En rask gjennomgang av NKFs ulykkesdatabase viser at de fleste klatreulykker er utløst av menneskelig svikt. Dernest har ytre årsaker, som ras og vær skylden.
Bare ganske sjeldent er det utstyret som svikter, og selv da er det ofte feil bruk som er den egentlige årsaken. Men, klatreutstyr kan ryke, og det er grunn nok til å se nærmere på dette. Så hva sliter på utstyret?
Mekanisk slitasje
Hver eneste gang vi bruker utstyret gnisser det mot annet utsyr og fjellet. Hvor fort dette svekker utstyret avhenger naturligvis av hvordan og hvor ofte utstyret brukes.
Alder
Syntetiske stoffer blir svakere med alderen. Hvert enkelt fiber blir stivere og sprøere, og dermed minker helhetsstyrken. Wild Country oppgir en styrkereduksjon på 10 % i året på stoffprodukter, uansett hvor skånsomt det er lagret.
Kjemikalie
Enkelte kjemikalier kan svekke slynger, seler og tau i så stor grad at det ryker ved kroppsbelastning. Tar du sjansen på å kaste tau og sele ubeskyttet i bagasjerommet? Er du helt sikker på at det aldri har vært et bilbatteri der?
Ultrafiolett stråling
Syntetiske stoffer liker ikke lys. Stoff som henger lenge i solen svekkes av at UV-strålene ødelegger fiberne. Man kan se dette på at utstyret blekes, men bare så lenge utstyret er farget i utgangspunktet. Hvite slynger og tau er vanskelig å bedømme.
Stor belastning
Lange fall utløser mye energi. Særlig hvis det var lite dynamikk i systemet må utstyret inspiseres i etterkant. Slynger som er skadet, eller metall som er deformert, betyr umiddelbar førtidspensjonering. Mange produsenter anbefaler å kassere utstyr som har vært utsatt for store belastninger, selv om det ikke er synlig skadet.
Mange små belastninger
Når metall utsettes for mange små, men like, belastninger, ryker det til slutt. Kiler har stålvaiere laget av mange tynne ståltråder tvunnet sammen. Disse trådene knekker etter å ha blitt bøyd frem og tilbake mange ganger, for eksempel hvis man ikke er flink til å bruke nøttepirker.
Wild Country kunne for noen år siden rapportere om en hendelse i Storbritannia hvor en guide brukte samme kamkile i samme plassering på samme standplass svært mange ganger. Etter et par år røk festet mellom ståltrådene og kamkilehodet under kroppsbelastning. Kamkilen hadde aldri før tatt et fall.
Mikro-sprekker?
Før var det mye snakk om at aluminiums-utstyr som hadde falt langt, kunne ha mikro-sprekker som svekket dem betraktelig. Black Diamond har mishandlet karabinere på forskjellige vis og deretter røket dem i strekkbenk.
De sier at det neppe er farlig å bruke slikt utstyr hvis du ikke kan se dype hakk i metallet. Når advokatene til en amerikansk fabrikant lar dem si dette, er det godt nok for meg…
Tegn på slitasje
Metall
Metallutstyr har ikke noen best før dato, men det kan godt slites ut. Både stål og aluminium er utsatt for korrosjon, særlig hvis det har vært utsatt for saltvann eller kjemikalier. Deformasjon, slitasjespor og skarpe kanter kan være gode grunner til å sende utstyret til de evige jaktmarker.
Stor generell slitasje, revnet stoff, hull, opprevede sømmer eller tydelige frynser er tegn på at selen er ferdig med jobben sin. Slitasje på spennene i form av materiale som er borte, skarpe kanter eller deformasjon er også en dødsdom for selen. Se særlig godt på sentralløkken, innbindingspunktene og sømmene.
Tau
Tauendene utsettes for mye større belastning enn midtpartiet, og slites dermed ut tilsvarende mye raskere. Se etter pusete strømpe eller fibre som er blitt revet ut. Hvis du kan se kjernen er den delen av tauet dødt.
Trekk tauet gjennom hendene dine og kjenn etter deler som er mykere eller stivere enn resten av tauet. Klumpete eller flate områder i kjernen er også dårlig nytt. Hvis man faller mange ganger på et tau mister det mye av elastikken.
