Vi spurte en av Norges mest aktive isklatrere, Annelin Henriksen, hva hun tar med seg på sine lange isturer.
– Utstyrsvalget er gjort på bakgrunn av at undertegnede er en frysepyse som i tillegg svetter mye på anmarsjen og som ikke har en spesielt høy preferanse for risiko. Det anbefales ellers generelt å prioritere så lett utstyr som mulig.
ERFAREN ISKLATRER: Annelin Henriksen foran utstyret hun pakker med seg på sine lange isturer. Foto: Dag Hagen
Felles klatreutstyr:
Tau: 60m dobbelttau (f.eks 8,1 mm, Iceline). Drar gjerne ut hele taulengden så langt det går. Noen bruker lengre tau som kan være raskt og effektivt, men det kan fort bli kaldt og lenge å vente for andremann, mer utstyr å drasse med seg og tunge armer på slutten. Kommunikasjonen blir også fort vanskeligere.
Isskruer: 4 lange (19-22 cm, typisk til standplassene), ca 7 medium lange (16-17 cm) og ca 3 korte (10-13 cm). Personlig foretrekker jeg Black Diamond ekspress-skruer som biter godt i isen, er lette å skru og tar liten plass på selen. Setter stor pris på nyslipte skruer (hos Slipeservice AS på Kongsberg blir skruene som nye).
Slynger: 3-4 stk 60 cm slynger (rigget opp m/to karabinere i hver)
Kortslynger: 6-7 stk. lange ekspresslynger
Langslynger: En 120 cm og en 240 cm båndslynge (kjekt å ha en lang slynge til f.eks. å kunne bruke rundt bunnen av søyler, eller til å lenke sammen flere skruer med litt avstand på standplass)
Prusik: 2-3 meter prusiktau (6-7 mm) til rappellering (til å tre gjennom abalakoven hvis isen er våt og tauet lett fryser fast i isen)
T-blocks: Eventuelt 2-3 stk ”T-block´s” tauklemmer. Brukes i mellomforankringene hvis man vil gå løpende på lette taulengder for å unngå at andremann drar ned lederen hvis andremann faller.
Førstehjelpsutstyr: Vanntett førstehjelpsmappe med det aller nødvendigste (plaster, strips, sportstape, smertestillende osv). Det spruter jo fort litt is – fordelen er at blodet fort stivner i kulda.
Personlig klatreutstyr:
Sele: (mitt valg er Petzl Selena) rigget opp med 4 ”faste” karabinere (2 på hver side) for isskruer og isøkser. Husk å ta ut isskruene på returen – det er svært fort gjort at noen skruer finner det for godt å hoppe av når man går/rappellerer nedover i bratt og ulendt terreng. I tillegg ødelegger de fort buksa.
Isøkser: 2 isøkser (mitt valg er Petzl Nomic - eventuelt Quark´ene på slakere isruter). Jeg liker å klatre uten håndstropper, men det er jo en smakssak. Personlig synes jeg det er tiltrekkende å kunne riste hendene kjapt og mye; holder bedre varmen og pumpen da, og kan bevege meg friere med øksene.
Ekstra økseblad: Ett ekstra isøksblad i en liten karabiner på selen (+ unbrakonøkkel i bukselomma på låret). Jeg har aldri brukket et blad, men har klatrekompiser som har opplevd dette. Greit å være forberedt.
Øksestropper: Ved utsatte/krevende taulengder for ikke å miste øksene, klipser jeg av og til på to uavhengige strikker (tredd gjennom hver sin hule båndslynge) med en lett karabiner i hver ende som festes i selen og nederst i isøksa (hvor jeg har laget en liten prusikløkke). Høres komplisert ut, men fungerer veldig bra, spesielt for psyken. Strikkene henger ellers bare bak på selen.
Stegjern: Synes monopoint (en sentral fronttagg) gir større frihet til å vri foten i behagelige posisjoner, samt at jeg bare behøver å finne plass til ett punkt. Bruker Petzl Dart med hælklipp – enklere å få på og mer solid enn sidelåsen. Er nøye med å file spissene før turen. Gjelder også for øksene.
Hjelm
Taubrems: En taubrems (Reverso) og 2 skrukarabinere til sikring
Skrukarabinere: 2-3 skrukarabinere (en til personlig innbinding i standplass, et par til eventuell redning)
Prusik: 3 prusikslynger (rappellering/redning)
Slynger: En 60 cm og en 120 cm båndslynge (til redning, feste ryggsekken i standplass m.m.)
Abalakov: En abalakov-krok (til rappellering/fjerne isen ut av isskruene)
Kniv: En kniv i en karabiner til å kutte prusiktau, kutte opp tøy ved skader, kutte hår ut av taubremsen ved rappellering e.l.
Karabinere: 2-3 enkle karabinere til diverse (eks. ryggsekken)
Tauholder: En tau-holder (Beal) som det er lett å tre tauet nedpå når du sikrer, slik at du unngår at løkkene henger seg fast i istapper nedenfor standplass. Det er veldig fort gjort at tauet hekter seg hvis man er et øyeblikk uoppmerksom og det er gjerne et pes å få løs igjen.
På kroppen:
Ulltruse (shorts) og fleece-BH (holder deg tørr og varm mye bedre enn ull-BH hvis du svetter en del på anmarsjen, tørker fort.
