«Farlig terreng», står det på et skilt ved den siste delen av stien som leder inn mot det lille vannet Hauktjern i Østmarka rett utenfor Oslo.
Skiltet refererer til de mange kløftene i området – et spesielt geologisk fenomen som også er årsaken til at en klippevegg reiser seg brått og bratt rett opp av vannet og omliggende terreng. Men terrenget er ikke farligere enn at området er en populær lekegrind for både klatrere og turgåere. Og konger.
I 1975 hadde nemlig Kong Olav sin kongelige lunsjpause her, under en arrangert spasertur i Østmarka. Etter å ha inntatt elgstek og lammekoteletter, signerte han «Olav R» på en av steinene der.
Navnetrekket ble senere hugget inn i steinen som et evig minne om besøket, og den flotte rissruta rett bakenfor ble førstebesteget året etter, og passende nok kalt Olavsrisset (6-, naturlig).
Hauktjern er Oslos, og et av Norges, største klatrefelt med over 200 ruter. Spredningen i gradene er uvanlig stor, fra 3 og opp til 9-/9, så her er noe for alle. Klatrefeltet er da også med god sannsynlighet Oslos mest populære for klippeklatring, med stor aktivitet hele utesesongen.
Siden mesteparten av feltet ligger i skyggen etter klokka to, er det en gunstig destinasjon for klatring på varme sommerdager. Og om kroppen likevel truer med overoppheting, kan du hive deg uti tjernet for et avkjølende bad.
Området har flere flotte teltplasser. Teltingen nærmest klatreveggene har morgensol, mens de som telter på den andre siden av vannet kan nyte kveldssola.
Strekk: Nina Skaugvoll går Prosessen (7+/8-) på Gråveggen. Foto: Dag Hagen
5 populære ruter
Bolt Junkie (5+), Hovedfeltet midten - Den mest opplagte oppvarmingsruta på Hovedfeltet byr på flott, morsom og variert klatring for graden. 35 meter lang, husk 70-meterstau.
Olavsrisset (6-, nat), Bålplassen - En av de første rutene på Hauktjern og et must å lede for alle som har graden inne. To renskårne riss leder hele veien til topps, med et bratt opptak midtveis. Lett å sette topptau på.
Venstre (7-), Hauknebbet - Hauktjerns mest klatrede, og ikke uten grunn. Delikat klatring for graden på tynne lister. Ganske så vedvarende, og du er ikke alene hvis du blir spyttet av litt over halvveis.
Men vi er jo menn (7), Hovedfeltet høyre - Nydelig rute, der et uvanlig geologisk fenomen gjør at mange av takene ser ut som de er skrudd/limt på, som på inneruter. Morsom og leken.
Prosessen (7+/8-), Gråveggen - Innbydende rute med tre distinkte seksjoner. En småbratt start tar deg opp til en hylle. Derfra følger heftige krimpeflytt opp til en ny hylle, før et spennende dieder tar deg til topps.
– Jeg synes Hauktjern er det beste feltet i Oslo, hvis du ser på totalpakka, sier Rein Leidal, en av osloklatrerne som har tilbragt mye tid på feltet.
Han har som mål å gå alle de drøyt 200 rutene, og er godt i gang – allerede har han gått flesteparten av de hardest graderte rutene der. I fjor førstebesteg han Direkten (9-/9), og føyde med det en ny rute til på lista over de aller hardeste.
Leidal mener Hauktjerns beliggenhet, den store spredningen i grader og den litt utypiske steinkvaliteten gjør at han rangerer Hauktjern som sin favoritt.
– Jeg liker å være der, jeg drar dit alene og soloerer de lette rutene. Jeg drar dit for å finne nye linjer og klatre med kamerater. Hauktjern er så mangt for meg. Selve klatringen er ikke verdens beste, men totalt sett er det veldig bra.
Førstebestigeren: Jan «Jappe» Pålsgård får en «pumper» på sin egen Viskøse fingre (7-), Skråninga. Foto: Dag Hagen
Grovt sett kan Hauktjern deles inn i to deler: Gamlefeltet og Hovedfeltet. Gamlefeltet er det første du kommer til, og mange beveger seg aldri videre herfra.
Det kan ha med å gjøre at du har alt på et sted akkurat her: Gråveggen har Hauktjerns hardeste ruter, og Saraveggen, samt baksiden av Hauknebbet rett ved, noen av de letteste. Gamlefeltet har også flere av de fineste telt- og bålplassene, og det er her det er lettest å komme seg uti for en dukkert i tjernet.
I tillegg til den nevnte klassikeren Olavsrisset, finner du mange av de mest kjente og populære rutene på rekke og rad på Gamlefeltet. Venstre (7-) er kanskje den mest klatrede ruta, og ofte opptatt. Den er attraktiv både for de som vil prøve å gå graden, og som oppvarming for de litt mer drevne.
