Det er de to; psyken og pumpen, som avgjør om du greier å komme deg opp en rute. En typisk situasjon er følgende: Du klatrer på den nydelige 6+’en på ditt favorittklatrefelt, du klatrer oppover og du kjenner at armene blir stinne allerede før du er ved det vanskelige punktet.
Når du kommer dit, og i tillegg skal plassere den kinkige kilen, eller klippe bolten høyt der oppe, visner underarmene hen og du roper det umiskjennelige ”stramt tau”.
En annen ting er psyken.
I det pumpen ebber ut tenker du allerede på hvor vanskelig cruxet blir. Ikke bare har du dårlig psyke i utgangspunktet, du psyker altså deg selv ned ytterligere på veien dit.
Grad 5 og 6
Forskjellen på de to er vesentlig. På 5-er nivå er det i all hovedsak teknikk som hjelper deg opp, gjerne med et lite krafttak eller to. Når man nærmer seg grad 6 blir klatringen på det jevne langt mer fysisk og bratt. Man blir rett og slett pumpa.
Det var her barrierene ble brutt på 60-tallet, da nytt utstyr, spesielt svasko, gjorde det mulig å fokusere mer på styrkerelatert klatring.
Enkle botemidler
Med enkle midler kan din altfor sjeldne klatretur oppleves langt mer positivt og 6’ernivået erobres. Du må bare i god tid i forkant ta tak i de to elementene psyke og pump/styrke.
Psyken er et element som man har hørt om i mange år. Visualisering osv. Om du greier å visualisere/se deg selv klatre gjennom de vanskelige passasjene, og selv om stinne underarmer gjør at du egentlig burde gi deg, har du kommet langt.
Prøv å tenk at du gjør hele den vanskelige passasjen selv om du er helt utpumpet. Det at du kjemper deg igjennom et crux der du ellers ville gitt deg vil i seg selv føre til bedre utholdenhet.
Ikke gi deg
For det er nettopp det som skiller klinten fra hveten i klatresammenheng: De bedre klatrerne gir seg ikke! De nekter å slippe taket før det er helt slutt på kreftene. Dermed vil hver eneste pumpseier gi enda bedre pump og styrke, og enda bedre selvtillit.
”No pain, no gain” heter det seg, og etter selv å ha kommet opp på 9’er-nivå er nettopp det den erfaringen jeg har gjort. Om du skal opp på et nytt nivå må du bryte med tidligere trenings og livsstilsmønstre. For å bryte opp på grad 6 må du lære deg å kjempe og du må lære deg å tenke at du kan klare det.
Den gode 6-er klatreren
For å bli værende på grad 6 er det ikke så veldig mye selvtukt som skal til. Det beste er å klatre ca tre ganger i uken og passe på å ikke gi seg på de vanskelige punktene. Men det er nok å klatre en gang i uken om du i tillegg legger inn noen økter hjemme: Kjøp deg en bjelke som du henger opp over soveromsdøra.
Du kommer ikke i seng om kvelden før du har tatt det antall kroppshevinger som du greier, gjerne tre ganger. Om du ikke greier en pullup, så dra til en seilerbutikk og kjøp en solid strikk som du kobler opp slik at du får hjelp til å løfte kroppen.
De første ukene holder det med max antall annenhver dag; det er viktig å unngå skader. Om du i tillegg legger inn en liten joggetur eller to i uka, har du nok innen relativt kort tid plassert deg godt og stabilt på 6’ernivå. I tillegg har du nå bedre kondis og er mer fornøyd med deg selv!
5 Tips: Fra grad 5 til 6
Slipp ikke taket!
Det vil gi deg bedre utholdenhet for hver gang du klatrer.
Tenk at du kan klare det!
Det vil gi deg overskudd og vilje til å kjempe deg gjennom den vanskelige passasjen, som igjen vil gi deg bedre styrke og utholdenhet.
Bruk en treningsbjelke hjemme
Tidsklemma gir oss mindre tid og overskudd. Men du kommer ikke i seng uten en miniøkt på bjelken i soveromsdøra.
Trim
En joggetur et par ganger i uka gjør deg mer opplagt og fit. Ikke tid? Jogg før jobb.
Varier klatringen
Ikke heng på den samme ruta hver gang du klatrer. Utfordre deg selv med nye ruter, gjerne som er alt for harde. Da ser du hva som skal til og du har et mål å sikte mot.
