Knuter for klatring

En gammel traver som er lært bort på klatrekurs i alle år – solid og god. Den brukes primært som innbindingsknute. Kvaliteten ligger i at den ikke så lett løsner, og at det dermed som regel ikke er nødvendig med sikkerhetsknute.

Om man drar den godt fast er den stabil … og om man faller kan den endog være veldig vanskelig å få opp. Et triks for å få opp knuten kan være å tre taustumpen en ekstra gang igjennom knuten før man begynner å klatre.

Den vil hindre stor tilstramming av knuten ved at stumpen enkelt kan trekkes ut, og dermed gjøre knuten løs. 

En variant av åttetallsknuten er å la løkka være igjen før siste gjennomtreiing, trekke igjennom det doble tauet, og trekke løkka over knuten. Da vil man få to tau i løkka, og dermed større grad av sikkerhet, noe som benyttes innen industrisikring. Husk og alltid sjekk klatrepartnerens åttetallsknute når du gjør kameratsjekken!

Pålestikk

Mange sportsklatreres favoritt. Grunnen er enkel: Den er alltid lett å få opp, uansett hvor mange fall du tar eller hvor stor belastning den får. Nettopp det fordrer en solid sikringsknute, slik at du ikke, som noen har opplevd, holder på å miste tauene av selen midtveis opp Trollveggen.

Eller opplever som legenden Lynn Hill; å falle fra ankeret i bakken på grunn av ufullstendig knytt knute.

Spesielt på nye, glatte tau, må sikringsknuten strammes godt. Vanligvis brukes en dobbel fiskeknute som låseknute. Eventuelt kan tauet tres baklengs igjennom halve knuten, og sikres mot selen med en enkel fiskeknute.

Men den doble fiskeknuten er å anbefale, både fordi det er lett å sjekke at den er knytt riktig, og at den alene holder tauet i selen, selv om du mot all formodning skulle ha knytt pålestikket galt. Et lite funfact til slutt kan være at knuten er funnet på den 4600 år gamle Solbåten i Egypt, så man kan vel si den har tålt tidens tann.

Fiskeknute

En høyt elsket knute og kanskje en av de mest brukte knutene som finnes, i alle fall i sin enkle form. Varianten dobbel fiskeknute brukes mest som sikringsknute, fordi at den er lett å knyte, ikke lett løsner av seg selv, og er lett å få opp etter endt dyst.

Den brukes også til skjøting av tau, for eksempel på større Hexentrics eller store kiler. Mange benytter den ved rappellering, siden den er «lav» og dermed ikke så lett setter seg fast i fjellet. Dog kan den være vanskelig å få opp etter slikt bruk, særlig om tauene er myke og våte.

For ekstra tunge bører og bruk av spectra, dyneema eller kevlar brukes også gjerne trippel fiskeknute, der man, som navnet sier, ikke bare går to ganger rundt tauet, men tre.

Dobbel halvstikk

Dette er en knute som man kan bruke til å koble inn begge halvtauene inn i standplass ved klatring av flere taulengder. Man lager dobbel halvstikk i hver av sikringene, justerte på knuten, og vips, så var man ferdig med standplass.

Nå er bruk av kraftutjevnende langslynge mer vanlig, og den doble halvstikken har kanskje gått litt i glemmeboka. Uansett er det en lynrask knute å legge på standplass, og muligheten til enkelt å justere lengde til selen uten at knuten hektes av sikringen, er vel om vi ikke tar helt feil, temmelig unik, i alle fall i klatresammenheng.

Det er viktig å poengtere at i henhold til norsk metodesett er en dobbel halvstikk alene for innkobling i standplass tilstrekkelig. Metodesettet tilsier at man skal anvende åttetallsknute som innkobling i standplass dersom du lager standplass utlignet med slynge. 

Prusik/vikingknute/fransk klemknute

Vi må jo ha med en klemknute i denne oversikten, og prusiken er, ved siden av vikingknuten, den mest benyttede av sitt slag. Hva en klemknute er? En slik en som kan låse seg på et annet tau, og som (skal) benyttes når man rappellerer.

Glipper man av en eller annen grunn hånden av taubremsen, låser klemknuten seg fast og man blir hengende, i stede for å rase mot bakken. Ulempen med prusikknuten er at den låser av og til for godt. 

Typisk benyttes en taudiameter som er vesentlig mindre enn tauet man låser på. For norske fjell benyttes ofte 8-9 millimeter klatretau, som man rappellerer på dobbelt. Prusiktauet er da gjerne 5-6 mm. Klemknuten fungerer ved at den lett kan dras ned med hånda, og låser når man slipper taket.

Den eneste varianten som vises under kjent som prusikknuten. Det er to andre varianter som man bruker mest nå til dags og det er vikingknuten. Du surrer den minimum tre ganger rundt tauet og så trer du den ene løkka gjennom den andre. Deretter klipper du karabiner i den løkka.

En annen variant som man ofte bruker som backup ved rappell er den franske klemknuten. Du surrer den minimum tre ganger rundt tauet som vikingknuten, men du klipper inn begge løkkene inn i karabineren.

På vikingknuten trer du den ene løkka gjennom den andre, og du klipper da inn en løkke inn i karabineren. Fordelen med å bruke fransk klemknute er at den låser mindre, og er dermed ypperlig som backup dersom du rappellerer.