Jeg skal ikke skrive om midtsommerfesten, de varme, men mystiske finnene, den fulle mannen som sa han elsket oss cirka hundre ganger ved frokostbordet, russerne i speedo badetruse, sommernatten, solen som nesten aldri gikk ned. Nei, det skal ikke være en sånn artikkel. Dette er en informasjonsartikkel om klatring i Finland.
Klatring er ikke det første man assosierer med Finland. Kanskje var det det som gjorde meg nysgjerrig. Jeg ville se noe nytt, dra et sted det var litt vanskelig å finne frem til, et sted jeg ikke hadde hørt om før, et sted der jeg ikke møtte halve klatre-Norge. Ikke noe galt med Kalymnos, Ton Sai, Fontainebleau, Céüse, det er kjempefint. Men man kan bli lei, plutselig lei. Derfor Finland.
«Midt i de dype skoger ligger en nasjonalpark som heter Repovesi. Ved bredden av en av nasjonalparkens innsjøer finner man en perle av en granittklippe: Olhava. Det er Finlands beste klippe, enkelt og greit.»
Jeg ville vite om de tusen sjøers land hadde mer å by på enn dype skoger. Altså, kan man klatre der? Svaret er ja. Midt i de dype skoger ligger en nasjonalpark som heter Repovesi. Ved bredden av en av nasjonalparkens innsjøer finner man en perle av en granittklippe: Olhava. Det er Finlands beste klippe, enkelt og greit.
TRYGGEST PÅ TOPPTAU: Ukjent klatrer svinger offwith-jammen på Eklipsi (6c). Foto: Line Tveter
For å ha sagt det med én gang: Dette er en trad-klippe. Det er et par sportsruter der, men de er veldig sporty boltet, så hvis man vil støte hardt på boltede ruter, er ikke Olhava stedet. Det er heller ikke stedet for å plukke harde grader på en enkel måte. Jeg vil si at graderingen er bohuslänsk. Men det er velsikret, og det er mange klassiskere på 5- og 6-tallet. I tillegg er det enkelt å sette opp topptau. Faktisk virket det mer vanlig å rigge topptau enn å lede på egne sikringer. Olhava-klippen reiser seg direkte fra innsjøen Olhavanlampi. Det er noe helt spesielt med å begynne nede ved vannet, klatre 40-50 meter i én taulengde, toppe ut klippen, for så å sitte der oppe og sikre andre-mann mens man speider ut over den endeløse skogen.
«For å ha sagt det med én gang: Dette er en trad-klippe. Det er et par sportsruter der, men de er veldig sporty boltet, så hvis man vil støte hardt på boltede ruter, er ikke Olhava stedet.»
Men hva med ankomsten til rutene når klippen går rett ned i vannet? Jo, det ligger en båt cirka 50 meter unna, ved campingen. Den ligger der for klatrernes skyld. For redningsformål, men også for transport til en bitteliten øy som ligger midt på klippen. Takk Gud for denne vesle øya. Der starter mange av de fineste linjene, og sikringen skjer fra øya, med sikrer boltet til bakken for å unngå ufrivillige bad hvis klatreren faller. De rutene man ikke kan komme til fra øya, kan man rappellere ned til. Det finnes også mange titalls ruter ved campingen, der man altså ikke trenger båt.
BROEN: Klatrer med artig hjelm på Kantti (6a+). Line Tveter på broen. Foto: Trine Hollerud Odden
Jeg skal ikke si så mye mer om klatringen. «Nydelig» holder. Det kryr av gode jammer. I tillegg åpenbarer det seg lister og krimper ved siden av rissene etter hvert som man beveger seg oppover. Alle rutene som starter fra øya anbefales. Bildene taler for seg selv.