Lenger borte finner du Vri åtter (8), en kremrute og manges første åtter . Prosessen (7+/8-), Sånn-ja (7-) og Lurere enn Luhr (7+) er også blant de mest ettertraktede linjene her.
Sistnevnte rute fikk navnet sitt etter at den ivrige svensken Johan Luhr – som har over 1000 (!) førstebestigninger – hadde gått naboruta og påsto at det var siste mulige linja før kanten på venstresiden.
Hauktjern-pioneren Dag Kolsrud var av en annen oppfatning. Han boltet opp linja langs eggen og beviste at det gikk an å være lurere enn Luhr.
5 naturlige ruter
Zappfes smørbrød (4-, nat), Hauknebbet - En fin inngang til led på naturlige sikringer. Ruta er på et sva med relativt gode tak, her står du godt hver gang du skal sikre. Som bonus kan du sette topptau på Venstre.
Den lange marsjen (6, nat), Hovedfeltet høyre - Super og 35 meter lang rute med flotte, varierte flytt og gode sikringer hele veien. Ikke bli satt ut av starten, den er ikke så vrien som den virker.
Shusaku (7-, nat), Hovedfeltet høyre - En liten «testpiece» for deg som har lyst til å bryne deg på en variert og krevende utfordring. Ruta er bratt i starten og ender opp med vertikal, teknisk klatring på små sikringer.
Viskøse fingre (7-, nat), Skråninga - Et velsikret, buet riss med gode, men pumpende håndtak og ikke like mye å sette føttene på overalt. Sånn sett lyder den navnet sitt godt!
Har du kommet deg opp på åttetallet på egne sikringer, bør denne stå på lista. Et krevende skråriss, der du ikke alltid har mulighet til å se stedet du skal sette sikring.
Hovedfeltet: Artikkelforfatter Geir Evensen går Thorsen (7+). Foto: Solveig Tornås
De som har tid og lyst til å gå litt lengre innover fra Gamlefeltet, nordover langs vannet, kommer etter hvert til Veslefeltet. Det er 6’er-klatrernes favorittsted, med en fin samling av tekniske, varierte og morsomme ruter av middels vanskelighetsgrad.
Siden ankomsten er på oversiden av toppkanten til de fleste rutene, er det lett å sette topptau. Det kan kanskje være greit for noen, ettersom startflyttet på både Hit og dit (6) og på Halvorsens konditori (6+) kan gi motstand for noen og enhver.
Fiskefett (6+) og Troll i ord (6) er også blant de anbefalte rutene her, for ikke å glemme Hekseskudd (7) – kjent som Østlandets letteste sjuer – et must for deg som vil krysse av din første rute på denne graden.
Videre ned den bratte skråningen fra Veslefeltet kommer du til selve Hovedfeltet, den mest avsidesliggende, men klart største sektoren på Hauktjern. Mengder av ruter finnes her, og bortsett fra på kjempepopulære Bolt Junkie (5+), trenger du sjelden eller aldri stå i kø.
Spesielt er den delen som ligger lengst til venstre lite besøkt og fortjener mer utforsking. Både der og lenger til høyre på Hovedfeltet finnes lassevis med både gull, gråstein og skjulte eller glemte perler. Men vi er jo menn (7), Den lange marsjen (6, naturlig), Hund (6+) og Latinerkvarteret (7-) er blant de mange flotte rutene å velge mellom.
5 ukjente/undervurderte ruter
En sommer er over (6+), Hovedfeltet høyre - Ikke la deg bli satt ut av en litt rotete start, klatringa tar seg raskt opp, og etter hvert vil du ta deg selv i å tenke «er dette virkelig en seks pluss»?
Catalonia (6+, nat), Sjøveggen - Denne flotte ruta går opp langs et riss midt i et nitti graders dieder. Her setter du gode sikringer, men ruta krever godt fotarbeid hvis du ikke har mengder med pump.
Honolulu (6+), Hovedfeltet midten - Lang, utfordrende og underholdende rute som byr på både hodebry og koseflytt. Kan oppleves som hard for graden hvis du ikke har finjustert alle flyttene.
Budbringerens overtak (7-/7), Hovedfeltet venstre - Denne ruta engasjerer deg fra første flytt. En super linje, som nok vil oppleves som både vedvarende og krevende med mindre du har god margin på graden.
Opptaksprøven (7), Hovedfeltet høyre - En av de mest undervurderte på Hauktjern? Teknisk buldrestart går over i tynn balanseklatring og ender opp i en fantastisk og temmelig utfordrende avslutning.
