Fem timer etter at vi setter oss på flyet i Trondheim er vi der. Passe varm luft og solskinn møter oss når vi går ut av flyet i Antalya på sørvestkysten av Tyrkia. Og der står sjåføren med skiltet: «JoSiTo» og et velkomstsmil om munnen. Et knapp times biltur bringer oss ut av byen og opp mot Taurusfjellene og den vesle landsbyen Geyikbayiri, som har gitt navn til klatreområdet. Der er mørkt og litt kjølig i lufta når vi stiger av utenfor klatrekafeen og resepsjonen ved klatrecampen. Snart er Oskar Mork og jeg innkvartert i ei fin hytte med soverom og tilgang til et romslig felleskjøkken. Uka etter kom Espen Fadnes på besøk, og vi fikk to uker med herlige klatredager i desembersola.

Les også: Jo Nesbøs klatretur til Romania

Neste morgen ser vi med en gang at vi har kommet til et klatreparadis. Morgensola skinner over lysegrått kalkfjell som omkranser klatrecampen. På veg til frokost på klatrekafeen passerer vi en 10 meter høy klatrestein og et par minutters anmarsj fra kafeen ligger klatrerutene på rekke og rad. Førsteinntrykket var positivt, og det ble bare bedre og bedre i løpet av de to førjulsukene vi tilbrakte i Geyikbayiri. God, velsmakende, variert og rimelig mat. Vi spiste alle måltider på JoSiTo-kafeen, og alt av mat, drikke og andre varer ble kjøpt på krita. Et kryss i ringpermen for hvert måltid, kaffekopp, øl, vin, klatrefører, t-skjorte eller hva du måtte ønske, og betaling siste dag før hjemreise – eit sutalaust liv!