Endelig klaffet alt. Du har fått ordna barnevakt, værmeldinga var bra, og du har kommet deg på en skikkelig fjelltur med flertaulengders klatring. Du sitter på standplass etter å ha klatret en nydelig cruxtaulengde, godt sikret gjennom et vedvarende dieder som endte på ei fin hylle.
Makkeren din har overtatt neste taulengde som er lettere, og forlot hylla i fint driv. Du sitter og sikrer og tenker på hva du kan skrive som bildetekst til bildene fra turen, for dette skal ut på sosiale medier!
Etter å ha rundet et hjørne kan du ikke se makkeren lenger, men mater ut tau jevnt. Midtmerket passerer bremsen din, og hun klatrer jevnt videre.
Du venter på «standplass»-ropet, men plutselig rykker det til i sela og tauet strammes. Bremsehånda er alltid på den passive tauenden, så det er ikke noen umiddelbar fare på ferde. Men det er åpenbart at hun har falt. Du kan ikke se henne, og hun svarer ikke på tilrop. Hva gjør du nå?
Om du ikke har to klemknuteslynger kan du improvisere med en 60-slynge, men det må være to uavhengige som du sikrer deg i.
Kameratredningskurs er noe alle som klatrer flertaulengders ruter bør ha tatt. Selv om det er skrevet mange gode bøker om emnet, er det vanskelig å omstille de skrevne ord til praksis, når fingrene er numne og du lurer på hvilken klemknute som vil egne seg.
Denne artikkelen vil ikke erstatte et kurs eller jevnlig trening, men vil være en oppfrisker for deg som har vært borti det fra før.
I engelsk klatrelitteratur omtales kameratredning som improvised rescue, og det er nettopp dét det er; improvisert redning. For ingen redningssituasjoner er like. Likevel er et fåtall teknikker tilstrekkelig til å løse de fleste situasjoner: Avbinding av taubrems. Overføre draget til standplass.
Frigi deg selv fra standplass. Klemknutegang. HMS-knute og Mariners knute. Rappell med skadet over flere taulengder. Rappell over knute. Heisetaljer; 1:2, 1:3 og 1:6.
Hva er problemet? Du kan ikke fire henne ned, for hun har klatret mer enn halve lengden av tauet og vil ikke rekke ned til standplass. Dessuten har du ikke kontakt med henne og vet ikke om hun er skadet og om hun vil være i stand til å bli firt ned, eller om det vil forverre skadene.
Det neste er å overføre draget til standplass, og da er det bra du har laget en utligna standplass som også tåler drag oppover.
Dersom du ikke får kontakt med den falne, enten visuelt, ved rop eller sågar mobiltelefon, så må du komme deg løs fra standplass og bevege deg nærmere. Først må du binde av taubremsen slik at du kan jobbe med begge hender.
Det neste er å overføre draget til standplass, og da er det bra du har laget en utligna standplass som også tåler drag oppover. Så er det å komme seg opp tauet, med to klemknuter for å sikre deg selv.
Om du ikke har to klemknuteslynger kan du improvisere med en 60-slynge, men det må være to uavhengige som du sikrer deg i. Opp kommer du vekselvis med å sitte og stå i klemknutene, eller ved å klatre og flytte klemknutene over deg i lettere terreng.
ss1
Trening: Fra kameratredningskurs på Nøtteveggen på Sotra. Foto: Odd Magne Øgreid
Er det overheng og den skadde henger ut fra veggen må du kanskje oppom den øverste mellomforankringen, forsterke denne ved å bygge den om til en standplass, ned til forrige standplass for å frigi tauet og opp igjen, for så å heise klatreren opp til deg, eller fire deg ned til den skadde.
Hvis det ikke er overheng kan du komme i kontakt med klatreren allerede på vei opp, uten å frigi tauet fra standplassen nede. Har dere få mellomforankringer over dere bør likevel ny standplass bygges rett over den skadde med det tilgjengelige utstyret klatreren måtte ha igjen, evt fra tidligere mellomforankringer.
Når førstehjelp er gitt, må du ta stilling til hvordan dere skal komme dere ut av veggen. Kanskje enklest ved å rappellere sammen ned. Mariners knute er kjekk å kunne, for å midlertidig henge klatreren i standplass før du får frigitt tau til å henge henne over i rappelltauet.
Hjelpemidler som to-tre klemknuteslynger, noen skrukarabinere og noen forlengerslynger hver, vil være nødvendig, og alt utstyret bør ikke være hos den som klatrer, slik at sikrer har nødvendige hjelpemidler for å utføre en redning.
En lett tauklemme som Tibloc eller RopeMan, og eventuelt et trinsehjul vil forenkle en del av oppgavene.
For mer inngående innføring i kameratredning anbefales først og fremst et kurs. Å gjennomføre en redningsøvelse i starten av hver sesong med den du pleier å klatre med er heller ikke dumt. Se for øvrig anbefalt litteratur for mer inngående om emnet.
Litteratur:
Kameratredning for klatrere (2004) og Når uhellet er ute (1997) av Geir Grimeland.
Innføring i klatring (2008) av Stein Tronstad.
Climbing self-rescue: Improvising solutions for serious situations (2006) av Andy Tyson og Molly Loomis
Mountaineering: The freedom of the hills (2017) av The Mountaineers
Rock climbing: Mastering basic skills (2004) av Topher Donahue og Craig Luebben