Vi satt av to dager til å utforske Olhava. Den tredje dagen ville vi prøve et annet klatrefelt for å se hva som ellers fantes i Finland. Det passet også bedre logistisk å prøve en klippe med kortere anmarsj. Valget falt på Haukkakallio. Det er absolutt et bra felt med noen kjempefine linjer, men det kan ikke måle seg med Olhava. Haukkakallio ligger en times kjøring fra Helsinki, så hvis man bare har en dag til disposisjon, er det absolutt et sted man kan sjekke ut. Prøv i så fall linjene Nu Moon (7a+), Dragon (7b) og rutene mellom og i nærheten av disse to. Det finnes mange finfine svaruter på 5- og 6-tallet.
Vi var i Finland mens det var midtsommer. Det var 17. mai-stemning tre dager til ende. Berikende å få med seg og et yrende liv i hele Repovesi nasjonalpark. Det krydde av klatrere og campere fra Finland, Russland og Estland. Likevel slapp vi kø på rutene. Det gjaldt å være fleksibel som en seigmann ved rutevalg.Vel tilbake i Norge blir minnet om Olhava sterkere og sterkere. Stillheten i skogen, forfriskende bad, de ordknappe, men genuint interesserte og hjelpsomme finnene, den nydelige klatringen. Jeg tror faktisk jeg er litt forelsket i Finland.
Les også: Spansk granitt
KOS: Matlaging i campen. Foto: Toni Fohlin.
Olhava
Reise: Fly til Helsinki, lei bil, kjør to og en halv time til Repovesi nasjonalpark og Saarijärvi parkering («Tervarumpu» i Google Maps), gå tre kilometer på en bred skogsvei, og vips er du der. Ved parkeringen er det et oversiktskart over området, og langs skogsveien er det skiltet til «Olhava». Man kan også ta båttaxi og kutte ned et par kilometer på anmarsjen.
Fører: All tauklatring i Finland er samlet i én fører: Suomen Kalliokiipeilyreitit 2008. Den er ikke topp moderne, og i tillegg er den på finsk. Det kan derfor være greit å se litt på 27crags.com. Der er det bare å søke på «Olhava» eller «Haukkakallio».
Etikk: Siden Olhava er Finlands beste og mest populære klippe, er det en del lokal etikk. Før vi dro til Finland fikk vi informasjon fra Toni, som kjenner Olhava som sin egen bukselomme. Han ba meg skrive litt om den lokale etikken. Derfor:
Les infotavlen som står ved inngangen til klatrefeltet og følg reglene.
Båten kan brukes til transport til rutene, men må returneres til campingen og kan ikke reserveres.
Nesten alle boltede ruter er miksruter. Ta derfor alltid med et lite rack.
Mange av rutene er utfordrende. Gradene i føreren er riktige, 27crags.com kan være misvisende.
Dobbelt rack i små størrelser anbefales. På noen off with-ruter trenger man #4-6 camalots.
Et bad i innsjøen etter endt klatring er fantastisk, nærmest et obligatorisk Olhava-rituale.
Bo: Det er kjempefint å campe helt inne ved klippen. Der er det vann i en brønn, man kan bade i innsjøen og det er satt opp en slags gapahuk der man kan søke ly. Minuset er at campen er tre kilometer fra parkeringen. Vi bodde på et pussig campinghotell: Orilampi Cottage and Holiday Center. Det var nok Repovesis perle for 20 år siden, men har blitt nokså nedstøvet siden den gang. Da vi ankom, var det helt dødt, og vi trodde et øyeblikk at stedet var forlatt. Men så, under midtsommer, strømmet det til horder av festklare finner. Egentlig var det bare kult at campingen var sånn den var. Da fikk vi sett den delen av Finland også, og møtt finner av den landlige sorten. Fra Orilampi er det en liten halvtimes kjøring til parkeringen ved Tervarumpu.
Husk: Myggspray, myggspiral og annet myggut-styr. Det er en stor fordel med 80-meters tau eller dobbelttau.
I VANNET: Snakes on a boat. Foto: En hyggelig kar
Les også: Nevekamp i bratta
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel
