Tidsklemma gjør at mange av oss ikke får brukt den tiden vi ønsker på å komme opp på et ok nivå innen klatring. Man får gjerne klatret en gang i uken, av og til mindre, og da sier det seg selv at pumpen renner ut og at den dårlige psyken renner inn.

Les også: Slik trener du pump til klatring.

To komponenter
Det er de to; psyken og pumpen, som avgjør om du greier å komme deg opp en rute. En typisk situasjon er følgende: Du klatrer på den nydelige 6+’en på ditt favorittklatrefelt, du klatrer oppover og du kjenner at armene blir stinne allerede før du er ved det vanskelige punktet. Når du kommer dit, og i tillegg skal plassere den kinkige kilen, eller klippe bolten høyt der oppe, visner underarmene hen og du roper det umiskjennelige ”stramt tau”.
En annen ting er psyken. I det pumpen ebber ut tenker du allerede på hvor vanskelig cruxet blir. Ikke bare har du dårlig psyke i utgangspunktet, du psyker altså deg selv ned ytterligere på veien dit.