Klassikern: Even Gårdsmoen strekker seg på cruxbevegelsen på Normalveien (9-), Gråveggen. Foto: Dag Hagen
Den midtre delen av Hovedfeltet utmerker seg med sin høye og majestetiske fremtoning. Hele 40 meter ren, loddrett vegg uten annet enn små lister og kanter å ta seg opp på, ser både innbydende og noe fryktinngytende ut.
Ikke glem 70-meterstau om du skal prøve deg på Thorsen (7+), Mot dag (8-) eller Sannheten (8). Fra toppen får du en helt suveren utsikt over hele Hauktjern og området rundt.
Borterst til høyre på Hovedfeltet er det gjerne kun de ivrigste som tar seg. Men de ekstra minuttene med gange belønnes med et knippe feinschmecker-ruter som gjør det verdt å ta turen. Lupus Vulgaris (7-) utfordrer fotarbeidet og teknikken din.
Og hvis du liker ruta Venstre, får du samme type klatring, bare litt mer krevende på Kjeks (7). Legenden om mennesket (7) er en annen fin utfordring, og den frittstående pinakkelen rett ved byr på blant andre de to flotte egg-rutene Nordeggen (7-) og Den tøffeste gutten i himmelen (8+).
5 harde ruter
Du skrattade, du skal dö (8+), Gråveggen - Todelt rute med intens første halvdel på tynne lister og sidekanter med dårlige fottak. Siste halvdel mer teknisk, men hold konsentrasjonen oppe til ankeret er klippet.
Den tøffeste gutten i himmelen (8+), Hovedfeltet høyre - Eggklatring for viderekomne. Eksponert og rå linje på venstresiden av den store pinakkelen. En rute utenom det vanlige som vil gi deg nye erfaringer.
Normalveien (8+/9-), Gråveggen - Super rute som byr på mye klatring og flotte flytt hele veien. Ikke så kruksete for graden, men kan finne på å spytte deg av når du minst venter det.
Gammel jomfru (9-), Gråveggen - Et knepp tøffere enn Normalveien. Fingertung hele veien, og setter store krav til presist og delikat fotarbeid. Felles hvil med Vri åtter (8) kommer godt med før avslutningen.
Direkten (9-/9), Skråninga - Buldrete og helt ny rute som krever intens fokus og mobilisering. Et par smådesperate flytt midt på som kan gåes på flere måter, ingen av dem lette.
Når dette skrives er dessverre både Veslefeltet og Hovedfeltet avstengt for all ferdsel, inkludert klatring, på grunn av et par sjeldne, hekkende vandrefalker som har valgt å «slå reir» i området.
Feltet skal være åpnet igjen når du leser dette. Det samme klatreforbudet kan nok inntre neste år, om det hekkende vandrefalkparet bestemmer seg for å langtidscampe på nytt.
Akkurat når klatringen på Hauktjern startet, vet ingen helt sikkert. Men det er sannsynlig at klatreaktig aktivitet forekom allerede fra slutten av 1800-tallet. Johannes Thomassen Heftye (1849 – 1907), kjent som en av Norges tidligste fjellklatrere og klatrepionerer, hadde sin onkel, telegrafdirektør Thomas Heftye, boende på Sarabråten rett nedenfor Hauktjern.
Som ung tilbragte Johannes Heftye mange somre og andre ferier på besøk hos onkelen, og at han har benyttet sjansen til klyving og utforsking av klippene ved tjernet oppe i lia er mer enn sannsynlig.
Riss: Kristina Pålsgård på Det gylne snitt (8-), Skråninga. Foto: Dag Hagen
Imidlertid var det først fra rundt 1988 og utover at feltet fikk et gjennombrudd som åsted for sportsklatring. Da kom blant andre Dag Kolsrud, Pål Sannes, Per Nafstad med flere ut dit med drill, og begynte å borre opp og førstebestige linjer som til da hadde vært utilgjengelige.
– Jeg fikk høre om Hauktjern første gang av Ulf Geir Hansen, som hadde vært der og klatret, en gang på 70-tallet, forteller Dag Kolsrud.
Kolsrud står som førstebestiger og rutekreatør av en rekke av de fineste og mest populære rutene, mange av dem nevnt allerede. Imidlertid skulle det altså gå noen år fra han fikk vite om Hauktjern før han satte i gang med å klatre nye linjer.
– Dette var før borreboltene, og steinkvaliteten er stort sett for dårlig for naturlig sikring. Det var først da borreboltene kom, på slutten av 80-tallet, at Hauktjern begynte å bli interessant.
3 om Hauktjern
Dag Kolsrud - Hauktjern-pionér
Var med og utviklet Hauktjern på 80-tallet, og har førstebestigningen av en rekke ruter, inkludert klassikere som Venstre, Høyre, Sånn-ja, Vri åtter og Men vi er jo menn.
