Klatrere reiser hjem fra Spania: – I praksis et forbud mot klatring

De fleste jeg snakket med tenkte det var best å bli der de var, unngå reise og flyplasser og fortsette å klatre som vanlig. Det var ingen som tenkte over muligheten for at klatringen skulle bli stengt, forteller Henning.  

Henning er en habil klatrer og ble med i 9a-klubben tidligere i vinter

Klatrefeltene ble stengt 

– I løpet av lørdag ble plutselig Margalef og Siurana stengt for klatring og hashtaggen «jeg holder meg hjemme» frekventerte instagram i det spanske klatremiljøet. 
Da folk utover lørdagen begynte dele meldingen om at Margalef var stengt tok det ikke lang tid før sinte meldinger dukket opp i kommentarfeltene fra klatrere som ikke kunne forstå at folk fortsatt var ute å klatret og ikke holdt seg hjemme. Dette på tross av at det dagen før ikke en gang hadde vært et tema å ikke klatre og karantenen ikke skulle tre i kraft før mandag, forteller Henning videre. 

– Når gikk myndighetene virkelig til verks? 
– Etter et ekstraordinært regjeringsmøte lørdag kveld ble den spanske karanteneplanen med portforbud for alle med mindre man skulle på jobb, butikken eller noe annet viktig lansert med umiddelbar effekt. I praksis et forbud mot klatring og annen fritidsaktivitet utendørs på nasjonal basis. I spanske medier kunne man søndag lese historien om at flere hundre hadde blitt bøtelagt i Madrid for å gå i byen uten god grunn. På tirsdag kunne man lese om at folk hadde gjort business av å leie bort hunden sin for lufting. Det er nemlig lov å gå ut dersom du skal lufte hunden, sier Henning. 

Den siste tida i Spania har han vært med blant annet Martin Mobråten og Maria Sandbu, og de var på cragget Terradets på lørdag. 

– Jeg kom opp fra Siurana for å bo med Martin og Maria i leiligheten de leide fram til den 25. mars i Balaguer i Lleida-området fredag kveld, relativt uvitende om den raske utvikling i nyhetsbildet. Da jeg kom inn døra hadde de allerede kjøpt seg returbillett til Norge på første fly søndag morgen.

Henning forteller videre om drastiske tiltak fra myndighetenes side: 

– En plan for nasjonal karantene fra og med mandag klokken 08.00 hadde blitt offentliggjort sammen med en plan for ekstraordinære regjeringsmøter på lørdag. Katalanske myndigheter hadde gått ut i media og stilt krav til Madrid om å få stenge grensene sine helt, inkludert havner og flyplasser og UD hadde oppfordret alle nordmenn til å komme hjem, sier Henning. 

Videre forteller han om at folk måtte snu på foten for å komme seg ut: 

– Det var og rykter om landsbyer med påvist smitte ble satt i karantene umiddelbart, hvor de som ikke bodde der fikk en 3 timers frist til å forlate byen før den ble stengt på ubestemt tid.  Det var generelt mye usikkerhet rundt informasjonen som nå kom ut, og om det i det hele tatt ville være mulig å forlate landet over helga. Da flybillettene på søndag nå kostet opp mot 8000 kr valgte jeg å kjøpe flybilletter mandag og satse på at de lot folk få reise hjem, forteller Henning. 

Henning var også i Spania i vinter med Sindre Sæther

Hvorfor ble det satt i gang mer drastiske tiltak i Spania enn her? 

 – Nei si det, det har vært en høy smittespredning der nede og med økende dødstall og ett overbelasta helsevesen var det vel bare et tidsspørsmål før noen trykka på panikknappen, forteller Henning. 

Ifølge den nasjonale spanske avisen El País er det rundt 17 000 som er smitta, 1100 friskmeldt, og underkant av 800 som har dødd av Covid-19 i Spania nå. 

– Jeg tror det er en del mørketall der som de fleste andre steder da kun ett fåtall blir testa, sier Henning. Han forteller videre at Spania har venta helt til nå med å gjøre noen synlige grep og derav forventer en utvikling lik eller verre enn den vi har sett i Italia.

Group shot

Denne sosiale idyllen på cragget i Spania er ikke-eksisterende nå. 
Foran fra venstre: Yuji Hirayama og Chris Sharma. Bak fra venstre: Sachi Amma, Dave Grahamo og Alizee Dufraisse, hunden Miskha. Foto Henning Wang.