Det kjenner man ved at fallene i seg selv blir mindre behagelige og ved at tauet etter hvert føles stivt. Dersom tauet er svært slitt nær en ende kan du kutte av enden og bruke resten av tauet videre.
Før eller siden kommer allikevel alle tau til et punkt der dets klatre-dager er over og det er på tide å lage et hundebånd selv Nero ikke klarer å slite i stykker!
Slynger
Se opp for synlig slitasje og kutt på stoff og sømmer, samt bleking og missfarging. Les også mer om hvor mye gamle slynger tåler.
Karabinere
På ruter med faste karabinere er noen steder, for eksempel første slynge og toppanker, særlig utsatt for slitasje av tauet. Dersom en millimeter eller mer gods er slitt bort fra en karabiner er det dårlig nytt. Ikke bare kan det redusere styrken på karabineren, men også lage en skarp kant.
Denne kanten kan skade, eller i verste fall, kutte tauet. Black Diamond testet skarpe karabinere og fikk noen taukapp på nye tau så langt nede som 7 kN (litt over 700 kg belastning). Dette er energier som kan skapes ved et hardt fall, langt nede på ruten, før det er gitt ut noe særlig tau.
Det er jo også nettopp da en sikrer kan tenkes å bevege seg bakover for å forhindre bakkefall, og dermed øke energien i fallet betraktelig. Karabinere er mye svakere i åpen tilstand enn i lukket. Det er derfor vesentlig å sjekke at lukkemekanismen virker.
Dersom åpnemekanismen er treg og det ikke hjelper med litt olje er det game over. Slike karabinere kan allikevel få forlenget livet for eksempel på kalkposebeltet. Dermed slipper du å henge igjen nytt blankt utstyr den dagen du må fires av en rute.
Taubremser
I likhet med karabinere kan taubremser slites slik at det dannes skarpe kanter. Kamme-delen på automatiske taubremser slites også av kilometervis med sannete tau som går i gjennom, og vil på sikt låse dårligere.
Naturlige sikringsmidler
Sikringsmidler som har holdt lange, harde eller mange fall – kan bli deformert eller få tretthetsbrudd. Dersom sikringsmidlene har slynge påmontert skal disse behandles og sjekkes akkurat som andre slynger. Noen produsenter tilbyr en tjeneste der du kan sende inn gamle kamkiler og få ny slynge påsydd.
Dersom du knytter på nytt slyngebånd selv må du huske at Dyneema og Spectra generelt sett ikke egner seg til knyting. Kjøper du slike materialer som metervare har de så mye nylon i seg at de kan knytes, men selv da må du bruke trippel fiskeknute.
Korrosjon
Inspiser kiler og andre sikringsmidler som inneholder stål regelmessig, og se etter rust. Husk at rusten kan være skjult inne i vaieren og derfor være lite synlig. Sikringer funnet ute kan se blanke å fine ut, men allikevel være veldig svekket.
Isutstyr
Særlig økseblader er utsatt for materialtrettthet. Hvis de blir bøyd mye frem og tilbake, som de blir ved mix-klatring og tørrøksing, kan de til slutt knekke. Derfor anbefales det å ikke bruke de samme øksene til isklatring og tørrøksing. Se på både økser, stegjern og isskruer jevnlig. Hold utstyret skarpt og fritt for rust.
Hva sier de som lager utstyret?
Alle utstyrsprodusenter er pålagt av EU å anbefale pensjonstilværelse av utstyr som inneholder stoff, når det er 10 år gammelt eller har vært i bruk i 5 år. Det vil si at et klatretau som har ligget i et skap i 7 år skal pensjoneres etter 3 års bruk. Er dette reelt eller et salgstriks? Det er uansett ingen tvil om at alder og slitasje svekker utstyret.
Konklusjon
Du og dine klatrepartnere må akseptere og være komfortable med utstyret. Aksept krever kunnskap om hvordan utstyret har vært behandlet eller tillit til den som har brukt det. Klatreutstyr er dyrt, og klatrere er gjerrige. Men hvor mye er egentlig klatregleden din – eller livet ditt i ytterste konsekvens – verdt?
Gå igjennom utstyret ditt jevnlig og gjør en vurdering av hver enkelt dings. Dersom du lurer på om det er på tide å pensjonere noe kan det i seg selv være en indikasjon på at tiden er inne!
