Dag Hagen har fått med seg en av landets aller dyktigste tradklatrere, Paula Voldner, for å demonstrere. Fascinasjonen og den store fordelen med å kunne dette, er at du i prinsippet kan klatre hvor som helst – du er uavhengig av ferdigboltede klatrefelt, og har hele fjellheimen foran deg. Vil du se mere av klatreskolen, klikk her!
Utstyrsfokus
Du kan ha tenkt på at sportsklatring er skummelt, med alt utstyret og knutene du skal ha kål på, men tradklatring er altså neste nivå. Til å begynne med må vi bli kjent med sikringene du skal sette i steinen på vei oppover. Klatreselen skal bli lesset ned av kiler og kammer, og disse kilene skal inn i rissene på ruta der du kan sette de.
På hver rute skal du ha 10-12 kiler og 5-12 kamkiler, alt avhengig av hvor lang ruta de er. Hver klatrer må bygge seg et arsenal av dette utstyret, og det er lurt å ha dobbelt opp av de mest vanlig brukte størrelsene. Du skal også ha med en såkalt nøttepirker for å ta ut igjen kilene.
I tillegg bør du vurdere å bruke manuell fremfor assistert taubrems (som f.eks. Grigri) når du tradklatrer, for å sikre mer dynamisk. Les vår test av assisterte taubremser her!
Kunsten å sikre seg selv
En del av utfordringen med tradklatring er at du må tenke og mestre mer enn når boltene er lagt opp på forhånd. Du må være mer i kontakt med fjellet, og vurdere hvor i veggen det passer å sette en sikring. Det krever også en hel del teknikk og styrke - du skal også kunne henge eller stå behersket nok for å sette en eller flere sikringer og klippe inn tauet.
Selve fjellet kan noen ganger også hindre deg fra å sette sikringer så ofte som du vil - noen graderinger, for eksempel ruter merket med en "X" til i Bohuslän, er beryktet for at dette kan være et faremoment. I sesong 2 gir vi en bedre innføring i bruk og plassering av kiler - dette kan du se i senere episoder av klatreskolen.