Hjemreisen

 – Lørdag morgen pakket vi ut av leiligheten i tilfelle byen skulle bli stengt før vi kom tilbake, og kjørte til Terradets for en siste dag på cragget. Det var ikke helt lett å fokusere på klatring den dagen, selv om det først nå begynte å tikke inn meldinger om at Margalef var blitt stengt for å beskytte den aldrende befolkningen i landsbyen. Ettersom det var begrunnelsen med for stengingen, og det kun var snakk om et felt i hele Spania, så vi ikke noe problem i å fortsette å klatre der vi var, forteller Henning. 
 – På kvelden kjørte Martin og Maria inn til et hotell ved Barcelona flyplass for å rekke sitt morgenfly, mens jeg nå uten et sted å bo, hang meg på noen britiske venner som bodde i bil og hadde en crashpad jeg kunne låne.

Livet på padden

Overnattinga til Henning natt til søndag. Ganske fin utsikt da. Foto: Henning Wang 

Hvordan gikk det å campe ute? 

– Vi våknet søndag morgen der vi hadde campet for natten, til en virkelighet hvor klatring ikke lenger var lov og en følelse av å være både uønsket og en slags kriminell bare fordi vi oppholdte oss utendørs. For hva gjør man egentlig når en luftetur ute blir ulovlig og alle skal holde seg hjemme, hvis man ikke har et sted å bo, eller bor ute i en bil? sier Henning spørrende. 
– Fra bilfolket har det kommet varierende meldinger de siste dagene. Noen har blitt bedt om å forlate området de har campet i, andre har fått bilen registrert og blitt bedt om å holde seg der de er med karantene i bilen hvis de ønsker å bli værende i landet, forteller Henning. 

Tenkte du tanken på å bare være der nede?

 – Ja, det er en del klatrere som er der fortsatt. Hadde jeg hatt ett sted å bo i minst 15+ dager til da karantenen ble annonsert hadde jeg nok vurdert det. 
Var det vanskelig å komme seg hjem? 
 – For min egen del gikk hjemreisen uten problemer. Motorveien inn til Barcelona var åpen søndags kveld selv om alle avkjørsler til mindre byer langs veien var sperret av og hadde stasjonerte politibiler parkert. Framme ved flyplassen var det relativt dødt på kvelden og lite problem å sove i leiebilen. Da gitt at man ser bort ifra de vanlige problemene med å sove halvsittende i en liten leiebil, fram til han ene stakkaren som ikke hadde fått med seg at det var karantene møtte på jobb klokken sju med en veldig høylytt løvblåser.

Var det store smittevernstiltak på flyplassen? 

 – Nei overraskende lite. Det var noen få som gikk med munnbind, men de fleste oppførte seg helt vanlig både i Spania og Norge. Da jeg kom til Gardermoen var alle infoskilt og info på høyttaleren om korona. Det sto vakter i militæruniform rundt om, og noen hadde tømt taxfreen for øl. Ellers var det ikke noen merkbare tiltak å se.

Hvor er du nå da? 

 – Jeg hadde ikke noe bra alternativ i hjemkommunen så var heldig og fikk dispensasjon til å dra til en hytte på fjellet i nabokommunen, langt vekk fra folk. 

Tips til hvordan man kan tilbringe dagene i 14 dagers karantene? 

 – Tja, inne er det en fin mulighet til å gjøre alle de kjedelige tingene man har utsatt. Lese den boka man aldri får satt seg ned med, tøye og henge på fingerbrett. Vi får jo fortsatt gå tur, så en tur i marka (med avstand til andre selvsagt), for lete etter et crag/bulder eller bare å få litt luft er jo også fint, sier Henning.

Noen dager senere dro Philip Toney og Ingri Løseth hjem, og de har også vært i Spania siden 2.februar.   

Hvordan var de siste dagene i Spania nå? 

 – Vi har sittet i husarrest siden søndag, og om vi skulle dra på butikken så var det kun en fra hver husholdning som kunne gå inn. Du måtte vaske deg på henda før du gikk inn i butikken. Ellers har vi fått tid til å skrive på masteren da, påpeker Philip. 

Hvordan var reisen hjem fra Spania nå, noen dager etter at Henning dro? 

 – Det var ganske strenge tiltak på flyplassen i Spania, og politiet var der for å håndheve at folk faktisk sto med minst 1 meters avstand. Da vi kom til Norge virket det som om alt var glemt, og folk sto tett i tett i kø, sier Philip. 

Vi får håpe at det ikke blir like drastiske tiltak her til lands som i Spania, men det er en veldig urovekkende utvikling som påvirker alle.