Prosentmessig forekommer de fleste klatreskader i beina, men hvis vi ser på dødsulykker er derimot hodet langt oftere skadet.
Dermed burde kanskje hjelmbruk vært en selvfølge under all klatring, men det er det åpenbart ikke.
Så når bør du egentlig bruke hjelm, hva kjennetegner den beste hjelmen, hvor lenge varer den, og hvorfor er den en så viktig del av klatreutstyret?
Hva er hjelm godt for?
Hodet er hovedsakelig utsatt for tre typer skader.
Sårskader
Brudd på kraniet
Slag mot hodet som får selve hjernen til å slå mot kranieveggen. Desto bråere hodet endrer fart, desto hardere slår hjernen mot kraniet.
Hjelmen må dermed oppfylle ulike roller. På den ene siden må den være så sterk at den beskytter hodet mot kutt og slag. På den andre siden må den deformeres så mye som mulig ved belastning for å absorbere energi, og bremse ned hodets hastighetsendringer. Statistikk viser at hjelm kunne hindret alvorlig hodeskade i over en fjerdedel av klatreulykker.
Skadene oppstår først og fremst på to måter. Den ene er fra fallende objekter, enten det dreier seg om stein, is, klatreutstyr, ølbokser eller til og med foten til en fallende klatrepartner! Den andre faren, som er lett å glemme, er at hodet slår i fjellveggen. Dette kan skje med voldsom kraft når du svinger mot fjellveggen under et fall, særlig hvis tauet har kommet bak benet før eller under fallet, kan man bli vippet opp ned og smelle bakhodet i veggen.
Det er også viktig å være klar over hjelmens begrensninger. Hvis en kjøleskap-stor blokk har navnet ditt skrevet på seg er det ingen hjelm i verden som hjelper. Hvor store steiner hjelmen beskytter mot er avhengig av hvor langt de har falt og hvordan de treffer. Uansett beskytter klatrehjelmer først og fremst mot belastninger rett ovenfra.
Ser du stein eller is komme mot deg, og du ikke kan komme deg unna, bør du se litt ned og bevege hodet fremover. Bøyer du hodet for lite er ansiktet ditt utsatt, mens hvis du bøyer det for mye blir nakken din utsatt.
OBLIGATORISK: Hjelm må alltid brukes under klatring i fjellet. Her på Skagastølsryggen. Foto: Siv-Elin Skogen
Hjelmtyper
Skallhjelmer er den tradisjonelle typen. Et plastskall med et innvendig opphengssystem av reimer, som skaper litt avstand mellom hjelmen og hodet. Plastskallet på disse hjelmene er ganske robust og tåler mye juling. Ved store belastninger ovenfra strekker reimene seg og tar på denne måten opp energi for å skåne kraniet og hjernen. Mens disse hjelmene gir bra beskyttelse for belastninger ovenfra gir de lite beskyttelse mot slag fra siden.
Skumplasthjelmer er laget av ekspandert polystyren eller andre plastmaterialer, enkelt sagt svært hard isopor. Mange av dem har i tillegg et tynt plastskall på utsiden. Disse hjelmene absorberer energi ved å deformere og ødelegge isoporen. Siden isoporen også går ned på siden av hodet beskytter de langt bedre mot sideslag enn tradisjonelle hjelmer.
I tillegg finnes det masse hybrider, blandinger av disse to hjelmtypene som har et robust plastskall for beskyttelse utenpå og isopor til energiabsorbsjon inni. Isoporen er ofte bare en liten bit i toppen av hjelmen.
Alle hjelmer solgt i Norge må være EC-godkjent, noe som vises med CE merking. Hjelmene testes for eksempel med fem kilo tunge vekter sluppet i forskjellige høyder og vinkler. Hjelmen må ikke penetreres og energien til hodet må ikke overstige 10 kN. Noen hjelmer er også UIAA godkjent, noe som stiller enda litt strengere krav enn EC-godkjenningen.