Fleecelongs. Regulerer temperaturen veldig bra, tørker fort og gir den lille ekstra varmen på standplass for frysepyser som meg. På svinekalde dager bruker jeg i tillegg en tynn ull-longs under og/eller en fleece-shorts utenpå (tar da på fleecelongsen ved innsteget). Høres kanskje for varmt ut, men jenteromper (i hvertfall min) produserer ikke så mye varme, så det kjennes bare deilig.
Ullstrømper (middels tykke).
Lett, halvhøy bib-bukse i Goretex med ”dropseat”-glidelås bak (det eneste som funker for jenter). Min ”Wheeler”-bukse fra Eider fungerer perfekt for meg; unngår kuldeområder på ryggen, tåler masse fuktighet, har super-praktiske lommer og er ganske enkel å åpne bak da ”dropseat”-glidelåsen er nedenfor selen.
Knebeskyttere: Lette, tynne, harde skall på hvert kne (bruker noen fra Black Diamond som er meget bra). Knebeskyttere er svært deilig, spesielt på standplass hvor man ofte støtter seg på/kommer borti isen og blir våt og kald på knærne.
Klatrestøvler. Gamle, gode La Sportiva Nepal lærstøvler funker for meg; de er varme, tørre og stive i sålen, samt passe myke i ankelen. Ofrer gjerne noen gram for dem. Er sjelden kald på beina.
Gamasjer (høye) som sitter tett.
En ulltrøye og et pannebånd på anmarsjen (legges svette og våte i sekken ved innsteget).
Trøyer: To tynne og tørre ulltrøyer til klatring (tas på ved innsteget). Den innerste kan gjerne være netting. Dette isolerer veldig godt og føles lett og tørt på kroppen. Bedre med et par tynne lag enn en tjukk fleece som fort blir veldig varm.
Jakke: En lett, myk og tynn syntetisk isolasjonsjakke uten hette. En slik jakke sammen med to tynne ulltrøyer regulerer temperaturen veldig godt. Alternativt bruker jeg softshell-jakke. Skalljakke i Goretex synes jeg ofte blir for klamt og kaldt.
Ull-lue
Hansker: Et par klatrehansker (eks. Black Diamond Punisher eller Goretex-skall med tynne ullvanter inni). Det å investere i supergode ishansker er et svært lurt valg, og gir potensielt opphav til uendelig forskning.
Innenfor jakka (til standplassen): 1 par Goretex-votter m/løse ullvotter inni + en ullhals (tas på med en gang for å konservere varmen)
Varmeelementer: Et par ”varmeposer” til å ha inne i hanskene på standplass. De varmer veldig bra i ca 8 timer.
Digitalkamera: Festet i prusikslynge rundt livet for å unngå å miste kameraet. Unngår også da for mye volum i jakkelommene.
Mobiltelefon: Plasseres den i bukselomma over selen så den holder seg varm. Slå den av, du er jo på tur!
Eventuelt sender-mottaker-apparat hvis ruta/anmarsjen/returen er særlig skredutsatt.
Truger: Hvis anmarsj og retur er samme vei, kan det være greit å bruke truger til innsteget hvis det er mye løssnø og ikke så bratt og ulendt. Bruker da også staver.
I sekken:
Sekk: Liten, strippet, superlett ryggsekk, gjerne uten ryggplate (Arcteryx Cierzo 35 liter er perfekt!). Bruker sekken også på led for å ha med meg varmejakke, mat og termos til standplass.
Varmejakke (til standplass). Har gått over til Primaloft med Gore-tex som tåler mye fuktighet og vær, dun blir som regel alltid vått uansett. Dette er turens viktigste plagg for å holde varmen, så vær ikke gjerrig på grammene hvis du er i tvil. Du vil aldri angre på det på standplass.
Lett termos (0,5 liter) m/varm og passe tykk blåbærsuppe. Smaker deilig, gir direkte bensin-innsprøytning og god næring.
Drikkeflaske: Ved lange anmarsjer/returer tar jeg også med en drikkeflaske (ca. 1 liter) i termobag med varm blåbærsaft eller varmt vann med honning (som etter hvert gir perfekt lunken drikketemperatur).
Mat: En zip-pose med nøtter og tørket frukt, et par små Bounty-sjokolader + 2 brødskiver. Mengden mat avhenger av lengden på anmarsjen/turen som helhet. Jeg spiser gjerne brødskivene ved innsteget da matlysten ved en tidlig frokost ofte er sterkt begrenset. Underveis går det kjapt å stappe i seg litt småmat som nøtter og en sjokolade.
Klatrehansker: 1-2 par ekstra klatrehansker (middels tykke), avhengig av hvor lang og våt ruta er. Jeg må være tørrest mulig på hendene for ikke å få neglespretten midtveis i taulengden.
Hodelykt. Jeg foretrekker kraftig lys (ca. 100 meter) for å få oversikten, da både anmarsjen og returen kan være utsatte og linjevalg viktig. Bruker en Silva-modell som er liten og sterk, men det finnes sikkert bedre.
Bivipose: En aluminiumspose eller ”bivypose”. Eksempelvis fra Lifesystems.
Dopapir: En pakke med tørkepapir (dopapir)
Vanntett jakke: En veldig tynn og lett Goretex-jakke til å dra utenpå klatrejakka ved ekstra våte taulengder eller ruskevær (eventuelt til anmarsj, men jeg går gjerne uten ytterjakke hvis det er bratt).
VINTER OG IS: To isklatrere på Døntefossen i Romsdalen. Foto: Dag Hagen
