, uansett?
– For meg er det nok selve sekken jeg har et sterkest forhold til. Den som funker best for meg er Alpha FL 30 liter fra Arc´ teryx: den er solid, men samtidig lett. Den funker å klatre med, den tåler å bli heist, kort sagt er det den jeg bruker, uansett årstid eller type tur.
Når det kommer til skredsøker må jeg innrømme at jeg ofte lar den ligge. Er jo litt som å banne i kirka, men jeg må være såpass ærlig. Skal man ha med det må man nesten ha med spade og stang også og da blir det fort tungt. Om det går an å legge det igjen på innsteget og så ta det med igjen på veien ned så kan jeg vurdere det.
– Tau. Hvilken rigg går du for?
– Ofte bruker jeg et langt, tynt heltau, også har jeg med en rap-line til å rappellere med. Klatrer på heltauet, som gjerne kan være 80 meter langt. Til rappell lager vi en ablakov som vi trer heltauet gjennom, og sikrer det med en knute på ene siden. Så rappellerer vi på det tauet, og bruker den tynne linen til å dra ned heltauet med. Det er ofte digg med bare ett tau når man klatrer, det er mindre å holde styr på. Men jeg kan like gjerne gå for to halvtau – men da er de syltynne. Fordelen når man klatrer is er at det er få skarpe kanter som kan slite på tauet, så tynne tau funker bra. (– Det er jo mange skarpe objekter som skruer, økser og stegjern i omløp? innvender jeg. – Ja, men hvis de først skader tauet så blir det nok ødelagt selv om det hadde vært noen millimeter tjukkere).
– Hansker. Hva gjør man der?
– Det er nok lurt med to par hansker. Et par litt tjukkere til standplass, og et par tynne til å klatre med. Hvis det er grisekaldt så klatrer jeg med tjukke hansker, eller i verste fall votter. Men hvis det er hard eller teknisk klatring, og forholdene tillater det, så er det bedre å klatre med tynne arbeidshansker. Det kan godt være noen billige fra Biltema eller noe, trenger ikke være så avansert.
– Supertriks?
– Hold deg varm. Ta deg tiden til å skifte hvis du er våt eller svett, få på deg den dunjakka så fort du er på standplass. Det er garantert verdt det. Legg til rette for at du kan kose deg litt, ha med tørre hansker hvis det er vått ute. Sørg også for at partneren din har det ok. Ha termosen klar, og pass på at tau og sikringer er ryddige når dere møtes på standplass. Matpakken bør ha noe fett og salt i seg, og ha noen powerbars lett tilgjengelig.
Vi har spurt fire andre alpinklatrere om hva de også har i sekken sin:
Les hva Merrick Mordal har i sekken
Les hva Robert Caspersen har i sekken
Les hva Bjørg Selvåg har i sekken
Les hva Martin Skaar Olslund har i sekken