Velge hjelm
Når du velger hjelm bør du fokusere på to ting, passform og bruksområde. Når du har funnet noen hjelmer i butikken som tilfredsstiller bruksområdet må de prøves ut. Hjelmen må passe ditt hode, være behagelig og sitte godt. Hopp opp og ned og rist på hodet for å forsikre deg om at den sitter godt. Prøv den med lue, vi lever jo i Norge, men husk at den ikke må bli for varm på sommeren. Når du har funnet en som ser ut til å passe bør du ha den på en stund for å kjenne hvordan det er.
Les våre tester av klatrehjelmer.
Ta vare på hjelmen
Stapper du den ned i en proppfull sekk eller setter deg på den, kan du skade og svekke den.
Kjemikalier kan også skade materialene den er laget av. Fabrikantene advarer til og med mot å sette på klistremerker eller skrive på hjelmen med sprittusj. Inspiser hjelmen regelmessig. Se etter sprekker, bulker, misfarging av plastikken på grunn av deformering eller kjemikalier.
Innvendig er tegn på fremskreden alderdom rustene nagler eller slitte stropper og spenner.
Hjelmer med synlige skader bør pensjoneres umiddelbart. Levetiden på en hjelm varierer mellom modeller og er avhengig av hvordan de brukes. Standard anbefaling fra produsentene er å kaste hjelmer etter ti år. Husk at noen plasttyper blir svakere med alderen uansett hvor skånsomt de lagres. Dersom hjelmen må vaskes anbefales det lunkent vann. Er den grisete kan du bruke en mild såpe som Milo ullvask. Skyll grundig og lufttørk.
Her kan du lese mer om hvor lang levetid du kan forvente av både hjelmen og det øvrige klatreutstyret ditt.
Kan hjelm være farlig?
Hakestroppen på klatrehjelmer er kraftig for at hjelmen ikke skal bli revet av noen som ruller nedover en skråning. Dette medfører en risiko dersom hjelmen hekter seg opp i noe under et fall.
Derfor er bruk av hjelm et diskusjonstema når man er på bre. Faller man ned i en bresprekk er det mulig at hjelmen er det første som stopper når sprekken snevrer seg sammen, man blir hengende etter hjelmen og kan skade nakken. Det må poengteres at man i dette scenariet er i en ganske uheldig situasjon, enten man bruker hjelm eller ikke.
En annen ting er at de som bruker en form for beskyttelse kan være villige til å ta langt høyere risiko enn det beskyttelsen tilsier at de burde ta. Dersom beskyttelsen får dem til å føle seg uforholdsmessig mye tryggere kan det hende at netto risikoen blir høyere. Prøv å vurdere risiko analytisk.
Når bør man bruke hjelm?
Ved vurdering av risiko må man se på både sannsynlighet og alvorlighet av mulige hendelser. Ved topptauing innendørs er det mindre sannsynlig at en hjelm vil komme til nytte, mens det ved isklatring på fosseis er ganske sikkert at man blir truffet av større eller mindre isklumper.
Mellom disse to ytterpunktene er det en stor gråsone hvor man må ta en avgjørelse basert på egne vurderinger. Noen lar være å bruke hjelm fordi det ikke ser kult ut, men ingen ser kule ut med knust skalle! Det spiller ingen rolle om du «bare sikrer noen på topptau» hvis klatreren løser ut en stein, eller om du «bare buldrer» hvis hodet treffer bakken.
Har du på deg hjelm når dere spiser lunsj på cragget? Og hvis ikke, er risikoen for fallende stein egentlig noe mindre når du spiser enn når du klatrer?
Vi burde kanskje alle bli flinkere til å vurdere når hjelm er nødvendig. Moderne hjelmer er uansett så lette og komfortable at det burde være enkelt å helle mot hjembruk hvis man er i tvil.
Han her fikk erfare at hjelmen potensielt redda livet hans eller redda han fra å bli hjernedød
Konklusjon
Hjelmen må være både sterk, fleksibel og i stand til å absorbere mye energi. I tillegg må den være så lett og behagelig at folk er villige til å bruke den. Når man skal kjøpe ny hjelm er det vesentlig å forstå at dette er til dels motstridende krav, ingen hjelm kan være best på alle punktene, så du må velge. Det viktigste er til syvende og sist at du finner en hjelm som du trives med.
Den beste hjelmen er nemlig den du har på hodet.