Beste klatreopplevelse på feltet: Hadde en fantastisk opplevelse på Budbringerens overtak (7-/7) på, Hovedfeltet. Ble overrasket over at en så fin rute kunne være så ukjent og få så lite oppmerksomhet.
Liker med Hauktjern: At feltet ligger idyllisk til ute i skogen uten trafikkstøy. At det er stort, med mange ruter og mange av dem fine.
Liker mindre: Den store ensrettingen, at altfor mange klatrere er opptatt av kun å gå en viss grad, og ikke så mye av selve klatreopplevelsen.
Rein Leidal - Hauktjern-entusiast
Har Hauktjern som sitt favorittfelt og vært og klatret mye der siden 90-tallet. Mangler bare noen få ruter før han har gått alle rutene på feltet i den øvre delen av gradsskalaen.
Beste klatreopplevelse på feltet: Direkten (9-/9), Skråninga. Fet rute som jeg fikk førstebestigning av i fjor.
Liker med Hauktjern: Total-pakka. Det er beliggenheten, den store spredningen av grader og den litt uvanlige stilen som steintypen der gir.
Liker mindre: Folk som ikke kan oppføre seg, som kaster søppel på bakken og egentlig ikke har noe der å gjøre.
Magnus Midtbø - Utenbys Hauktjern-besøkende
Har vært på Hauktjern som avkobling etter konkurranser, og sammen med TV-team og andre bedrifter.
Beste klatreopplevelse på feltet: Dypvannsolo-ruta Danne (8/8+), Sjøveggen. En fjorten meter høy rute over vannet med bra klatring og vanskelig i toppen, som gjør det interessant.
Liker best med Hauktjern: Lett tilgjengelig, fine omgivelser, du kan campe og bade, og det passer for alle nivåer.
Liker mindre: Steinkvaliteten. Den er ikke helt topp, og gir ofte skarpe og litt flisete tak.
Signatur: I september 1975 gikk Kong Olav fra Mariholtet til Hauktjern. Her ble det grillet elgstek og lammekoteletter. Kongen skrev navnet sitt på en steinblokk som senere fikk signaturen
Siden den tid er altså antall ruter kommet opp i over 200, og fortsatt er det potensial for mer. I tillegg til en og annen rute på Hovedfeltet, og et par 9-/9 på Gamlefeltet, er det på sektoren ved navn Sjøveggen at mye av den nyeste aktiviteten har funnet sted.
Som navnet antyder, er dette klippen som stuper loddrett ned i tjernet på Gamlefeltet. For å klatre på denne 15-20 meter høye veggen, må du enten ta med deg en gummibåt og sikre fra den, eller gjøre som Magnus Midtbø og flere andre har gjort: Dypvannssoloere. Også kalt DWS (Deep Water Soloing), dette er disiplinen der du klatrer uten tau og sikring, og lar vannet under være ditt eneste sikkerhetsnett.
– Det var vel på Hauktjern at jeg fikk testet ut dypvannssoloering første gang på stein, sier Magnus Midtbø, den beste norske konkurranseklatreren gjennom mange år.
Midtbø tar gjerne turen til Hauktjern når han befinner seg i Oslo og har lyst på litt rekreasjonsklatring. Han har også gjort minieventer og oppdrag for TV og andre bedrifter der.
Tidligere hadde han kun testet DWS som konkurranseform, med kunstig vegg og plasttak. Men etter å ha fått smaken på «ordentlig» dypvannsoloering på Hauktjerns sjøvegg, ble det tur til Mallorca for å prøve noen av verdens mest kjente DWS-ruter.
– I fjor gikk jeg den hardeste DWS-linja på Hauktjern (Danne, 8/8+). Men jeg har funnet en hardere linje ved siden av, som sannsynligvis er på niertallet og som jeg har lyst til å komme tilbake til og prøve å gå i år, sier Midtbø.
For noen år siden laget en ivrig dypvannsoloist en flåte av to seilbrett som man kunne bruke for å komme til ved foten av DWS-rutene. Flåtens tilstand i dag er noe uviss, den er nok preget av mange vintre og lite vedlikehold. Her er det fritt fram for en liten flåtebyggedugnad, om noen skulle ha lyst til å prøve seg på Sjøveggen.
Kilder: trolltur.no og Østmarka fra A til Å av Even Saugstad
Hauktjern
Østlandets største og mest populære klatrefelt
Ligger idyllisk til i Østmarka, rett utenfor Oslo by
Adkomst med T-bane eller bil (ca. 15-20 min fra sentrum)
Anmarsj ca 30 min gange fra P-plassen ved Østmarkssetra
Over 200 ruter, fra grad 3 og opp til 9-/9
Overveiende vertikal klatring på små til mellomstore tak
Mest boltede ruter, men også en del rissklatring
Østvendt klippe, morgensol fram til kl 13-14
Mulighet for både telting, leirbål og bading ved tjernet
