I tillegg er det ulike hensyn å ta: skal du på langtur i fjellet spiller nødvendigvis vekt en viktig rolle, i motsetning til om du bare skal en tur ut på nærmeste crag.
Er dere tre i taulaget har du selvfølgelig større spillerom. Og noen klipper er enkle å bevege seg rundt på, mens andre krever mer arbeid med tilkomsten. Uansett kommer du langt med noen enkle grep du kan lese om her.
SYNLIG TAK: Ovenifra og ned vinkel fra tau med ansikt og tak synlige av Andrine Skilbrei i Frankrike. Foto: Henning Wang
Alle tre tar mye utendørsbilder fra friluftsliv generelt, men også klatring spesielt. Det er flere tips som går igjen, og her er deres beste råd:
(Et lite nb før vi går i gang med selve artikkelen: husk at sikkerheten alltid skal komme først. Er dere kun to i taulaget, vil det være visse begrensninger på hva slags bilder du kan ta.
Når du ikke klatrer selv, er din absolutt viktigste oppgave å sikre partneren. Sikring og fotografering lar seg ikke alltid forene, men har du mye erfaring kan du i visse situasjoner klare å gjøre begge deler samtidig.
Et kamera som kan opereres med én hånd er da nødvendig. Fest gjerne kameraet i en slynge til selen i tilfelle du plutselig må slippe det. Er dere tre i taulaget, og du får fritak fra sikringsjobben, kan du konsentrere deg om å dokumentere turen).
Fokus
Et av de aller viktigste kriteriene for et godt bilde er at motivet er i fokus. «Hvis fokus er på feil sted er bildet stort sett ubrukelig selv om alt annet er perfekt», sier Henning Wang.
FOKUS: Klatrer skulle vært i fokus, men kameraet sto på autofokus og valgte slynga rett under fotografen i stedet. Foto: Henning Wang
Kom deg opp i høyden og ut fra veggen
Dette er et råd som går igjen hos alle. Posisjoneringen er avgjørende for et godt klatrebilde, og ofte blir de beste bildene tatt ovenfra. Dette betyr at du bør beherske en jumar, eller andre type tauklemmer, være i stand til å sette opp faste tau, og å ta deg til den posisjonen du vil være.
I tillegg vil du gjerne komme deg litt ut fra veggen, enten ved hjelp av et ekstra tau, eller bare ved å sparke deg ut med beina. Forsøk å få med klatrerens hender og ansikt i motivet.
Hvis klatreren er på et riss, er det fint å få det med i bildet for å dokumentere klatreruta. Også fotografisk sett vil det fungere godt – blikket vil følge linjer, og et riss vil dermed lede blikket til hovedmotivet: klatreren.
FOKUS ER NØKKELEN: «Hvis fokus er på feil sted er bildet stort sett ubrukelig selv om alt annet er perfekt», sier Henning Wang. Foto: Kyrre Buxrud
Lyset
I tillegg til en klatrer i fokus og en god posisjonering kan forskjellen på et godt og et middelmådig klatrebilde avgjøres av lyset.
«En vil stort sett unngå for lite lys seint på kvelden hvis en ikke har blitz, og full sol midt på dagen», sier Henning Wang.
Han trekker frem at vi bør lete etter golden hour, den siste timen med lys på dagen, eller ta bilder på dager der det er litt skyer. «Helt overskya gir jevnt lys, og er i mange tilfeller lettere å jobbe med enn full sol som gir store kontraster», sier han.
GOLDEN HOUR: Henning Wang trekker frem at vi bør lete etter golden hour. Foto: Henning Wang
LYS: Forskjellen på et godt og et middelmådig klatrebilde kan avgjøres av lyset. Foto: Kristin Folsland Olsen
Vidvinkel / valg av kamera:
Mange mobiltelefoner har vidvinkelfunksjon med god kvalitet, men har du et kamera der du kan bytte objektiv på, kan du forsøke å fotografere med vidvinkel.
Du får med mer av omgivelsene, og en følelse av bakgrunnen (bakken for eksempel, hvis du tar bilde ovenfra). Det vil altså se enda høyere ut enn om du ikke hadde brukt en annen linse.
Men obs! Vidvinkel strekker ofte bildet litt i kantene, så pass på at du ikke plasserer klatreren for langt mot ytterkanten av rammen. Hen vil fort ende opp med en unormalt lang arm.
GoPro har også en god vidvinkel, og er enkel å operere med én hånd. Har du telelinse kan du ta bilder på lang avstand.
VIDVINKEL: Du får med mer av omgivelsene, og en følelse av bakgrunnen (bakken for eksempel, hvis du tar bilde ovenfra). Foto: Kristin Folsland Olsen
Forutse hvor klatreren kommer til å være
Ofte kan det være vanskelig å komme seg til toppen av klippen, hvert fall hvis du er ute med en ambisjon om å få klatra litt selv.
Kyrre Buxrud sier at man godt kan få et fint bilde fra bakken, men at det krever at du har en viss idé om hvor klatreren kommer til å befinne seg, og hvordan man separerer hen fra bakgrunnen, slik at klatrer og bakgrunn ikke går i ett.
Ofte kan det holde å klyve opp på en knaus i nærheten, eller gå litt opp i en skråning.
Varier motivene
Kristin Folsland Olsen trekker fram at det ofte er en historie vi vil fortelle med bildet, og minner oss på at et godt klatrebilde gjerne bør vise frem følelsene til den som klatrer.
«Frykt, konsentrasjon, innbitthet, rå kraft og glede, er følelser du kan formidle via ansiktsuttrykk og kroppsføring», sier hun.
FØLELSE: Et godt klatrebilde gjerne bør vise frem følelsene til den som klatrer. Foto: Kristin Folsland Olsen
Ved å ta nærbilde av fingre på en liten krimp, plassering av en kile eller en liten blåklokke som kikker frem fra et riss forteller vi en historie.
Bilder av anmarsjen, av partneren som racker opp eller knyter skolissene også. “Få med bilder av omgivelsene, noen bilder under klatring, og selvfølgelig ut-toppingen”, sier hun. “
Vipps, så har du en knakende god fotohistorie.”. Verre var det ikke.
